Aktuelt / Arkitektur
Arkitekturopprøret i media
Fortsatt stor interesse for arkitekturopprøret i norske medier. Her er en liten oversikt:
Fortsatt stor interesse for arkitekturopprøret i norske medier. Her er en liten oversikt:
Interessen for arkitekturopprøret ser ikke ut til å avta. Avisene er fremdeles fulle av arkitekturstoff.
Foto: Jon SArkitektur er, som følge av Arkitekturopprøret, fremdeles et brennbart tema i de fleste norske medieredaksjoner, og aldri før er det skrevet flere ledere, debattinnlegg og kommentarer om våre omgivelser, fra nord til sør. Her følger et lite utvalg av arkitekturopprør i mediene denne uken:
«Det er interessant å registrer hvordan «arkitekteliten» har møtt det stadig større engasjementet mot modernismen, som bannlyser alle former for ornamentikk. I den grad arkitekter kaster seg inn i debatten, er det med en nedlatende og ovenfra-og-ned-holdning», skriver Anne Grenersen, kommentator i Avisa Nordland.
Grenersen mener møte med moderne arkitektur kan gjøre «skikkelig vondt» når de nye byggene står der:
«De fleste av oss er ikke arkitekter. Men de fleste av oss har øyne i hodet, og merker at manglende estetikk påvirker våre liv. For arkitektur påvirker oss alle. Arkitektur invaderer det offentlige fellesrom. Når bygget står der, får vi det midt i fleisen», skriver hun.
Lokalt perspektiv
Arkitekt MNAL Poul J. Neubert ytrer et lignende perspektiv i et debattinnlegg i Telemarksavisa, der han setter arkitekturopprøret i et lokalt perspektiv:
«Arkitektene, hvor er de i arkitekturopprøret? De sitter stille i båten - for ikke å miste oppdrag», skriver Neubert, og fortsetter:
«I en provinsby som Porsgrunn, med få aktører i eiendomsutviklingen, tett knyttet til «nomenklaturen» blant politikerne, og få arkitektkontorer, er kritikk av det som skjer, den sikre vei til å miste oppdrag. Det vet jeg av erfaring. Derfor blir det heller ikke noe arkitekturopprør i Porsgrunn, eller Skien.»
I Stavanger Aftenblad tar de også den lokale byutviklingen på alvor. Denne lørdagen starter avisen serien «En levende by blir aldri ferdig», der lokale arkitekter skal vise hva de mener er bra og hva som er dårlig byutvikling. Først ut er arkitekt Ane S. Dahl.
"Hvorfor blir det så jævla stygt?" spurte Agnes Moxnes i NRK.
Foto: Anne Liv Ekroll / NRKTvilsom diagnose
Den siste uken har det i Aftenposten gått en debatt mellom Haakon Riekeles i Oslo Venstre, Sverre Molvik fra Selvaag og Tone Tellevik Dahl fra Norsk Eiendom. Politikeren gir utbyggere og politikerne selv skylden for dårlig arkitektur, ikke arkitektene, og fikk til svar og svar at utbyggerne står ovenfor for mange krav. «Det er en tvilsom diagnose», svarer Riekel.
I samme avis tar også de yngre til orde for mindre modernistisk arkitektur. I et SiD-innlegg skriver 17 år gamle Embla Eskilt Hagalisletto at det finnes mange unge blant følgerne av Arkitekturopprøret Norge sin instagramkonto.
«Vi ønsker ikke en by som kun består av masseproduserte høyblokker. Vi ønsker ikke en by der det ikke lenger finnes tradisjonelle, vakre bygg. Vi ønsker å bevare den gamle arkitekturen», skriver Hagalisletto.
Vil ha pent
Også hos NRK har det vært debatt om arkitekturopprøret. I en polemikk mellom kulturkommentator Agnes Moxnes og president i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, skriver førstnevnte at «Vi aksepterer ikke jævla stygt lenger. Vi vil ha pent. Vi vil at historien skal bevares. At fremtiden skal bygges med kvalitet og stil, og at det skapes vakre, vennlige uterom. Slik ropes det nå. Via Instagram.»
Løkken svarte med at løsningen er å både utdanne flere arkitekter og «ikke minst la arkitektene få et større handlingsrom til å faktisk bruke sin kompetanse.»
«Den kampen ser vi gjerne at journalister og «folket» engasjerer seg i, så skal nok arkitektene tåle å diskutere det de tegner og har reell innflytelse på, både mens det planlegges og når det er tatt i bruk», skrev Løkken i sitt tilsvar.
Samme president gjentok argumentet i et møte med Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) under Dagsnytt 18s sending på onsdag 5. mai. Begge sa seg enig i at det var viktig med økte midler til planutdanning og interkommunalt samarbeid om arkitektkompetanse, men ministeren ville ikke gå inn i debatten om «stygt og pent».
Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten i Oslo har svart på spørsmålene fra publikum i arkitekturdebatten..
Foto: Tom A. KolstadPolitisk handlekraft
Det vil heller ikke en samlet rekke arkitektorganisasjoner, som i dag hadde kronikken «Savnet etter politisk handlekraft» på trykk i ukens utgave av Morgenbladet. «Arkitekturopprørets kritikk av fasadeestetikk tar lett på helheten. Men selv vårt øverste politiske nivå mangler en helhetlig tilnærming til hva det vil si å skape et sted», skriver Pål Dixon Sandberg (president i Norske Landskapsarkitekters forening), Camilla Moneta (fagsjef i NAL), Monica D. Heck (president i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening), Janeche Bull Borander (utviklingssjef i Arkitektbedriftene i Norge) og Bent Aaby (styreleder i Arkitektenes fagforbund).
«Hvem tar det politiske ansvaret for hvordan våre bygde omgivelser blir?» spør organisasjonene, som gjentar sitt ønske om en egen stortingskomité for våre bygde omgivelser.
Til slutt kan det nevnes at etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i Plan- og bygningsetaten i Oslo denne uken svarte på de mange spørsmålene hun og etaten fikk tilsendt under forrige ukes debatt om arkitekturopprøret i Arkitektenes hus.
