Da poesi ble viktigere enn politikk

I en diskusjon i redaksjonen tidligere i høst, kom følgende spørsmål opp:

Er det noen sammenheng mellom den nordisk modernismen til Sverre Fehn på den ene siden og 2000-tallets kommersielle bolig- og næringsbygg på den andre?

Tilsynelatende er jo svaret et rungende nei. Fehn og hans etterfølgere tegnet unike, individuelle bygninger med fokus på materialer og detaljering. Store, kommersielle byggeprosjekter kritiseres med rette for å være alt annet enn dette: Generiske, industrialiserte og sjelløse. 

Men samtidig er kontrasten mellom disse verdenene et talende bevis på hvor Fehn (og mange av hans samtidige) førte oss. De holdt poesi høyere enn politikk. Det individuelle over det kollektive. Kunsten over hverdagen. Arkitektur som noe opphøyd er en vakker tanke. Men å se faget på denne måten, er synonymt med å abdisere fra en ordinær byggebransje som hverken har mandat eller noen praktisk mulighet til å leve opp til et slik ideal.

Dette er en av mange grunner til at vi må diskutere 100-års jubileet til 1900-tallets mest innflytelsesrike norske arkitekt. Og i denne utgaven gjør vi det på to måter:

Arkitekthøyskolen i Oslo arrangerte høsten 2024 et Fehn-symposium. Målet var å oppdage ukjente sider ved Fehn, og et utvalg av de tekstene som ble produsert i den forbindelse, gjengis her.

Men vi tar også steget ut av det akademiske og bruker både tekst og fotografi for å gå løs på Fehn og hedre ham ved å bruke hans livsverk som inngang til en modernismekritikk på arkitekturfagets egne premisser.

Vi ønsker deg også velkommen til slippfest 15. januar, på Byens tak i Oslo.