Meninger / Leder
– Er tareskoger, krabbehoteller og yngleplasser for torsk noe våre fagfelt skal ta på seg?
Av Gaute Brochmann, redaktør
I 2020 skrev jeg en bok som het De digitale prøvekaninene. Den var en kritisk undersøkelse av digitaliseringen av norsk skole. Hovedkonklusjonen var at det var et forbausende stort misforhold mellom forventede resultater og reell effekt.
Det finnes mange mennesker med en tilnærmet religiøs tro på ny teknologi som en frigjørende kraft i seg selv. Denne disposisjonen underbygges og næres av en teknologibransje som i sitt innerste vesen er rigget for at det er bedre å ta feil nittini av hundre ganger enn å gå glipp av det neste store.
Denne mekanismen ble tydelig i arbeidet med digitale læremidler i norske skole. Og den ble synliggjort i arbeidet med denne utgaven, som sprang ut av det siste årets glødende interesse for kunstig intelligens, ikke bare i arkitekturen, men i samfunnet som sådan.
Nettopp derfor ønsket vi å lage en utgave som handlet om digitale verktøy. Ikke for å kaste oss på en bølge av entusiaster som snakker om kunstig intelligens uten å ha noe begrep om hva det egentlig er eller hva vi kan bruke det til. Men tvert imot ta et langt steg tilbake og gjøre en edruelig redegjørelse av de siste 50 årenes digitalisering av norske arkitektkontorer.
Disse bestrebelsene fulgte særlig to spor: Det ene handler om hvordan kontordriften og bransjekrav har endret seg i takt med at arkitekter kan utføre en del arbeidsoppgaver raskere enn tidligere. Det andre sporet er hvordan de digitale tegneverktøyene har endret arkitekturen. På forsiden har vi et bilde av en KI-generert bygning. Lagt i brukergrensesnittet til et osialt medium. Presentert innenfor formatet til en smarttelefon.
Nettopp slik ser majoriteten av både arkitekter og andre på ny arkitektur i dag. Gjennom tre digitale nivåer: Digitale tegneprogram, digitale delingstjenester og digitale skjermer. Der den siste utviklingen innen det som med et samlebegrep kalles kunstig intelligens akkurat nå er den siste omdreiningen.
Hva har dette gjort med faget vårt? Det undersøker vi i denne utgaven av Arkitektur.