Aktuelt / Arkitektur
Båthall på Bygdøy gjenåpner
Det finnes en «bruk og kast»-mentalitet over hvordan norske museumsbygg har blitt forvaltet de seneste årene, mener byantikvaren i Oslo. Nå gjenåpner Båthall på Bygdøy, tegnet av arkitektene Eliassen og Lambertz-Nilssen.
Det finnes en «bruk og kast»-mentalitet over hvordan norske museumsbygg har blitt forvaltet de seneste årene, mener byantikvaren i Oslo. Nå gjenåpner Båthall på Bygdøy, tegnet av arkitektene Eliassen og Lambertz-Nilssen.
I 1958 sto Båthallen på Bygdøy i Oslo ferdig. Her ved siden av det 22 år eldre Frammuseet skulle norsk kystkultur vises frem i sin helhet i hallen tegnet av arkitektduoen Trond Eliassen (f. 1922) og Birger Lambertz-Nilssens (1923-2012).
I tretten år har imidlertid bygningen vært stengt, men denne helgen åpner endelig hallen igjen for publikum.
– Dette er veldig stort for oss. Vi og kystkulturen har nå fått storstuen vår tilbake, sier Eyvind Bagle, forskningsleder ved Norsk maritimt museum.
Dimensjonert for fembøring
Båthallen er tegnet etter dimensjonene til den nordlandske fembøringen «Opreisingen», som på 1920-tallet ble seilt fra Nord-Norge til Oslo i det Bagle kaller en PR-jippo, med blant annet tobakkshandlerJohan H. Andresen som sponsor.
– Bygget er faktisk dimensjonert etter riggen til denne fembøringen – et flott eksemplar og tidsvitne fra det fiskeriet forfatter Johan Bojer blant annet beskriver i «Den siste viking», sier Bagle.
I tillegg til fembøringen er det åpne båter fra hele Norskekysten i samlingen. I tillegg skal en egen samling av nye arkeologiske funn fra Bjørvika vises på mesaninen i hallen.
– Siden bygget stengte i 2008, har det vært flere ulike forslag og planer, men vi er veldig fornøyd med at vi gikk tilbake til start og konsentrerte oss om det bygget var ment for. Det var også da vi fikk den nødvendige støtten fra staten, sier Bagle.
Forbilledlig bevaring
En som er veldig fornøyd med akkurat dette valget er Oslos byantikvar Janne Wilberg.
– Jeg blir alltid så glad når man ombruker museumsbygg til det som er formålet med bygget. Vi har altfor mange eksempler på at museumsbygg fraflyttes, uten en plan for gjenbruk. Det de nå gjør med dette landemerket på Bygdøy, er derfor forbilledlig, sier Wilberg til Arkitektnytt.
Byantikvaren mener det finnes en «bruk og kast»-mentalitet over hvordan norske museumsbygg har blitt forvaltet de seneste årene. Hun trekker frem Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst i Oslo, som eksempler, men påpeker at det finnes lignende tilfeller over hele Norge.
– Vi river og flytter ut fra verneverdige bygninger, som man utmerket godt kunne rehabilitert og fornyet uten at man byttet ut bygget med noe helt nytt. Derfor gleder det oss alltid når man får til gode rehabiliteringsprosjekter. Vi er en nyrik nasjon, som kun har vært interessert i å bygge helt nytt – uten å tenke at det også er verdiskapning å ta vare på et bygg og bruke det vi har.
– Hva kan vi lære av at den nå åpnes etter tretten år uten bruk?
– Det er på tide å bli mer bevisste på at det har vært for enkelt å la slike bygg stå tomme. I tillegg må vi kreve at det alltid skal være en plan før vi får lov til å flytte fra et museumsbygg.
Tilpasset ny bruk
Båthallen på Bygdøy er også på Byantikvarens i Oslos gule liste. Den var første byggetrinn i arkitektene Eliassen og Lambertz-Nilssens byggeprosjekt ved Norsk Sjøfartsmuseum.
Christian Ebbesen, arkitekt MNAL og daglig leder i Arkitektskap, har gledet seg over å jobbe med et bygg som dette. Arkitektskap vant konkurransen om å restaurere bygningen sammen med interiørarkitektene i Kaels studio (i dag Spinn). Rehabiliteringen ble utført i samspillsentreprise.
– Bygningen hadde dårlig inneklima og var i teknisk dårlig forfatning. Sammen med interiørarkitektene i Kaels studio og Norsk maritimt museum har vi oppgradert bygningen og tilpasset den til nye utstillinger og formidlingsteknikk, forteller Ebbesen.
– Flotte snekkerdetaljer
Ebbesen beskriver Båthallen som et veldig flott prosjektert bygg, med fine arkitektoniske detaljløsninger fra 1958.
– Det er veldig fine overganger mellom det store skråtaket og glassgavlene, med flotte glass- og snekkerdetaljer. Selve hallen har et mer nøkternt uttrykk med eksponerte stålsperrer og lettbetong. Bygningsfysisk var bygget milevis unna de kravene som man setter til et moderne museumsbygg i dag.
– Hvordan var det å jobbe med et slikt bygg?
– Vi i Arkitektskap jobber til vanlig med fredete bygninger fra mange epoker, men metodikken vi benytter, gjelder også for kulturminne fra nyere tid. Særlig utfordrende var det å rehabilitere bygget for å bedre inneklima og sikkerhet for utstilte gjenstander, uten å forringe de opprinnelige arkitektoniske detaljene, sier Ebbesen.
Eliassen kommer
Tilbake på Norsk maritimt museum gleder forskningsleder Bagle seg til åpningen fredag 17. juni. Arkitekt Trond Eliassen, fyller hundre i oktober, har sagt ja til å være en av hedersgjestene. Det har ikke lyktes Arkitektnytt å få en kommentar fra den 99-årige arkitekten i denne omgang.
– Det er mulig Eliassen vil se hva vi har gjort med bygget før han uttaler seg. Vi er i alle fall stolte over at det er dette bygget vi har å jobbe med og har ikke glemt hvor det kommer fra. Selv om vi ikke har hatt en «syvende far i huset»-innstilling til de tidligere arkitektene har vi behandlet deres verk respektfullt. Det selvsagt også veldig morsomt at Eliassen kommer på åpningen, avslutter Bagle.