Vi og våre nærmeste

Hovedoppgaven til Arkitektur er å vise fram norsk arkitektur. I denne utgaven (1/25) gjør vi ikke det. Husene er hverken tegnet av norske arkitekter eller bygget i Norge. I stedet er det nye nummeret i sin helhet viet våre to nærmeste naboer Sverige og Danmark. Og Island, siden det plutselig viste seg at deres nye kulturminister er en AHO-utdannet arkitekt. 

Da vi planla bladet høsten 2024, var grunnen til denne prioriteringen ganske prosaisk: Vi står overfor en rekke utfordringer knyttet til faget vårt som vi prøver å forstå og håndtere lokalt her i Norge: bærekraft, arkitekturpolitikk, rammevilkår i byggebransjen, arkitekturopprør, lavkonjunktur, regelverk, anskaffelser og så videre.

I denne situasjonen sitter vi lett fast i de samme tankebanene, og vi har mye å lære fra naboene våre. Situasjonene deres er lik vår, men ikke identisk. De samme problemstillingene møtes på litt andre måter, både som samfunnsmessig tilnærming og konkrete byggeprosjekter.

Vi fikk derfor redaktørene i våre søstertidsskrifter til å komme med inngående stemningsrapporter fra de respektive landene. Sammen med en rekke utvalgte prosjekter, reportasjer og intervjuer, forteller de historier som bidrar til å sette vår egen arkitektur inn i en større sammenheng.

Samtidig ble bakteppet for tanker rundt det nordiske mer alvorlig underveis i arbeidet med denne tematikken. 2025 startet med at president Donald Trump ville tvinge frem en amerikansk overtagelse av Grønland. Sett i sammenheng med mangeårig russisk krigføring i Ukraina, stiller dette oss i en situasjon med økt usikkerhet både mot øst og vest.

Frem til nå har spørsmålet om en felles nordisk arkitektur mest vært av akademisk interesse. I dagens situasjon handler det ikke så mye om kulturelle likheter, som om forståelsen av en identitet og et sett verdier vi er parat til å stå skulder mot skulder for å kjempe for.

Det å forstå nabolandene våre og søke seg tettere på dem har aldri vært viktigere. De er jo bokstavelig talt våre nærmeste.