Plant nordisk!

Fra pryd til pøbel

Samtidig, på for eksempel Konglungen i Asker, som er et botanisk paradis med en rekke kalkrike, sjeldne arter (og med noen planter og trær som vokser bare her, som den sjeldne norske asalen), har den vanlige syrinen spredt seg i tette kjerr ned i hver minst sprekk i fjellet. Syrinen finnes nå flere viker og bukter i Oslofjorden, der vi ikke finner noe annet enn denne vanlige syrinen. Og da er den plutselig ikke en prydbusk lenger, men en pøbelbusk.

Det heter ikke lenger svartelista, forresten, men fremmedartslista. Poenget er at de innførte artene fortrenger våre sjeldne, nordiske planter. Så derfor har Miljødirektoratet for Klima- og miljødepartementet sendt ut endringer i forskrift om fremmede organismer på høring. Jeg har lest gjennom og uttalt meg, siden jeg har ansvar for undervisning av vegetasjon for landskapsarkitektstudentene på institutt for Urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

De skriver:

«Miljødirektoratet har vurdert planter på Artsdatabankens fremmedartsliste 2023 med hensyn på om det er hensiktsmessig og rimelig å forby dem. Miljødirektoratet har basert vurderingene på et kriteriesett der økologisk risiko avveies mot andre samfunnshensyn, og foreslår forbud for de planter der det vurderes som nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for naturen. Vurderingene er avgrenset til landlevende karplanter som ikke allerede er forbudt å innføre, omsette og utsette etter forskrift om fremmede organismer».

Forbud av innførsel, omsetting og utsetting av 97 nye karplanter

Jeg har gått gjennom og kommi med forslag til norske arter, hver eneste busk og tre, det skal komme forbud på. Egentlig er det ganske lett å finne erstatninger, siden det er så mange fine urter, busker og trær i skandinavisk natur. For eksempel havner den forhatte tujaen på svartelista, og den kan fint erstattes av vår ville barlind, som er på rødlista.

Når de ville plantene hentes inn fra naturen og dyrkes som prydplanter, svarer de med å bli ekstra vakre. Gjennom 50 år har nordiske gartnere og plantekjennere samla inn de aller beste plantene i eliteplantesystemet for nordisk klima. Se plantinor.no. Spesielt har svenskene vært ekstra grundige. Det er en stor fryd å gå inn på nettsidene til eplanta.se, på «Utförlig beskrivning», der planteportrettene er en blanding mellom vitenskap og poesi. 

Forbud av generiske planter importert fra tyske og hollandske planteskoler, som i dag kommer med tusenvis av trailere, vil kunne erstattes av ny produksjon av norske kortreiste planter, som vil gi økt omsetning for norske planteskoler. Det er viktig å etterspørre norske arter for å gi grunnlag for ny vekst i grøntanleggsbransjen, som på 40 år har krympa fra 150 planteskoler til 40. Norske planteskoler sørger på denne måten til at vi norske planter som en del av en nasjonal beredskapsplan med å ha tilpassa planter.

Ei ny tid nå

Bergen er rododendronenes by, mens Oslo kalles syrinenes by, slik at våre nasjonale hjerter svulmer. Tidene endrer seg, og dette er begrep fra århundra før oss. Nå er det klima- og arealkriser overalt. Tapet av naturmangfold er økende og får konsekvenser også for menneskene. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. Hva skjer på Vestlandet når klimaet blir enda mildere og rododendronene blir den nye sitkagrana ved at den fortrenger naturen, slik den har gjort det i Wales?

Vi må derfor tenke annerledes, og feire våre egne hjemmehørende planter. Det er dessuten FNs tiår for økosystemreparasjoner. Og syrinene i naturen på Konglungen bør definitivt fjernes, men de kan få stå som grønne kulturminner i byggesonen. Det er virkelig vakkert med de gamle, vridde syrintrærne i forhagene på Frogner i Oslo. Riksaksen med Karl Johans gate flankeres av lilla og fiolette syriner i Slottsbakken opp mot Det kongelig slott, malt av Munch allerede for 100 år siden.

I Klosterenga park i Oslo er det utelukkende brukt planter fra vår plantegeografi, som er læren om geografisk fordelingen av arter av planter på jorda. For Oslos vedkommende betyr dette lavlandet på Østlandet, Sørlandet og Vest-Sverige. Jeg er overraska hvor mange vakre planter vi har i den nordiske naturen, og som passer i parkene. Jeg er også overraska av hvor vakre tusenvis av sprakende gule bekkeblom og marianøkleblom framstår på Klosterenga. De står ikke tilbake for noen importerte planter, og de tåler dessuten den harde vinteren vi kan ha på Østlandet.

I stedet for syrin, har vi planta mye av en kultivar av den ville busken korsved som har fylte blomster – en snøballbusk, som finnene kaller «Pohjan Neito» eller «Frøken Norden». Den er minst like vakker som syrinen, og blomstrer akkurat nå.

Sånn skal vi jobbe i det 21. århundret: Vi skal hente inn og feire de ville, nordiske, historiefortellende plantene. Parkene skal fortelle ei historie om plantegeografi for å inkludere ei tusenårig natur- og kulturhistorie.