– Vi slår et slag for at vi begynner å bry oss om de hyttene vi har, skriver Hanna Geiran

Hytte ble folkehelse for vanlige folk

Med fritid og ferie kom det nye aktiviteter, og kysten var et område som tiltrakk seg mange feriegjester. Fra mellomkrigstiden og fremover fikk kysten nærmest en hytteboom. Mot slutten av 1960-tallet ble det bygget opp mot 15 000 hytter årlig, og mange av disse lå ved sjøen 

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen mente at hyttelivet var folkehelse, og i 1972 tok han til orde for at alle som ønsket burde kunne ha en hytte. Han begrunnet dette med viktigheten av å kunne «koble av fra maset i byen». 

Gerhardsens kongstanke om en hytte til alle var en ambisjon med sus i, men som kan kalles valgflesk i dag. Men antallet hytter har økt kraftig. I følge SSB fantes det i 2019 cirka 93 000 fritidsboliger i strandsonen i Norge. Om vi regner med hytter som tilhører kystens kulturmiljø, men som ligger utenfor strandsonen, er tallet betydelig høyere.

Hyttene er derfor en historie om både det helt private og et kulturelt fenomen for de mange.

Norsk modernisme ble særlig synlig gjennom hyttebyggeriet

Det gryende ferielivet fra 1920-tallet trengte hytter. Arkitektkonkurransen "Småhus" ble arrangert i 1930, og programmet var å komme med forslag til "skjærgårdsstuer". Resultatet ble en serie enkle, rimelige hytter i tidens moderne, funksjonalistiske stil.

Likevel: De fleste hyttene fra trettitallet var ikke tegnet av arkitekter – det var selvbyggere som reiste de fleste hyttene. På tross av dette fikk funksjonalismen stor påvirkning på utformingen av hyttene langs kysten, og var toneangivende til frem på 1960-tallet.

At funksjonalismen så tidlig og sterkt påvirket utformingen av hyttene langs kysten, kan delvis henge sammen med at vi ikke hadde en tradisjon for hvordan kysthytter burde se ut.

Hytte = eksperimentbyggeri

Kanskje derfor ble hyttebyggeriet gjenstand for omfattende eksperimentering, med utprøving av løsninger som senere er ført videre i boligarkitekturen. Dette gjelder både form og materialer, og det gjør at hyttene i mange tilfeller viser de første eksemplene på det som senere ble sentrale utviklingstrekk i norsk arkitektur.

For eksempel vet vi at regjeringskvartalets arkitekt Erling Viksjø eksperimenterte med ulike uttrykk i betong på sin egen hytte.

Og han var ikke alene: Flere arkitekter har gjennom sine egne hytter videreutviklet formuttrykket som preger deres arkitektur. Reiulf Ramstad har sagt om hytta i Pappenhavn på Hvaler at «på mange måter markerte denne hytta starten på alt».

I nord har vi flere hytter som er virkelige arkitektoniske perler, og som har satt sitt preg på den forståelsen av estetikk vi har i dag. Et sentralt eksempel er tidligere NAL-president Gisle Løkkens (70° nord) hytte i Skarsfjord i Troms – en  svevende boks med limt glass, uten bæring eller karmer som forstyrrer utsikten.

Kulturmiljøforvaltningen har vært opptatt av hytter før, men ikke nok. Den første hytta som ble fredet i Norge var arkitektur Knut Knutsens hytte i Portør, som en del av Riksantikvarens prosjekt knyttet til det tyende århundrets arkitektur. Knutsens hytte må også i høyeste grad betegnes som et eksperiment.

Hytta ble en viktig referanse for unge arkitekter og fikk stor betydning for tenkningen om en organisk arkitektur. Det ble også Lund Hagems hytte på Mågerø, der kongeparet var oppdragsgiverne.

Norge i naturstein, tre og glass

Internasjonalt har det norske hyttebyggeriet stor appell, og flere norske arkitekter er blitt internasjonalt publisert gjennom sine hytter. Vi hos Riksantikvaren mener at det også er mange kommuner som i mye større grad bør være stolte av den hyttearkitekturen som finnes hos dem: Fra den luksuriøse sprengkraften i Lund Hagems hytte på Lyngholmen med dens langstrakte betongtak, til Wenche Selmers nærmest typetegnede koloni av hytter noen fiskesprett unna.

I Vestfold ser vi spennende modernistiske hyttefelt der tegl og tre møter svaberg, og i Agder har vi Carl Viggo Hølmebakks naturtilpassede hytte i Risør – og mange, mange flere. 

Med bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø vil Riksantikvaren oppfordre alle norske kommuner til å se på hvilke historier som er knyttet til ferie og fritidskulturen i sin region. Dette er en historie det er verdt å ta vare på, formidle og bygge videre på de kvaliteter som ligger i hyttebyggeriet.