Aktuelt / Arkitektur
Barnas egne verktøy
– Skal man bygge på barns premisser, må man skrote krav, metoder og standarder for voksne, mener Helle Lind Storvik i Asplan Viak.
– Skal man bygge på barns premisser, må man skrote krav, metoder og standarder for voksne, mener Helle Lind Storvik i Asplan Viak.
Torsdag 16. februar holder Asplan Viak frokostmøtet «Steder for de minste» om hvordan arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter utformer barns omgivelser. Det har vært mye oppmerksomhet de siste årene på overordnede strategier for hvordan man skal gi plass til barn i planlegging og prosjektering – nå vil Asplan Viak dykke ned i virkemidler, tilnærminger og eksempler på arkitektur, landskap og planlegging på barns premisser.
– Målet vårt nå er å være mest mulig konkrete og komme litt ned i materien – og samtidig vise at dette ikke bare handler om lekeplasser og gummidekker, sier landskapsarkitekt Helle Lind Storvik.
Programmet for møtet er tverrfaglig og todelt – to teoretiske presentasjoner og to prosjekter: Nordtvet gård barnehage av Morfeus arkitekter og Aktiv Tollbodkai i Bergen, et nytt byrom for barn.
Skreddersydd for barn
På møtet skal Asplan Viak presentere et dimensjoneringsgrunnlag for barn, som de har utarbeidet basert på FHIs vekstkurver. Her tilpasses ulike møbler og elementer en skala som er basert på barn i ulike aldersgrupper, i motsetning til voksne dimensjoner, som er utgangspunktet for standarder og veiledere man vanligvis har å forholde seg til.
– Dimensjoneringsgrunnlaget er tenkt som et hjelpemiddel for å kunne skreddersy løsninger for barn. Det kan for eksempel brukes som et utgangspunkt for å tegne lekeplasser, aktivitetsparker, skoler, barnehager, eller andre rom og steder som skal brukes av barn. I tillegg kan den være et nyttig verktøy for de som utvikler krav og føringer til nye anlegg og prosjekter, sier Storvik.
I utgangspunktet var dokumentet tenkt til intern bruk, men nå tilgjengeliggjøres det for alle som kan ha nytte av det.
Byggforsk og barnehage
Professor emerita, forsker og landskapsarkitekt Kine Thorén står bak to publikasjoner som ble lansert i høst i Byggforsk-serien, om planlegging og utforming av uteområder for lek og aktivitet. I forbindelse med lanseringen av publikasjonene uttalte Thorén at «Dårlige uteområder i skoler og barnehager er kanskje et like stort folkehelseproblem som dårlig inneklima».
– I Byggforsk-publikasjonene gir Thorén oss mange nyttige verktøy som må til for å sikre kvalitet, og under frokostmøtet skal hun presentere sitt arbeid med fokus på formgivning, sier Storvik.
I tillegg skal Morfeus arkitekter presentere Nortvet gård barnehage, et prosjekt som var finalist til Oslo bys arkitekturpris i 2019. Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia-filosofien der «rommet er den tredje pedagog», slik at form, lys, farger og materialer, samt lukt, lyd og mikroklima skapt av disse, er vesentlige for hvordan barn utvikles. Denne grunntanken har vært viktig i formgivingen av bygningen.
En ressurs i byrommet
Det andre prosjektet som skal presenteres er Aktiv Tollbodkai i Bergen som skal åpne i år som et midlertidig byrom. Her er barn og unge mellom 10 og 18 år primær målgruppe og utformingen av prosjektet har vært basert på medvirkning med denne brukergruppen. Det har også vært arbeidet med gjenbruk av materialer og prosjektet er utarbeidet gjennom en samspillsentreprise mellom Barnas byrom, Boasson, Kompan og Asplan Viak.
– Det har vært mye mer fokus de siste årene på at barn må involveres i planleggingen og på hvilken ressurs de kan være i et rikt byliv. I dette prosjektet er det et parkeringsanlegg som avvikles og plassen skal bli et sted for nærområdet hvor flere brukergrupper kan møtes gjennom sambruk, sier Storvik.
Storvik vil understreke tverrfagligheten i arrangementet og at de ønsker å henvende seg til flere fagområder.
– Mye av dette er like relevant for arkitekter som for planleggere, og mange av aspektene som Kine Thorén belyser gjelder like mye for interiør som for uteområder. Vi henvender oss både til de som bestiller og de som formgir, og vi skal forsøke å få til en mer universell måte å snakke om omgivelser for barn på – hva det er som er relevant i alle typer prosjekter hvor man skaper omgivelser for barn og unge, avslutter hun.