Arkitekturtriennale er blitt bok

Den sosiale dimensjonen

Etter Paghs definisjon rører nabolag ved både en fysisk og en sosial dimensjon. Det er byggene og rommene mellom dem, og det er institusjonene, relasjonene og initiativene som finnes i et område.

– Når man ikke planlegger med tanke på den sosiale dimensjonen, da får man områder som Storo, Ensjø og Løren. Det blir mekanisk, og det kan være helt greit på sine måter, men det er mye som ikke får plass. I mer komplekse og sammensatte og mindre bilbaserte bystrukturer, som her vi sitter mellom St. Hanshaugen og Grünerløkka, oppstår det alt mulig rart som veldig mange mennesker er glad i. Det tar vi det ikke nok på alvor, sier han og fortsetter:

– Vi må snakke mer ordentlig om byens innhold og muligheter. Vår bok er et bidrag til den samtalen – en oppfordring til å jobbe med hvordan vi gir form til fellesskaper. 

Han legger til at det er lett å peke ut og kritisere de stedene man synes fungerer dårlig, men at det er viktig å føre samtalen videre fra bare å kritisere. 

– Derfor har vi fylt boken med en masse prosjekter, perspektiver og ulike tilnærminger til nabolag. 

Konkrete råd

Bidragsyterne i boken er både arkitekter, planleggere, byutviklere, akademikere og embetsverk. De fleste har vært en del av Oslo arkitekturtriennale 2022 som enten utstillere eller innleggsholdere. 

– Alle bidragsyterne er blitt bedt om å komme med konkrete råd og forslag til tiltak som kan settes i verk med en gang. Nettopp for å inspirere til handling.

Boken har en nordisk horisont, med mange eksempler fra Oslo og Norge og fra andre steder i Norden og Europa.

Saloon og konsert

Kommende tirsdag inviterer Pagh og triennalen til boklansering og faglig saloon på Byens tak. Et par av bidragsyterne vil si noen ord og Pahgs eget band skal holde konsert.

– Robert Martin fra Beta mobility skal prate om noen virkelig fete by- og mobilitetsvisjoner han har vært med på å arbeide frem for både København og Oslo sammen med blant annet Jaja Arkitekter. Jenny Grettve fra Malmö skal også prate, om offentlig lek og sosial utveksling i byens rom, forteller han.    

Nå som bokarbeidet er fullført er det fullt opp med Oslo arkitekturtriennale 2025 for Pagh.

– Arbeidet med 2025 Triennalen er absolutt i gang. Den skal føre videre arbeidet med temaet nabolag som triennalen i 2022 startet, men det blir så klart nye overskrifter og nye prosjekter i 2025, men vi dykker videre inn i nabolagets skala, med et ekstra fokus på det som vi i boken kaller naturehood. Sammenhengen mellom nabolag og natur.

Lang vei å gå for Norge

Selv om Norge er et fyrtårn for samfunnsbygging og fellesskap ellers, er vi overraskende dårlige til å arbeide med nabolag i utvikling av byene våre, mener Pagh.

– Det er definitivt forskjell på hvordan man arbeider med nabolag innad i Norden. Min nøkterne, faglige og ikke-patriotiske vurdering, er at man i Danmark, hvor jeg selv kommer fra, har større forståelse for og evne til å arbeide med de sosiale dimensjonene i arkitektur og byplanlegging. 

Pagh mener at en de kommersielle kreftene som driver en by må jobbes både med og mot av det offentlige.

– Der må det offentlige ta ansvar for at byene ikke bare blir kommersielle og ekskluderende, men bærekraftige også sosialt. Det handler også om å få til menneskelige og interessante nabolag. Hvis alt blir Rema 1000, Mester Grønn og Vitus Apotek blir det lite nabolagskvalitet. I Danmark er det offentlige flinkere til å legge til rette for et mangfold i byen og til å jobbe med byens rom og byens innhold.  

Med så mange flinke folk og ressurser som vi har i Norge, mener Pagh at det er overraskende at det ikke står bedre til.

Systemaktørene må bli sitt ansvar bevisst, understreker han. 

– I Hurdalsplattformen er verken arkitektur, nabolag eller stedsutvikling nevnt med et eneste ord. Det er jo et sigende uttrykk for at steder ikke tas på alvor politisk, sier Christian Pagh.