Bitringsnatten Tuddal

I Tuddal har vi hatt gode oppdragsgivere. Helt fra starten av ønsket vi å utfordre de moderne konvensjonene for bygging i fjellet. Lavt miljøavtrykk, men likevel akseptabel komfort og brukbarhet har vært førende premiss.

De fleste moderne hytteområder har grunnleggende krav til infrastruktur og veier, samt at mange har krav om å tilkobles vann- og avløpssystem. Det var også tilfelle i Tuddal, men det var likevel et fornuftig planlagt tomteområde med enkeltstående hytter, med plass mellom hver enkelt tomt og en grusvei lagt over terreng fram til hyttene.

Det er et godt eksempel til etterfølgelse for hvordan hyttefelt burde planlegges i sårbart landskap.

Hytta har en målbar grunnflate på 70 kvm, med to hemser som akkurat er høye nok til å være bruksareal, men ikke innenfor de formelle målereglene og derfor eller ikke del av det offisielle målbare arealet. Hemsene er likevel såpass romslige at de kan huse en familie hver.

Bygget står på tynne stålsøyler hevet over terrenget, akkurat som de gamle stabburene. Stolpene bærer et gulv av slanke og hjemmelagede massivtrekonstruksjoner av malmfuru fra et lokalt sagbruk, og restene av et 250 år gammelt høystabbur, som også er hovedbæring for hemsene og taket. Det gamle stabburet skulle egentlig rives og brennes, men ble demontert og fraktet til byggeplassen.

Råteskadene i de gamle tømmerkonstruksjonene ble reparert av lokale laftehåndverkere og deretter satt opp rett på massivtreplaten. Det gamle høystabburet er delt i to høyder og plassert hhv syd og nord på flaten. Den nordlige kjernen inneholder soverom + hems, og den sydlige rommer kjøkken, entré, bad og hems. Tre store utskårne limtrebjelker bærer et stort tak av tynne, men svært sterke hjemmelagde massivtre-elementer.

Første etasje er kledd med isolerglass og malmfurulister med en spalt mellom tømmerveggene og ytterhuden på 60 cm. «Dobbeltfasaden» fungerer som halvklimatisert sone for lagring av skiutstyr og annet, samt at arealet kan brukes aktivt til å regulere temperaturen innvendig og redusere nødvendig areal for oppvarming – spesielt i tiden hytta ikke er i bruk.

Målet er at hytta skal være mer eller mindre selvforsynt med varmeenergi når den ikke er i bruk, slik at innetemperaturen aldri er under null grader.

Mellomrommet mellom de to separate tømmerkonstruksjonene er hyttas sentrale oppholdsrom. Det er soverom mot nord og entré/vaskemaskin, enkelt kjøkken og lite bad i det andre. På hver hems er det romslige sovemuligheter og lagring. Til sammen er det plass til åtte til 12 gjester.

Tomta er oppmålt med cm-presisjon, hvor alle trær og landskapsformasjoner ble dokumentert for å finne den beste plassen med behov for minst mulig terrenginngrep. 18 massive stålstolper er boret fast i fjellet, og representerer det eneste inngrepet i terrenget under hytta. Vann og avløp er gravd ned i en smal kulvert over fjellet, men under jorda og er isolert mot kulde.

Mot øst ligger gulvet i hytta nesten på terreng, men er likevel god beskyttet av det store takutstikket. Stua har utsikt opp mot viddene mot øst forbi en stor, vakker stein fra siste istid utenfor stuevinduet. Den har ligget i ro og har på et tidspunkt sprukket og lagt seg ut i terrenget som en åpen tulipan. 

Mot vest titter hytta akkurat over toppene på krokbjørkene nedenfor. Mot nord ligger de majestetiske, grønnkledde Gaustaknærne, med Gaustatoppen rett bak. Mot syd er det fantastisk utsikt utover fjellområdene i indre Telemark.

Hytta har enkel standard. Massivtreelementene fungerer både som konstruksjon og ferdig overflate og kompletterer det værbitte tømmeret. Innredningene og dørene er enten laget hos en lokal snekker eller er ombruk. To familier som bor i forskjellige deler av Østlandet bruker hytta.