Over én million arter står i fare for å forsvinne. Samtidig er mer enn halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt direkte avhengig av naturen. Løsningen ligger i å sette prislapp på naturen, ifølge en ny rapport fra Sweco.

I den nye rapporten peker selskapet på fem trender som kan styrke naturen innen 2030. 

– Behovet for å stanse tapet av naturmangfold former både forretningsmodeller, investeringer og byutvikling. Rapporten viser hvordan aktører i ulike sektorer allerede er i gang, og hva som skal til for å forsterke innsatsen, sier Merete Saugestad, bærekraftsdirektør i Sweco Norge i en pressemelding.

På klimatoppmøtet COP16 ble verdens land enige om å mobilisere 200 milliarder dollar årlig for å beskytte naturen. Natur er infrastruktur, den gir oss mat, vann, råvarer, flomvern og karbonlagring, og i land som Norge er naturen en del av vår kultur og selvforståelse, mener Sweco. Likevel skårer Norge lavt når det gjelder vern av natur.

– Vi er stolte av den flotte naturen vi har i Norge. Vi går på tur, bor tett på marka og tilbringer ferien i fjellet eller ved sjøen. Naturen er en del av hvem vi er. Samtidig verner vi bare fem prosent av havområdene våre, noe som er lavest i Norden. Denne ubalansen mellom verdiene vi har og valgene vi tar, er en utfordring vi må ta på alvor, sier Saugestad. 

Swecos Urban Insight-rapport peker på fem trender som former Europas arbeid med naturmangfold:

Natur som forretningsstrategi
Tap av biologisk mangfold regnes i økende grad som en finansiell risiko. Banker, investorer og selskaper vurderer hvordan naturhensyn påvirker verdikjeder og investeringsvalg. EUs bærekraftreguleringer driver frem større åpenhet og rapportering.

Natur som valuta 
Flere europeiske land etablerer markeder for naturkreditter, der naturtap må kompenseres gjennom restaurering av natur andre steder. I Nederland har Sweco utviklet en valuta for økosystemtjenester, som tallfester naturverdier.

Natur som forsvar 
Gjenoppretting av ødelagte elver, våtmarker og skoger beskytter både arter og mennesker. Slike tiltak reduserer flomfare, binder karbon og styrker naturens motstandskraft mot klimaendringer. Restaurering får økt politisk og finansiell støtte i hele Europa.

Byer som biotoper 
I takt med at byene tettes, vokser også behovet for blågrønne løsninger. Naturen trekkes tilbake inn i urbane strukturer, med grønne tak, åpne elver og naturbaserte løsninger for overvann og varme. EUs nye naturrestaureringslov gir dette arbeidet fart.

Teknologi som naturvern
Digitalisering og kunstig intelligens endrer hvordan vi forstår og overvåker naturen. Satellittdata, sensorer, lydopptak og digitale kart gjør det mulig å fange opp endringer i naturmangfold i sanntid. Dette gir grunnlag for bedre beslutninger og mer presise tiltak.