Alternative hyttedrømmer?

Oppstartsbedrift lager hytte på hjul sammen med Dark arkitekter. Er det mulig å leve hyttedrømmen uten å sette fotavtrykk?

Viualisering av en liten hytte foran innsjø og fjell

Dark Arkitekter står bak bygg som Oslo Skatehall, Akers hovedkontor, Fornebuporten og flere av byggene i Barcode. Med Vjuhytta har de tegnet 22 kvadratmeter kompakthytte.

Foto: Tegnmark/Dark arkitekter

Mange trakk nok et lettelsens sukk, andre fortvilte, da helseminister Bent Høie (H) og Regjeringen for en uke siden åpnet opp for hytteturisme i de forestående vinterferieukene.

Debatten rundt hytter i norsk natur, med store hyttelandsbyer og stadig utbygging av sårbar natur, har i lange tider gått høyt i alt fra lokalsamfunn til riksmedier. Hvor mye kan man egentlig bygge før det ødelegger naturen og lokalsamfunnene våre? Og finnes det alternativer til hytteutbyggingen man ser i dag?

– Hyttespørsmålet er interessant, for hvordan er det arkitekturen egentlig kommer til uttrykk? Arkitekten er som oftest fremstilt som designer av objektet, ikke den som forstår det større perspektivet, sier Marianne Skjulhaug, arkitekt, førsteamanuensis og instituttleder for Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

– Jeg mener helt bestemt at arkitekter må inn i debatten om hytteutbygging. Akkurat som med den private bilen, må den private hytta begrenses, sier Skjulhaug.

Utdatert

I fjor vinter skrev hun og samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell en tekst i Tidsskriftet Plan, med tittelen «Hyttedebatten handler om norsk urbanitet». Duoen tok til ordet for en revurdering av dagens hyttepraksis, både i lys av koronakrise og miljøhensyn, og mente hytteutbyggingen, med sine krav til standard tilnærmet primærboligene, er en forlengelse av urbaniteten.

«I dag er hyttebruk bybruk, og bybruk er hyttebruk. Eventyret om bymusa og landmusa, om du husker det, er koselig, men definitivt utdatert», skrev Schnell og Skjulhaug. Hyttedrømmen er i ferd med å ødelegge seg selv.

Må dele

Andre er derimot mer optimistiske på hyttedrømmens vegne. En stigende trend med mobile småhytter brer seg, der man både av praktiske og miljømessige hensyn tenker i nye baner rundt hyttebygging. Skjulhaug er ikke overbevist:

– Jeg tror det er mer alvorlig enn som så. På veien til mer endelige tilnærminger kan det være positivt med alternativer, men hvis vi lytter til biologer og andre forskere, som mener at ethvert avtrykk i naturen teller, spørs det om vi ikke må gi oss med hyttebygging for godt. Vi må heller finne måter å dele på hyttene, sier hun.

Visualisering av innsiden av en hytte — – Hytta skal la deg ta inn naturen på best mulig måte, ikke bare beskytte deg fra elementene. Den skal kunne åpnes opp og ha fleksible løsninger som gjør at man kan oppleve ulike landskap både sommer og vinter, heter det i en pressemelding fra Dark arkitekter og Vjuhytta.
Foto: Dark arkitekter

God samvittighet

Oppstartsbedriften Vjuhytta lanserte i januar sitt første mobile småhyttekonsept, tegnet av Dark arkitekter, nettopp med tanke på å være et alternativ til hyttelandsbyer og -palasser. Gründerne Marika Andersen og Ivar Hogganvik forteller om at en felles interesse for friluftsliv og et ønske om god samvittighet når de ferdes ute i naturen ligger bak ideen om Vjuhytta.

Målet har vært å unngå de store inngrepene i naturen som moderne hytteindustri ofte medfører, og heller fokusere på et sporløst opphold i den.

– Det vi kan bidra med er alternative løsninger, et alternativ. Vjuhytta er ikke noe for alle, for eksempel store familier, men vi viser at en hytte ikke trenger å være noe faststøpt, forteller Ivar Hogganvik til Arkitektnytt.

«Off grid»

Den mobile kompakthytta på 22 kvadratmeter gjør ifølge Andersen og Hogganvik ingen permanente inngrep i naturen, men belager seg på allerede eksisterende infrastruktur.

Hytta er laget slik at den kan fungere uten strøm og vann. Man trenger ikke et ledningsnett, selv om den også kan kobles på et eksisterende nett ved behov. På grunn av størrelsen er det dessuten mindre krav til mengde materialer og vedlikehold, forteller gründerne.

– Siden dette er første hytta vår, har vi store ambisjoner om å utfordre oss selv videre. Vi jobber for å dele lærdommen vår med andre, slik at også andre hyttebyggere kan bygge mer bærekraftig, sier Andersen.

Portrett av Ivar Hogganvik og Marika Andersen — Ivar Hogganvik og Marika Andersen i Vju ville lage et hyttekonsept som er bærekraftig i bygging og bruk, stilig å se på, av god kvalitet, og som kan flyttes etter behov.
Foto: Vju

Imponert

Begge er imponert over jobben Dark arkitekter har lagt ned i utformingen av hytta:

– Vi har ikke jobbet i byggebransjen tidligere, så vi kommer inn med nye innfallsvinkler. Da trenger man en arkitekt som vet hvor skoen trykker, hva som rører seg i bransjen og som kommer opp med nye løsninger på våre ideer, sier Marika Andersen.

– Jeg er utrolig imponert over kompetansenivået blant arkitektene vi har jobbet med. Det løsningsnivået de har kommet opp med har vært uunnværlig for oss, stemmer Hogganvik i.

Tilgang til natur

To av 25 produserte hytter er allerede solgt, og oppstartbedriften frister i prospektet blant annet med tomt det første året og gratis første transport og utplassering. De deler ikke Marianne Skjulhaugs syn på all hytteutbygging.

– Vi tror muligheten til å oppleve natur er med på å motivere folk til å ta vare på den. Derfor ønsker vi å finne løsninger som sikrer fremtidige generasjoners tilgang til natur, som for eksempel mer fleksible hyttekonsept, hyttedeling eller andre spennende løsninger som ikke går på bekostning av naturen, sier duoen bak Vjuhytta.

Hytte som kneiser ut i en skråning foran fjell i bakgrunnen — Juvet landskapshotell i Valldal, Møre og Romsdal åpnet i 2009, og er blitt en attraksjon for tilreisende fra hele verden.
Foto: JSA

Reversibelt

Et annet prosjekt som har høstet mye skryt for sin skånsomme inngripen i naturen og bærekraftige løsninger, er Juvet landskapshotell i Valldal, Møre og Romsdal. Det er Jensen & Skodvin arkitekter som har tegnet prosjektet, som tilreisende fra hele verden har besøkt for en annerledes naturopplevelse siden åpningen i 2009.

Arkitekt Sigrid Moldestad i JSA understreker at Juvet er et hotellprosjekt, et reiselivsprosjekt, men forteller at slike prosjekter kan fungere fint som alternativer om ikke alle skal bygge sin egen hytte.

– Noen av tankene med Juvet landskapshotell var å bygge lite og reversibelt. Hotellet har lite fotavtrykk med små rom plassert nennsomt i landskapet. Tradisjonelle hotellkorridorer er byttet ut med smale skogsstier. Rommene er massivtrebygg, kledd med malmfuru. De er enkle bygg uten mange tekniske installasjoner og med små bad. Føringene til rommene ligger i stien du kommer dit med. Med tanke på bærekraft er det nok mengden bygg i forhold til program som trekker aller mest opp. Ellers var en av forutsetningene for detaljeringen at hotellet skulle være stengt om vinteren, forklarer Moldestad til Arkitektnytt.

Klynge med hytter blant trær — Rommene i Juvet landskapshotell er massivtrebygg, kledd med malmfuru, og er tegnet med tanke på å bygge lite og reversibelt.
Foto: JSA

Røske i strukturer

Arkitekten mener det er vanskelig å tegne seg ut av problemene knyttet til hytteutbygging, og mener det er i reguleringen og i kommuneplanene at man må forholde seg til de store spørsmålene og finne løsninger som monner.

– Arkitekter får i utgangspunktet betalt for å tegne. Når noen kommer og ber om en hytte, er det kanskje mest bærekraftig å si at nei, du trenger ikke en hytte, men det er kanskje ikke like bærekraftig for kontoret. Noen ganger er det vanskelig å påvirke hvor bærekraftig eller miljøvennlig et prosjekt skal være utover gjeldene minimumskrav. I andre oppdrag er det større rom til å utforske bærekraftige og miljøvennlige løsninger. Mange arkitektkontor utfører også plan- og reguleringsarbeid, og der kan en jo begynne å røske litt i mer strukturelle problemstillinger, sier Moldestad.