Tenk om Nidarosdomen blir lagt i grus

Kulturarv er ikke bare noe vi skal beundre – det er noe vi må kjempe for, skriver Maisam Mahdi.

Av Maisam Mahdi

Kulturarv er ikke bare noe vi skal beundre – det er noe vi må kjempe for, skriver Maisam Mahdi.

Av Maisam Mahdi

Maisam Mahdi er interiørarkitekt og møbeldesigner i Arkitektskap, og del av Arkitekturs faste spaltistkorps.

Foto: Gitte Paulsbo

Tenk deg å miste en uerstattelig del av vår historie. En forbindelse til hvem vi er, hvor vi kommer fra. Det er det som skjer dersom kulturarvsteder som Nidarosdomen hadde møtt konfliktens krutt.

Kulturarv er mye mer enn gamle bygninger og kunstverk, det er selve sjelen til et samfunn. Det er sporene etter liv som har vært levd, historier som er blitt fortalt, og identiteter som har formet generasjoner.

Hva skjer når kulturarv utslettes? Når historiske steder bombes til ruiner, som vi nå ser i Gaza, har sett i Irak, Syria, Yemen, og mange andre land, mister vi ikke bare fysiske strukturer – vi mister menneskers historie, deres røtter og fremtidige generasjoners mulighet til å forstå hvem de er.

Flere ikoniske kulturminner i Gaza, som Al-Omari-moskeen og St. Porfyrios-kirken, er blitt rammet av krigen. Dette er ikke bare tap for Gaza – det er tap for oss alle. Disse stedene representerer et felleskap av historier som binder oss sammen som mennesker, på tvers av grenser og generasjoner. Når de forsvinner, forsvinner også en del av oss.

Hvorfor betyr dette noe for oss? Fordi kulturarv handler om identitet. Det handler om å vite hvor vi kommer fra og hva som har formet oss. Når vi mister disse stedene, mister vi muligheten til å lære, til å forstå, og til å se oss selv i andres historie. Men hvordan bør vi som arkitekter, kunstnere og kulturvernere stå i en nøkkelposisjon til å gjøre en forskjell?

Det er for lettvint å si at verktøy som 3D-skanning og digital arkivering kan sikre at historien dokumenteres, selv når ruinene raser. Internasjonale initiativer som UNESCOs verdensarvprogram er viktige, men det krever at vi som samfunn løfter dette opp som en prioritet. Det er vondt at menneskeliv går tapt, og historien har vist oss lange konflikter som flater ut områder.

Dette er ikke bare Gaza sitt problem. Når kulturarv som Nidarosdomen eller og St. Porfyrios-kirken blir truet, står vi ikke bare overfor tapet av et historisk sted, vi mister bindeleddet mellom fortid og fremtid. Hvis vi ikke snakker høyt om dette nå, hvordan skal vi forklare for fremtidige generasjoner at vi lot historien viskes ut uten å løfte en finger?

Kulturarv er ikke bare noe vi skal beundre – det er noe vi må kjempe for. For i denne kampen ligger vår kollektive identitet, vår felles historie, og vår fremtid.