Meninger / Leder
– Er tareskoger, krabbehoteller og yngleplasser for torsk noe våre fagfelt skal ta på seg?
Av Gaute Brochmann, redaktør
Bladet du holder i hendene er den første utgaven av Arkitektur. Dette er en videreføring av NALs stolte tidsskrifter Arkitektur N (Byggekunst) og Arkitektnytt, publikasjoner med en historikk som strekker seg over hundre år tilbake i tid.
Målet med sammenslåingen er å bli bedre på alt. Vi skal lage et morsommere, grundigere og mer utfordrende tidsskrift på papir. Og vi skal lage en nettside som er mer aktuell, får frem flere stemmer og når ut bredere enn tidligere.
For verden er som kjent i endring. Derfor må vi også endre oss. Og hvilken bedre måte å illustrere samfunnets skiftende stemninger på, enn å la førsteutgaven handle om Arkitekturopprøret.
Det vil si: Først var vi redde for at vi var for sent ute. Var dette opprøret kanskje et forbigående spetakkel? Som Bompengeaksjonen. En boble blåser seg opp bare for å sprekke og forsvinne?
Når jeg skriver dette i slutten av januar 2023, er det mye som tyder på at det ikke er tilfelle. Tvert imot ser det ut til at opprøret vil bidra til å endre arkitekturen vår på permanent basis.
Man kan jo alltid spørre seg om skiftet fra et modernistisk tenkesett til … noe annet har pågått lenge. Og at det ville fortsatt uansett. Det tror jeg helt sikkert. Men at Arkitekturopprøret har akselerert utviklingen og gitt den form og retning, er jeg ikke i tvil om.
Mitt inntrykk er at norske arkitekter er delte i holdningene til både opprøret og utviklingen det representerer. Derfor deler vi også bladet i to, slik at det kan leses fra begge sider. Du velger selv om inngangen til tematikken er via Arkitekturopprørets foretrukne prosjekter. Eller gjennom god arkitektur som opprøret er mindre begeistret for.
Og så møtes vi jo alle på midten, uansett om vi velger å lese fra den ene eller andre siden.