Arkitekturopprør i Trysil

Begrunnet i flere studier

Aksjonsgruppen forklarer at de er blitt til som et spontant folkeopprør, som vokste seg større over delte avisinnlegg, samtaler på butikken og mange kaffekopper.

Gruppen forklarer at de bygger store deler av sin argumentasjonen mot de foreslåtte endringene i planen på Norconsults mulighetsstudie fra 2020, som var bestilt av Trysil kommune, forklarer Sanaker.

– I denne pekes det blant annet på identitetsbærere, hjertesoner, bygdepreg, saltak, uteoppholdsareal, siktlinjer og grønne lunger.

De viser også til Riksantikvarens by- og stedsstrategi; en egen rapport fra Snøhetta; Trysil kommunes eget utkast til kulturminneplan; høringsuttalelser fra Innlandet fylkeskommune samt utredninger fra kommunens administrasjon.

– Store, firkantede kasser

Tirsdag 5. mars skal sentrumsplanen behandles for femte gang i kommunestyret. Her forventes det at posisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Frp vil banke igjennom planen. 

Målet til aksjonsgruppen er imidlertid at den folkelige motstanden blir lyttet til. Dette står om Trysil-bygdas identitet og fremtid, mener Sanaker, som selv er fysioterapeut og bor på en gård fra 1901 i Trysil sentrum. 

– Trysil sentrum består i dag av flere gamle gårdstun og mange mindre trehus, fra ulike historiske perioder. De er to-tre etasjers hus med saltak og da mener vi det bryter for mye med store, firkantede kasser, som vil ruve over de få gårdstunene som skulle være så heldige å få stå igjen.

Vil ha mer sjel og kjærlighet 

Skrekken til aksjonsgruppen er at den nye sentrumsplanen skal gå igjennom. Den legger til rette for byggehøyder på opp til 15 meter, mer enn 25 meter sammenhengende fasade og flate tak.

I tillegg vil planen tillate høyere utnyttelsesgrad av tomtene.

– Man har allerede bygget to større bygg, nord og sør for sentrum, som vi mener er skrekkens eksempel på hvordan vi ikke må bygge her. Sånn sett er dette opprøret et arkitekturopprør. Vi er imot store, nye kassebygg som er billige å bygge, og vil at det skal legges mer sjel og kjærlighet i det som bygges. 

– Partiene som ønsker denne planen viser til at man må tillate denne type utbygging for å hindre fraflytting og skape utvikling. En fortetting av sentrum vil jo også kunne skåne naturen andre steder. Har ikke de et poeng? 

– De har et poeng, men vi er heller ikke imot at Trysil skal utvikles. Men i tråd med de klimamål kommunen har, er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse vel så spennende og riktig. Byggeskikk dannet gjennom naturgitte og menneskeskapte betingelser, med gode løsninger som er overført fra generasjon til generasjon, kan ansees som en arv som både må holdes i hevd og videreutvikles – ikke brytes og ignoreres. Trysil er også kjent for snørike vintre og saltak er da mer praktisk enn flate tak, sier Sanaker.

– Hadde blitt største parti

Et annet argument politikerne bruker for å bygge mer i Trysil sentrum, er at bygden da også vil trekke til seg mer turisme. Målet er at flere butikker og hotellsenger vil skape mer liv, også for tilreisende, hele året.

Heller ikke her er aksjonsgruppen uenig i prinsippet, men igjen handler det om hvordan man bygger. 

– Turistene kommer ikke til sentrum hvis det bare består av arkitektur uten liv og sjel. Det er en grunn til at turister besøker Røros og Roma – ikke et identitetsløst sted med triste bygninger som finnes overalt. Vi må bevare særpreget til Trysil, fortsetter Sanaker.

– Arkitekturopprøret er kjent for sin kritikk av all moderne arkitektur. Er dere i aksjonsgruppen også det? 

– Nei, vi er ikke i mot moderne arkitektur. Arkitekturen må gjerne være nytenkende men tilpasset det historiske bygdesentrum. Vi vil ha en positiv og bærekraftig utvikling i en distriktskommune som både er kjent for skog, fjell og turisme. Sentrum i Trysil skal selvsagt være et godt sted å bo og attraktivt å besøke. Det virker som om det er om og gjøre og bygge mest mulig volum uten å tenke på hva byggene skal fylles med, hvordan de skal brukes eller hvordan de kan skape et levende sentrumsmiljø. 

– Det har nettopp vært kommunevalg og politikerne som vedtar denne planen må dermed ha en del folk bak seg. Hvordan er stemningen i Trysil nå? 

– Politikerne snakket lite om sentrumsplanen før valget og velgerne stemte i god tro. Så legges det frem et forslag fra posisjonen som er stikk i strid med hva mange av oss innbyggere ønsker og også alle faglige råd. Hvor ble det av fokus på identitetsbærere, hjertesoner, bygdepreg, saltak, uteoppholdsareal, siktlinjer og grønne lunger, undrer Sanaker.

– Overdrevet engasjement 

Turid Backe-Viken (Ap) ble ordfører i Trysil etter høstens valg. Hun er opptatt av å nyansere debatten om fremtidens Trysil sentrum, og påpeker at flertallet hun representerer har en mellomposisjon i saken. 

– Denne saken har gått i sju år og den har vært gjennom mange runder med ulike innspill og høringer. Vi har også hørt på mange av innspillene fra aksjonsgruppen, som også er innarbeidet i det endelige forslaget som sluttbehandles tirsdag. På motsatt side av aksjonistene er næringslivet i sentrum og også mange innbyggere som ønsker større utvikling. Innspillene er mange, og som politikere må vi lytte litt til alle og finne kompromisser som best tilfredsstiller målene i planen, sier ordfører Backe-Viken. 

– Hva tenker du om at folk engasjerer seg? 

– Det er selvfølgelig veldig bra, men det er ikke slik at det er bare aksjonistene mot sentrumsplanen som engasjerer seg. Det er også veldig stort engasjement fra dem som driver næring og deres støttespillere. Det overdrives derfor litt når det hevdes at det er så stort engasjement på den ene side av debatten. Det vet vi som er folkevalgte. Engasjementet er bra i seg selv, men ikke når det blir for harde fronter. 

– Er det harde fronter? Fakkeltog og underskriftskampanje høres ikke ut som harde virkemidler? 

– Fakkeltog er ikke så hardt, men spesielt i sosiale medier ser vi tendens til harde diskusjoner. Der er det veldig harde fronter på byggehøyde, saltak og utnyttelse. Dette overskygger alle andre viktige problemstillinger i planen. 

Mener identiteten bevares

Historien om sentrumsplanen begynner i 2017, forklarer ordføreren. Bakgrunnen for at man ønsket en områdeplan for et utvidet Trysil sentrum i utgangspunktet, handlet om politikere som ønsket mer liv i sentrum. Den gangen var de folkevalgte samstemte.

Målet har hele tiden vært mer investeringer, beboere og sengeplasser innen turismen. Der aksjonistene mener at dette kan løses på mer skånsomme måter, mener Backe-Viken at det da trengs høyere byggehøyde, større utnyttelsesgrad og lengre fasader. 

– Hvis vi skal greie å oppfylle intensjonen med planen, så må vi enten opp i høyden eller ha større utnyttelsesgrad på tomtene. Det er ikke mulig å fortette, bygge flere boliger og ha flere hotellsenger hvis ikke vi øker rommet for dette i planen. Vårt ønske er 1000 flere sengeplasser. I fjellet har vi et hotell med dette antallet, det er på 33 000 kvadratmeter. Dette er umulig med nedskalerte planer. 

–  Finnes det ikke et handlingsrom hvor man kan få til både den ønskede effekten, men samtidig ikke bygge for massivt – slik aksjonistene frykter?

– Forslaget legger ikke opp til at dagens trehusbebyggelse skal rives. Dermed står ikke identiteten i fare. Det kommer bygg tettere opp til dagens bygg, men det må til for å fortette. Da må man bruke rommene i mellom til å sette opp bygg. 

– Aksjonsgruppen bedyrer at de ikke er mot utvikling, befolkningsvekst eller moderne arkitektur, men mener det finnes et rom hvor man både kan lykkes med å skape mer liv og ta vare på stedets identitet. Har de ikke et poeng?

– Nei, for hvis du regner på hva som er mulig å få til med lavere byggehøyde og mindre utnyttelsesgrad, så blir det ikke nok kvadratmeter for flere boliger. I dag er det boligmangel i Trysil. Da trenger vi flere boliger i sentrum som folk har råd til å kjøpe. Med lav byggehøyde og liten utnyttelsesgrad vil byggene bli så dyre at folk ikke har råd til dem. 

– Aksjonistene vil ha saltak og ikke flate tak. Det kan vel innfris uten å gå på bekostning av antall boliger/hotellsenger? 

– Ja, og her har vi kommet dem i møte ved å kreve saltak eller pulttak ut mot veiene, og så kan bygningene ha flate tak bak disse. De fremstiller det som om vi ikke har lyttet til dem, men det mener vi virkelig at vi har gjort, avslutter ordfører Backe-Viken.