«Belsenbygget» – et ambivalent krigsminne

En gylden mulighet

B+B arkitekter leverte i 2019 en mulighetsstudie til kommunen for bygget hvor de blant annet anbefalte at bygget kunne transformeres til barnehage/samfunnshus. 

– Det er fryktelig synd at dette bygget har gått under radaren. Det var en utrolig spennende bygning, som hadde enorme muligheter både som kulturminne og som ren form og arkitektur, sier Lille-Langøy. 

– I en tid der bærekraftsaspektet også i større grad sees i sammenheng med bevaring av kulturminner, var dette en gylden mulighet til å lage et godt forbilde på at ny bruk, bevaring og gjenbruk kunne forenes og tilføre området unike kvaliteter på en annen måte en nybygg kan, sier hun.

Et viktig historisk spor

Grønneviksøren er et område som har lagt mye brakk, en slags «blind spot», men hvor store byutviklingsgrep planlegges. Tett på området ligger den flytteklare helikopterbasen til Haukeland sykehus, relativt nye studentboliger, nytt bygg for kunstutdanningen ved Universitetet i Bergen og en rekke nye leilighetsbygg. Det er er også nært dette område et nytt Griegakademi skal plasseres. 

«Belsenbygget» har fått navnet sitt fra folkemunne, på grunn sin tyske okkupasjonstilknytning. I papirene er det formelle navnet egentlig Betongstøperiet.

Bygget er viktig av minst tre historiske årsaker, forklarer B+B-arkitekten.  

Betongstøperiet ble bygget under krigen, men etableringen skjedde der hvor byen, på slutten av 1800-tallet, støpte byens splitter nye vann- og kloakkrør. Dermed var bygget et vitnesbyrd om en viktig sosial- og helserevolusjon i Bergen.

Tyskerne annekterte så anlegget under okkupasjonen, blant annet fordi de trengte sement til en ubåtbunker på Laksevåg. De bygget da «Belsenbygget» som en forlengelse av støperiet, forklarer Lille-Langøy. 

– De bygget det i tysk byggestil med utmurt bindingsverk, 30 ganger 30 meter, men en utrolig flott trekonstruksjon som er synlig innvendig. Man fikk nærmest en mektig katedralfølelse av å være inni der –med tre store spenn og en trekonstruksjon som fylte et enormt volum. Denne type synlige bindingsverk er vanlig i andre norske byer, men i Bergen er det veldig sjeldent. 

Mens det lenge var truet av riving, ble etter hvert flere oppmerksomme på hvilke verdier som var der. Bygget var ikke fredet, men hadde fått juridisk vern gjennom planverket. 

– Det kunne blitt et viktig historisk spor i en ny bydel. Verdien av å ha slike historiske lag i nye byutviklingsområder er viktigere enn noen gang for å lykkes i slike områder.

– Ville tilført tidsdybde og personlighet

Elisabeth Skage i Bymiljøetaten er prosjektleder for Pilot Grønneviken, som er et samarbeid mellom de to grunneierne BIR AS og Bergen kommune. Prosjektet skal teste ut «mer bærekraftige metoder for utvikling av boliger og bysamfunn»

Skage forteller at «Belsenbygget» dekket rundt en sjettedel av prosjektområdet og ville blitt et identitetsskapende, historisk midtpunkt. 

– Bygget hadde kvaliteter som ville tilført tidsdybde og personlighet og blitt en kontrast til de mer generiske nybyggene i nabolaget.

– Jeg var selv å så på branntomten i går og blir bare trist av at bygget nå er borte og at de kvalitetene aldri kommer tilbake, sier Skage som har jobbet med prosjektet i tre år, sier hun.

Europeisk ute-/innerom

Planen om en barnehage i «Belsenbygget» var spennende. Man kunne bevart deler av det verneverdige bygget, og bygget barnehage i kombinasjon med felleshus inne i skallet. På denne måten kunne man fått et delvis overbygget uterom som ville blitt et godt sted å være for barnehagen på dagtid, og nabolaget etter stengetid.

– Personlig dagdrømte jeg om et uterom som, inspirert av arkitekturen, lignet mer på europeiske gatemiljøer enn noe typisk norsk. Disse kunne blitt brukt av barnehagen om dagen, men også til gatefester og -markeder på kveld og helg. 

– Ga område tidsdybde

Byarkitekt Maria Molden beskriver også brannen som et tap for byen. Hun viser også til at «Belsenbygget» ligger midt i pilotområdet hvor kommunen har jobbet med å få til alternative boliger med deling tilpasset barnefamilier.

Dette var også et eksempelområdet for forskningsprosjektet BOPILOT og Grønneviksøren var utgangspunkt for konkurransen Europan 13 i 2015.

– Betongstøperiet representerte tidsdybden i området og hadde stort potensiale for å bli et karaktergivende felleshus eller barnehage for området. Huset hadde kvaliteter i trekonstruksjoner og teglvegger som vi ikke får på samme måte i ny bebyggelse. Det er et tap for området at det har brent ned, sier Molden til Arkitektur.

Kan gjenoppbygges

Hva kan så skje videre? Er alt håpet ute for bindingsverksbygget? Lille-Langøy i B+B arkitekter utelukker ikke at man kan bygge opp igjen huset, tilnærmet likt utgangspunktet. 

– Vi gledet oss til å vise byen et bygg de ikke visste hadde. Men vi har dokumentert huset med blant annet full 3D-skanning, så mulighetene er der for å gjenreise bygget, dersom politikerne ønsker rekonstruksjon. Riksantikvaren har de seneste årene jobbet med å også ta vare på kulturminner fra de vonde krigsårene. Det er en truet art i norsk arkitekturhistorie. 

– Men arkitekter er kanskje ikke så begeistret for replika og kopier? 

– Det vil alltid være forskjell på originaler og kopier, men det er en diskusjon. I Asia har de helt andre syn på kulturminnevern hvor de i Japan har templer som de river ned og bygger opp igjen med nye materialer. Der er det tradisjonen og prosessen de tar vare på. Den tradisjonen står ikke vi i Norge, men det er en spennende diskusjon. 

– Opp til politikerne

Skage i Bergen kommune mener også det finnes en teoretisk mulighet for gjennoppbygging. Hun viser til at arkitektene i B+B har gjort en «fremragende jobb med å dokumentere konstruksjonene og bygningen».

– Jeg tror likevel ikke at det vil bli krav om å gjenskape det slik det stod. Det er opp til politikerne å beslutte hvordan området som helhet skal utvikles, og plangrepene for Belsen-tomten må sees i sammenheng med resten av eiendommene, sier Skage.