Meninger / Kommentar
Designens usynlige arv
Av Maisam Mahdi
Regjeringskvartalet blir en sikkerhetsborg med finslepne håndverksdetaljer som dekker over kulturminnene som ble ødelagt, skriver Ellen de Vibe.
Regjeringskvartalet blir en sikkerhetsborg med finslepne håndverksdetaljer som dekker over kulturminnene som ble ødelagt, skriver Ellen de Vibe.
Ellen de Vibe er sivilarkitekt MNAL og tidligere leder for PBE i Oslo.
Foto: Adam StirlingSiste søndagen i august stod mannen min og jeg sammen med mange tusen andre med gule roser i hendene som protesterte mot det rasistiske drapet på Tamima Nibras Juhar.
Hun ble tatt av dage på jobb for fellesskapet.
Statsministeren og andre framførte tydelig fordømmelse mot handlingen. Alle menneskene og rosene svøpte Youngstorget i gule farger. Stemningen var dempet, preget av håpløshet og sorg, men også av sinne. Med blikket vendt vestover så man hvordan det nye regjeringskvartalet troner tungt over Møllergata 19. Som en megastor stor kloss med fasaden utformet med et tungt rutenett av vinduer. Sorg uttrykt i frosne bygningsformer?
Under Oslos kulturnatt den 13. september åpnet Statsbygg opp 2. etasje, det såkalte «samhandlingsstrøket», i det nye og restaurerte regjeringskvartalet for allmennhetens befaring. Det er prisverdig. I regn som glitret i motlyset fra solen i Keysersgate stod mange hundre mennesker og ventet for å komme inn. Til sammen ventet vi 1,5 time.
Med litt kaos i billett- og køhåndtering ble vi sluppet inn i informasjonssenteret for byggeprosjektet. En reklamepreget film for prosjektet hadde hovedfokus på den tekniske gjennomføringen og byggingen. Den er imponerende, på samme måte som Statsbyggs gjennomføring av opera- og balletthuset i Bjørvika i sin tid var.
Selv om vi ikke hørte hva som ble sagt, og filmens teksting lå utenfor skjermen, så ble det tydelig at filmen løsrev byggeprosjektet for regjeringskvartalet fra prosessen etter terrorangrepet i 2011. Og fra utforskingen av ulike byplangrep for det nye kvartalet. Og ikke minst fra den meget konfliktfylte politiske prosessen og den sivile ulydighetsaksjonen som søkte å bevare Y-blokka.
Med unntak av å vise nedskjæringen av veggmuralene «Fiskerne» og «Måken» var Y-blokka helt usynliggjort. Kjersti Hembres og Anne Sophie Claussens meget grundige bok «Om kampen for bevaring av Y-blokka», har dokumentert den seksårige verne-kampen, men hvilken historiefordreining er det Statsbygg driver med når kanskje den største sivil ulydighetsaksjonen de siste 40 år ikke omtales?
Dette er ikke en objektiv arkitekturkritikk. I min tid som leder av Plan- og bygningsetaten søkte vi å bidra til vern av Y-blokka. Etter at jeg sluttet i etaten, deltok jeg under pandemien i 2020 i lenkeaksjon sammen med fire andre foran Y-blokka for å få bygningen bevart. Vi ble etterpå anholdt og satt på glattceller, men ble løslatt etter noen timer.
Under rettsforhandlinger bidro en anonym giver med 1 million kroner i støtte til arbeidet for vern av Y-blokka. Dette var en prosess som hverken Jens Stoltenberg eller, særlig Erna Solberg, hadde mot til å ta tak i da den skjedde. Det ble den verste rivesaken av et fredningsklar bygg i vår tid, noe også Raymond Johansen, tidligere AP-byrådsleder i Oslo, erkjente var et feilgrep i ettertid.
Jeg opplever at Opera-bygget, estetisk sett, er et mer menneskelig bygg en A-blokka, selv om også det er utformet med harde flater, skriver Ellen de Vibe.
Foto: privatGitt denne forhistorien, hvilket inntrykk sitter jeg så igjen med etter befaringen? Det omfattende prosjektet som nå ferdigstilles på tid og til en pris på 23 milliarder kroner (1 milliard under kostnadsrammen, men unntatt kostnaden for sikringskjelleren og Ring 1-senkingen) vil fra neste halvår huse 2000 av de 4100 arbeidsplassene som kommer i Regjeringskvartalet.
Statsbyggs prosjektleder, Yard Bringedal, med tydelig Odda-dialekt, guidet oss med ro og stolthet gjennom prosjektet og fortalte hvordan de mange hundre håndverkerne som har bidratt i prosjektet har vært lette å be om å bidra. Et inntrykk av at hele Norge, både i materialbruk, produksjon og menneskelig arbeidsinnsats, har bidratt var tydelig.
Men hva formidler det bygde resultatet? Med alle forbehold siden byggegjerdene ikke er fjernet og bygulvet, særlig parken på nordsiden av komplekset, ikke er ferdigstilt og tatt i bruk (vi vet heller ikke når det vil skje). Og med forbehold om at vi heller ikke så det 50 meter høye pyramiderommet med hovedatkomsten med kunstnerisk utsmykning av den kvinnelige, samiske kunstneren Outi Pieskis, har jeg følgende refleksjon: Det arkitektoniske grepet med «samhandlingsstrøket» kan utvilsomt kunne fungere godt for de ansatte i regjeringsapparatet. Det er et effektivt sikkerhetstiltak, slik også resten av bygget er.
Men samhandlingsstrøket vil også redusere bylivet på bakkeplan siden all fotgjengerferdsel fra de vel 4000 ansatte trolig vil skje hevet over byens ordinære, demokratiske bygulv. Dette stilte vi i PBE også spørsmål ved da reguleringsplanen for Regjeringskvartalet var under utarbeiding. Den nye A-blokka fremstår kald og skarp, forsterket av plasseringen trukket ut mot Akersgata og med sin spissformede fasade. Selv om Høyblokka er en meter eller to høyere, dominerer derfor A-blokka byrommet på bekostning av Høyblokka.
Selve fasadeutformingen, med sine kostbare, rektangulært ruteinndelte glassfasader, forsterker også dette inntrykket. Jeg ser at 1. etg er utformet for å samspille estetisk med 1. etg i Høyblokka, men er usikker på om dette vil fungere i praksis fordi glassvolumet over blir tungt sammenlignet med Høyblokkas dempede utforming.
Jeg opplever at Opera-bygget, estetisk sett, er et mer menneskelig bygg en A-blokka, selv om også det er utformet med harde flater.
Innvendig er Høyblokka forbilledlig restaurert i henhold til gode bevaringsprinsipper. Det skulle jo bare mangle siden bygget var klart for fredning sommeren 2011. Erling Viksjøes fargepallett er brukt i interiør og møbler, og opprinnelige lysarmaturer er produsert på ny hos Hadeland glassverk. A-blokkas etasjehøyde i «samhandlingsstrøket» er styrt av høyden på «Fiskerne» som er plassert over bakinngangen mot Grubbegata. Det gir etasjen derfor en nesten overdreven høyde.
De innvendige betongveggene fremstår noen steder kalde. Dette motvirkes i en viss grad av himlingsspiler i bjørk fra Nordmarka, men ikke tilstrekkelig fordi du som hovedregel ser rett opp i den hvite himlingen over.
Kantineområdet har en håndverksmessig vakkert utformet avlastningsbenk som glir over i trappegelenderet ned til 1. etg. Her demonstrerer Risør båtbyggeri hvordan også trearbeider er kunsthåndverk.
Sammen med det omfattende kunstprogrammet vil mange spennende kunstverk kunne oppleves etter hvert som anlegget ferdigstilles. Bygget har et meget komplisert teknisk og sikkerhetsmessig opplegg som vil forbygge fremtidige terrorangrep, slik vi i vår utrygge verden vil trenge. La oss håpe at angrepene 22. juli og det på Tamima aldri vil skje igjen.
Statsbygg vet og kan å bygge solide og holdbare prosjekter. Når jeg en mørk septemberkveld forlater A-blokka har jeg likevel fortsatt en fornemmelse av at Statsbygg sviktet i sin rådgivning i 2013 om at Y-blokka kunne rives.
Jeg får også en følelse av at noen av grepene som er gjort, slik som den 50 høye inngangshallen med stor utsmykning mot Akersgata og «Fiskerne» sin styring av høyden på samhandlingsstrøket er en form for reparasjon av, eller kall det avlat for, det vi tapte i denne prosessen.
Meninger / Kommentar
Av Maisam Mahdi
Meninger / Kommentar
Av Hanna Geiran
Meninger / Kommentar
Av Rainer Stange
Meninger / Kommentar
Av Kyrre Sundal
Meninger / Kommentar
Av Ida Messel
Meninger / Kommentar
Av Elin Delmar