Arkitektur til folket

Vil nå ut til folket

Byarkitekten er ikke lenger en egen etat i Bergen kommune, men Molden er glad for at BIFF-samarbeidet har overlevd etter at Byarkitekten nå er blitt en avdeling i Plan- og bygningsetaten (PBE). 

– Samarbeidet med BIFF ivaretar den delen av Byarkitekten som handler om formidling av arkitektur og funksjonen som samfunnsaktør med  fri faglig stemme Det var noe lettere som egen etat i egne lokaler, men BIFF gir oss «myk makt» og mulighet for å inspirerer og skape interesse rundt arkitektoniske tema, sier hun.

– På hvilken måte? 

– En filmfestival kan nå ut til folk på en måte som en arkitekturstrategi bare kan drømme om. Det handler om å skape forståelse og interesse for hva slags merverdier og egenverdi arkitektur kan skape. 

Sri Lanka-inspirasjon på Verftet

BIFF-programmet til Byarkitekten består av totalt sju filmer. Hver film presenteres med egne arrangementer og samtaler. Molden trekker spesielt frem filmen «The Genius of the Place» om Geoffrey Bawa (1919–2003), Sri Lankas største arkitekt gjennom tidene. 

– Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til Bawa fra før, men han tegnet fantastiske, helhetlige prosjekter. Bawa skapte arkitektur som «verk» og hadde med seg egne håndverkere og kunstnere som sammen skapte vakre steder. 

– Her skal dere ha samtale om Kulturarenaen Verftet i Bergen i etterkant av filmen. Hva er linken mellom Bawa og Verftet? 

– I filmen flyttes et av prosjektene til Bawa. Her i Bergen planlegges det for at et gammelt ekserserhus, som tidligere sto i Jonsvollskvartalet, skal flyttes til nettopp Verftet. Filmen spiller opp til en diskusjon om hvordan Ekserserhuset kan være en original løsning for kulturhuset Verftet og mulighetene som skapes gjennom  eksponering av kulturminner og kunst i sameksistens. Kanskje inspirert av Bawa? 

– Til slutt tør folk å satse

I tillegg pakkes BIFF-filmene sammen med Futurebuilts Del&Lær-samling som sendes fra Bergen 16. oktober. Det blir også omvisning på Føniks-bygget på Laksevåg som er et Futurebuilt-prosjekt.

Etter samlingen vises «Makes Materials Matter» om danske Søren Pihlmanns tanker om hvordan man kan bruke bygninger, materialer og byggeavfall på nye måter. Da kommer også den nederlandske arkitekten Cesare Peeren (Superuse Studios) for å holde foredrag om deres mer enn 30-årige arbeid med gjenbruk i sine prosjekter. 

– Vi har snakket om sirkulære løsninger i arkitekturen lenge. Er det egentlig mer å snakke om? 

– Viktige ting skal man snakke om lenge. Vi må vise det gjennom ulike medier og skape engasjement og forståelse på ulikt nivå. Til slutt så tør folk å satse. 

– Også er det interessant at Peeren har holdt på med ombruk og sirkularitet siden 1980-tallet? 

– Ja, vi arkitekter har faktisk vært opptatt av dette lenge. Jeg gjorde min diplomoppgave på ombruksstasjon for byggematerialer i Bygarasjen i Bergen i 1994. Det betyr at vi må snakke om ting ganske lenge før det blir virkelighet.

Kulturbygg på bergensk 

Kollektive boformer er heller ikke et nytt samtaleemne for Byarkitekten. Gjennom prosjektet Bopilot ble det holdt mange arrangementer for å løfte alternative boformer opp på agendaen. Dette blir også tema på BIFF.

Filmen «We Are Firm Believers in Community» om bofelleskapet Vindmøllebakken (Helen & Hard) er på programmet sammen med «Kollektivliv» av den bergenske filmskaperen David Alræk. Sistnevnte film har premiere under BIFF og er laget på oppdrag fra Bopilotkontoret hos Byarkitekten.

I tillegg vises filmen «Det nye museet» om tilblivelsen av Nasjonalmuseet i Oslo, som hadde premiere under Oslo Pix i august. 

– Etter denne nærmest klamme og intime intervjufilmen med arkitekter, landskapsarkitekter og kuratorer ved museet kommer Petter Snare (KODE) og Gudrun Molden (HLM arkitektur) og snakker om Kulturarenaer som KODE, Carte Blanche/BIT i Sentralbadet og rehabiliteringen av Den Nationale Scene. Det er litt andre budsjetter for kulturbygg i Bergen enn i Oslo, men det er ikke sikkert at det gir mindre rom for god kulturutvikling, mener Molden.

Film og romlige kvaliteter

BIFF + Byarkitekten har bevisst valgt å ikke kalle det en arkitekturfilmfestival for å nå bredt ut, forklarer Molden. Det henger sammen med at de vil peke på arkitektur som et samfunnsredskap – som noe mer enn bare det visuelle. 

– Derfor har debattene trukket fulle hus og skapt mye engasjement, sier byarkitekten. 

Og nettopp debatt håper hun filmen «Schindler Space Architect» vil skape.

Her følger man arbeidet til den østeriske arkitekten Rudolph Michael Schindler (1887–1953) som flyttet til USA og ble en av USAs tidlige modernister. Filmen skal vises sammen med en presentasjon av det foreløpige arbeidet med ny Arkitekturveileder for Bergen – en detaljert veileder for grunnleggende visuelle arkitektoniske kvaliteter og for bygg i kulturminneområder som lanseres i november. 

– Hva er linken mellom veilederen og amerikansk modernisme? 

– At arkitektur har mange oppgaver. Arkitektur er teknikk, funksjon, rom, romlige sammenhenger og ikke minst program. Samtidig er arkitektur også fasader, volumer, materialer og hvordan bygg fremstår på i det offentlige rom. På denne filmkvelden favner vi det hele.

– Rammene for arkitektur er trangere

Lederen for Trondheim arkitekturfilmfestival, Martin Høgh Olsen, fortalte nylig til Arkitektur at programmet deres er et slags oppgjør med politikken i arkitekturdebatten. Olsen ville derfor formidle poesien i arkitekturen for deres festival. 

– Hvordan er deres BIFF-program med tanke på dette skillet mellom politikk og poesi som Olsen trekker opp, Molden? 

– Denne gangen har vi også kanskje dreid mot det poetiske og forståelsen av at arkitektur er en del av kunstfeltet. Så jeg er helt enig med Olsen i at det har gått mye politikk i arkitekturen. Det betyr igjen at rammene for å skape arkitektur er trangere. Så arkitekturfeltet trenger stemmer som løfter poesien, det vakre og det kunstneriske – fordi dette også betyr noe for oss mennesker.

Les mer om programmet til BIFF + Byarkitekten her.