– Arkitektur er et kraftig verktøy

Læreplaner kommer og går, mens skolebygg består? Forskningsprosjektet Morgendagens skoler dykker ned i hvordan arkitektur og pedagogikk kan gå hånd i hånd på veien mot et bedre læringsmiljø.

Holen skole i Bergen er bygget på en bratt tomt med en høydeforskjell på 22 meter. Elevene i de ulike aldersgruppene er fordelt på adskilte uteområder. Skolen er tegnet av Cubus arkitekter, HUS arkitekter og CADI interiørarkitekter.

Foto: Øystein Klakegg

Det fireårige forskningsprosjektet Morgendagens skoler ble avsluttet med seminar i slutten av november i år. Sluttrapporten ble publisert denne uka, og vi tok en prat med medforfatterne Solvår Irene Wågø og Karin Maria Rendahl om muligheter og utfordringer i planleggingen av morgendagens skoler.

– Arkitektur og læring går hånd i hånd, sier Wågø. Hun er prosjektleder for Morgendagens skoler, arkitekt og jobber i Sintef.

Rendahl, som er arkitekt med lang fartstid i kommunal sektor, var blant de første involverte i prosjektet. Hun ble involvert gjennom sin daværende stilling i Tromsø kommune, men jobber nå i rådgivningsselskapet WSP.

– Karin bidro til at Tromsø ble med som en av partnerkommunene og prosjekteier. De andre kommunene er Trondheim, Bergen og Nordre Follo. Det var fint å få med noen store byer. Tromsø har et stort omland, så det ga distriktsperspektivet. At Nordre Follo er en ny kommune var også et fint perspektiv å ha med. I et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor er overføringsverdien viktig, forklarer Wågø.

Rendahl har mer en 20 års erfaring fra byggherresiden i Tromsø kommune.

– Jeg har hele tiden hatt høye ambisjoner på vegne av kommunal arkitektur, og ser at det har fått økt oppmerksomhet med årene. Det er mye fokus på priselementet, men har man arkitekter ansatt i kommunene er det lettere å få gjennom andre argumenter. Ikke minst er det viktig å etablere et ambisjonsnivå i tidlig fase.

– Skoler skal stå i hundre år

– «Morgendagens skoler» er organisert gjennom tre overordnede temaer: arkitektur, pedagogikk og læring – hvordan har dere sett at disse henger sammen?

– Pedagogiske prinsipper endres, læreplaner skiftes ut og kommunenes areal- og funksjonsprogram for skoler oppdateres i henhold til statlige føringer. Dette skjer vanligvis hvert fjerde år. Men skolebyggene skal stå der i kanskje hundre år. Så for at en skole skal ha varighet, må den kunne overleve flere perioder med ulike målsettinger og trender. Hvordan kan man bygge slik at kommunens og samfunnets mål kan oppnås gjennom skolen? sier Wågø.

– Å fokusere på verdier som skolen skaper, og å planlegge for en fremtid man ikke vet så mye om, har det vært viktig å ha fokus på gjennom prosjektet.

Skolearkitekturen utvikler seg også parallelt med pedagogikken, slik at eldre skolebygg vil ha en helt annen utforming enn dagens skoler har – og morgendagens vil ha. Fra den klassiske korridorskolen til åpne landskapsskoler har man i nyere tid bygget det man kaller baseskoler – hvor fokuset på individet er større enn på klassestrukturen og tilpasset opplæring er en viktig faktor.

– Dette setter også sitt preg på utformingen av skolene, og på interiør og inventar. ikke minst har også bærekraftsmål og materialbruk gitt mange ringvirkninger i skolearkitekturen, sier Rendahl.

Forskningsprosjektet har sett at det er et tydelig samspill mellom arkitektur og pedagogikk på flere plan. Tematikken omhandler alt fra arealbruk og planløsning til brukermedvirkning, opplevelsen av det fysiske læringsmiljøet og hvordan akustikk og dagslys påvirker elever, fysisk læringsmiljø og trivsel.

– Vi ser tydelig viktigheten av brukermedvirkning. Om skolene skal teste ut innovative løsninger og ønsker endring, så kan man ikke utelate sluttbrukerne i prosessen. Da er det sannsynlig at bruken raskt vil gå tilbake til det vante, at bygg og bruker kommer i et motspill og at det oppstår frustrasjoner. Å involvere brukerne handler om å legge til rette for samskaping mot et felles mål. De fleste kommunene har venteskoler de bruker mens de nye skolene bygges, og de kan være en veldig god arena for testing av nye løsninger og for å få til de endringene man ønsker. Og den utforskingen kan da enklere fortsette i det nye skolebygget, forteller Wågø.

Det fireårige forskningsprosjektet ble avsluttet med seminar i Tromsø 29. november i år.
Foto: Claudia Moscoso/SINTEF Community

Vera Eidissen Frantzen fra Kvaløysletta skole holdt appell på vegne av de unge brukerne av skolebyggene.
Foto: Solvår Wågø/SINTEF Community

– Skolene er nav i nærmiljøet

Fra de fire deltakerkommunene er det også løftet fram seks eksempelskoler: Brensholmen og Fagereng i Tromsø, Huseby i Trondheim, Holen og Ulsmåg i Bergen og Hebekk i Nordre Follo.

Skolene varierer i størrelse fra 100 elever til 1200.

– Man må jobbe på ulike måter for å skape de gode løsningene i stor skala og liten skala. På en liten skole der man kanskje må etablere større grupper og møtes mer på tvers av trinnene for å finne venner, må det på en veldig stor skole arbeides mer med å bygge trygghet i mindre grupper ofte på det man kaller trinnenes hjemmeområder. Desentraliserte innganger og organisatoriske tiltak kan bidra til dette. På Huseby har de gjort et fantastisk grep med en miljøarbeider som håndhilser på alle elever hver dag og kan navnet på alle de 1200.

Wågø og Rendahl trekker fram Huseby og Holen som eksempler på hvordan en skole kan bidra til å skape gode lokalsamfunn.

– Begge disse skolene er del av større områdesatsinger, og utgjør nav i sine nærmiljø. Prosessene har vært gode og man har sett til Danmark og hvordan man der har jobbet for å involvere skoleplanlegging i stedsutviklingen. Skoler spiller en kjempeviktig rolle i å kunne snu nedgangsspiraler, og arkitekturen er essensiell i det. Arkitektur er et kraftig verktøy. På Holen og Huseby har man tilgjengeliggjort funksjoner som bibliotek og spesialrom for lokalsamfunnet på kveldstid. Det er veldig lurt sett i et bærekraftperspektiv at store offentlige bygg ikke står tomme store deler av døgnet, sier Rendahl.

Nyhetsbildet har i høst vært preget av protester mot skolenedleggelser i distriktene.

– Det viser også hvor viktig skolene er for nærmiljøene. Brensholmen skole i Tromsø kommune er med som eksempelskole fordi det er en distriktskole. Der bestemte kommunen å rive den gamle skolen og bygge en ny. Det støtter opp om lokalsamfunnet, og ringvirkningen er at folk velger å flytte tilbake. Å satse på skole kan med andre ord være god distriktspolitikk, sier hun.

På barneskolen Hebekk i Nordre Follo har fargebruk, akustikk, inkluderende skolemiljø og sambruk vært i førersetet under planleggingen. Skolen er tegnet av Planforum Arkitekter, med uteområder av Landskaperiet.
Foto: Planforum Arkitekter

På Ulsmåg skole i bydel Fana i Bergen er et langstrakt uteområde bundet sammen av en aktivitetsgate. Skolen er Norges første i massivtre og er tegnet av Ola Roald Arkitektur (nå Holar). Norconsult har vært landskapsarkitekt.
Foto: Eva Rosa Hollup

– Viktig å bygge riktig

Hensikten med Morgendagens skoler er at de forskningsbaserte erfaringene fra prosjektene skal være til hjelp for kommuner som ikke bygger så mange skoler, forklarer de to medforfatterne.

– Med laber kommuneøkonomi må man tenke seg om et par ganger, og det blir desto viktigere å bygge riktig. Vi kommer derfor med noen anbefalinger til kommunene i rapporten. Det er viktig at arkitektur gis en egenverdi og et eget handlingsrom. Det samme må pedagogikken få. Hvert enkelt prosjekt må tilpasses sin tomt, situasjon og sitt utgangspunkt for å bli så bra som mulig, men vi håper det vil være nyttig å se til eksempelskolene for inspirasjon også. Og ofte vil det kanskje være bedre å bygge litt større, og slik gi rom for demografiske endringer. Å presse for mange elever inn i et litt for lite skolebygg kan gi et veldig dårlig psykososialt miljø.

– Mange av premissene for å lykkes er tett knyttet til nybygg. Samtidig fokuseres det jo stadig på gevinstene ved transformasjon. I hvilken grad kan man oppnå gode læringsmiljøer gjennom oppgraderinger av gamle skolebygg?

– Jeg går faktisk og tenker på det som et nytt prosjekt. Vi jobber mye med ombruk og revitalisering av eksisterende bygg i Sintef Community. Samtidig ser man at en del skolebygg er i dårlig byggteknisk forfatning, sier Wågø.

– Og gamle skoler kan være dyrere å drifte. Man må vurdere hva som er formålstjenlig i hvert enkelt tilfelle. En del eldre skoler har funksjonene spredt over et stort areal, med store avstander. Vi har sett eksempler på at man river en gammel distriktsskole og bygger en ny skole med mindre fotavtrykk, som fungerer mye bedre for både lærere og elever. Det blir enklere å få til samarbeid og sambruk. Mange skoler kan bygges om og bygges til, men ikke alle. Noen ganger er nybygg det beste svaret, sier Rendahl.

De to arkitektene trekker fram sambruk som en viktig faktor i skoleplanleggingen framover.

– I enkelte kommuner har det vært nevnt å gå bort fra å bygge rene formålsbygg, men ha som en forutsetning at man ved nybygging kan slå sammen flere kommunale funksjoner med skole. Det er en interessant tanke, om det så er snakk om eldreboliger, sykehjem, barnehager eller annet. Å samlokalisere eldre og barn kan gi en vinn-vinn situasjon, og ha en positiv psykososial effekt, sier Wågø.