Aktuelt / Arkitektur
AHO vil snakke om Sverre Fehn, bare ikke akkurat nå
At Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) avlyser Sverre Fehn-kritisk arrangement handler ikke om berøringsangst, mener rektor. – Men i en kritisk debatt må vi også sette den riktige ramme, sier Irene Alma Lønne.
At Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) avlyser Sverre Fehn-kritisk arrangement handler ikke om berøringsangst, mener rektor. – Men i en kritisk debatt må vi også sette den riktige ramme, sier Irene Alma Lønne.
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) avlyste i går et planlagt arrangement i forbindelse med hundreårsjubileet til Sverre Fehn. Arrangementet var et samarbeid med Arkitektur og skulle markere lanseringen av et eget temanummer dedikert Fehn.
Ifølge Gaute Brochmann, Arkitekturs redaktør, skjer avlysningen i utgangspunktet av praktiske årsaker, men også fordi et debattarrangement med tittel «Sverre Fehn 100 år – og gått ut på dato?», ikke var noe skolen ønsket seg.
«Å diskutere Fehn som noe annet enn «koseprat» ble for belastende. Dette kunne ikke AHO ta eierskap til», skiver Brochmann i kommentaren «Ingen vil snakke om Sverre», om avlysningen av arrangementet som hadde flere hundre påmeldte.
Kanskje til neste år
Rektor ved AHO, Irene Alma Lønne, bedyrer at det var praktiske årsaker som hovedsakelig gjorde at de måtte avlyse under én uke før debatten skulle finne sted.
– Jeg forstår godt at Brochmann legger sammen opplevelser både med oss og Nasjonalmuseet, og da tenker at «ingen vil snakke kritisk om Fehn». Det skjønner jeg er irriterende, men det er altså ikke et uttrykk for at vi vil begrense kritiske debatter om Fehn. Vi mener arkitektur må diskuteres på forskjellige måter – også kritiske debatter om Sverre Fehn.
– Her var det et arrangement, planlagt i god tid, med flere hundre interesserte. Kunne man ikke da tenkt at AHO tok ansvar og fikk det til likevel, i stedet for å avlyse seks dager før? Det virker litt uprofesjonelt?
– Det kan du kanskje si, men dette er altså det mest travle tidspunktet vi har på skolen. Det er årsaken. Samtidig har vi ikke avlyst debatten om Fehn for evig og alltid. Kanske vi kan ta dette opp igjen etter nyttår. Neste år feirer AHO 80-årsjubileum og der kan vi diskutere skolens arv på flere måter – også med et kritisk blikk.
– Men når et arrangement har vær planlagt i så lang tid, og skolens egne institutter og avdelinger har vært involvert i både innhold og kommunikasjon utad av arrangementet, er det vel ikke noen nye praktikaliteter som man ikke har visst om på forhånd?
– Her kjenner jeg ikke alle detaljene men det var optimistisk å skulle arrangere noe på dette tidspunktet, som er noe av det travleste for oss og noe nær umulig for oss å få til endringer i siste øyeblikk.
– Men du er jo «sjefen for det hele» som det heter på dansk?
– Ikke sant, men jeg støtter beslutningen om at vi avlyser noe som blir vanskelig å få til akkurat nå.
Ikke den riktige ramme
Diskusjonen Lønne har vært involvert i, med resten av staben på AHO, er om de ønsker kritiske debatter om Sverre Fehn eller ikke. Og det klare svaret fra henne og andre ved skolen, er at det ønskes.
– Det er ikke viljen til kritisk debatt det handler om, men en kritisk debatt kan fasiliteres på mange ulike måter. I en kritisk debatt må vi også sette den riktige ramme. Jeg tror det var noe med rammen her som ikke var helt falt på plass. Man må ha en god ramme rundt en sånn debatt. Det jeg leser fra Gaute er at alle dører var lukket for kritisk debatt, den frustrasjonen forstår jeg, men det er ikke slik at alle dører er lukket.
Lønne viser til at det er gjort mye arbeid rundt Sverre Fehn-jubileet ved skolen, med en utstilling hvor kursen har vært å se på Fehns arbeid ved skolen, hva han gjorde som rektor og professor og et symposium med fokus på Fehns internasjonale nettverk og samarbeid med samtidens arkitekter. Bakgrunnsmateriale er skapt med utgangspunkt i forskning og faglig arbeid fra ansatte og studenter.
– Så er det korrekt at AHO har hatt et akademiske blikk på Fehn. Da blir det som Brochmann skriver, et akademisk opplegg, og det var også meningen, sier hun.
– Men er det ikke også viktig å løfte Fehn-samtalen opp på et større plan – både kritisk og journalistisk?
– Den kritiske diskurs rundt Fehn, sett i forhold til nåtiden, er det vi ikke har jobbet med. Men vi har har snakket om at kanskje trenger en diskusjon om hva slags arv vi som skole har etter Fehn. Vi snakket om et slikt kritisk nåtidsblikk på Fehn helt i starten av planleggingen, men fikk ikke tid til at få denne vinkling med i vår feiring.
Kan ikke instruere ansatte
– Det var vel nettopp det et slikt arrangement skulle hjelpe dere med. Brochmann hevder at det var tittelen på arrangementet, «Sverre Fehn 100 år – og gått ut på dato?», som var det skolen ikke ønsket. Dere ville ikke ha noe annet enn «koseprat», noe annet ble for belastende for AHO å kunne ta eierskap til. Hva tenker du om det?
– Vi ønsker velkommen kritiske debatter, men rammene rundt skal vi også være med å sette. Når noen har uttalt dette, så er det greit for meg at de velger å ikke stille. Jeg kan ikke som rektor kreve at de stiller opp på ting de ikke ønsker å være en del av. Men som skole ønsker vi kritisk debatt, hvordan vi gjør det må være opp til oss, sammen med dere eller andre. Jeg opplever AHO som en institusjon som har og bør ha og som hilser kritiske debatter velkommen.
– Ideen her var vel å skape en litt interessant og spisset debatt hvor noen fra AHO kunne forsvare Sverre Fehn i en litt uhøytidelig ramme. Man skulle vel kanskje tro at det på hele skolen kunne være noen som ville elske å ta den rollen?
– Og det tror jeg vi kunne, men det her vi igjen lander i at det også var praktiske grunner til at vi ikke kunne finne den personen på dette tidspunktet. Igjen: Det handler ikke om vilje, men om timing.
– Våger kanskje ikke
– Redaktøren skriver at han opplever at både Nasjonalmuseet Arkitektur og AHO, på ulikt vis, frasier seg muligheten til å sette dagsorden i viktige debatter for faget. Han skriver om en «reell berøringsangst i forhold den praktiske virkeligheten vi arkitekter agerer i. Man vil ikke ut i ubehagelige debatter. Man vegrer seg for å utfordre de faglige normene». Kjenner du deg igjen i denne kritikken?
– Jeg er enig med Brochmann i at det er ergerlig, dersom det kun er Arkitekturopprøret som tør å være kritiske. Den diskusjonen kjenner jeg også fra Danmark. Jeg vet ikke om det også gjør seg gjeldende på AHO men mange som jobber her, jobber også i bransjen, og kanskje påvirker det viljen til å være kritisk offentlig.
Hun mener imidlertid at nettopp dette arrangementet blir avlyst, kan ikke tolkes som et tegn på at vi som skole ikke liker å tenke kritisk.
– Som sagt hadde vi selv snakket om det kritiske blikk i starten av planleggningen, men fikk det ikke til. Vi valgte en annen vinkling. Både på utstillingen og symposiumet har vi diskutert mange nye ting rundt Fehn, som i alle fall jeg ikke visste noe om fra før. Symposiet hadde tittelen «Fehn among others», og det var en rekke innlegg fra AHOs forskere, eksterne og internasjonale gjester. Her ble Fehns samarbeid og nettverk med noen av verdens mest kjente arkitekter på den tid løftet fram og vi fikk frem nye og interessante vinklinger.
– Uriktig påstand
Brochmann trakk også frem at Nasjonalmuseet heller ikke, slik han ser det, viste interesse for å bidra til en Fehn-lansering. Dette stemmer ikke, sier museets presseavdeling.
– Påstanden om at Nasjonalmuseet ikke viste interesse for å bidra til en Fehn-lansering medfører ikke riktighet. Vi ville gjerne hatt arrangementet hos oss, men hadde ikke plass i programmet, sier senior kommunikasjonsrådgiver Alv Hågård Gustavsen til Arkitektur.