Boligdebatten: Dette er det man trenger i en bolig

Dagslys og kjøkkenbenk

Men mye av dette må nok vike når byråd for byutvikling i Oslo, James Stove Lorentzen (H), har varslet at den såkalte leilighetsnormen, som sier at leiligheter i Oslo sentrum kan være minimum 35 kvadratmeter, skal senkes til 30.

Dette har flere hundre arkitekter signert et opprop mot, og mener dette ikke er forsvarlig for bokvaliteten. Bokvaliteten smuldrer opp på vår vakt, mener arkitekt Jonas Løland, en av initiativtakerne til oppropet. 

Ifølge Stove Lorentzen er oppropet «nostalgisk».

Vi lar Moe fortsette å forklare hvor upraktisk det er å leve på liten plass:

– La oss si at paret får en baby. Før de får flyttet til en større leilighet så bør det ikke være farlig at babyen kryper rundt på gulvet, og plutselig er under kjøkkenbenken og kan få kokende vann sølt over seg. Hvis det er for liten gulvplass vil barnet hele tiden være rundt kjøkkenbenken, og hvor skal juletreet stå, spør Moe.

– Man bør også ha lagringsplass nok til å oppbevare sånne ting som folk har: Ski, skateboard, den typen ting, og plass til et lite arbeidsbord, som kan byttes ut med en barneseng. Skal man ha et kjøkken som egner seg til å lage mat bør det ikke være noe særlig mindre enn tre meter kjøkkenbenk, mener Moe. 

– Man kan ikke oppbevare mat over lang tid, du har ikke plass til å ha en sekk poteter. Man blir presset til å kjøpe dagens middag fra Findus eller Fjordland. Du kan ikke sløye fisk, eller partere en kylling på kjøkkenet, hvis den bare detter ned i sofaen.

Man bør heller ikke måtte gå rett fra stua eller kjøkkenet og inn på do. Og så bør man ha dagslys, og noe solskinn, i en rimelig lengde hver dag, og ha noe litt hyggelig å se på utenfor vinduet, ikke bare en blank vegg.

– Må gjøre noe med økonomien

Da vil det vanskelig la seg gjøre å få alt det man trenger i en bolig inn i en ny, liten leilighet i Oslo i dag, mener Moe.

– Så lenge man ikke gjør noe med økonomien, så presser man stadig større deler av befolkningen ut av boligmarkedet. Det er ikke bare i Oslo, nå ser vi at lærere ikke lenger har råd til å bo i Stavanger, knapt nok Sandnes, sier Moe, og legger til:

– Når den nedre grensen tøyes som en strikk, og ingenting skjer med økonomien, blir situasjonen uholdbar; brannmenn har stort sett ikke lenger råd til å bo i Bærum, men må pendle. Hva da i en krisesituasjon? 

Trengs faglige begrunnelser

At minstestandarden i Oslo er redusert fra 50 kvadratmeter til 35 er et uttrykk for styrkeforholdene på boligmarkedet, skriver Moe og Johan Ditlef Martens i boka «Hva er en god bolig?» i 2021. «Kanskje bør vi snu på flisa og kreve gode boliger der finansieringsordninger og lønn tilpasser seg en «høvelig bolig». Til det trengs det både gode faglige begrunnelser og politiske styrke», skriver de videre.

– Når du har fått stabilisert dette på 30 kvadratmeter, så blir det et spørsmål om du kan klare deg på 25.

– Det fortsetter bare å krympe?

– Ja, og man kan godt sette opp konkrete krav, men da ender man fort over 35, så lenge man skal ha entré og et universelt utformet bad.

– Man kan godt bygge sånne leiligheter som Stove Lorentzen vil ha, men da kan det ikke være en inngangsbillett til boligmarkedet, men midlertidige utleieboliger for studenter eller lærlinger. 

Moe sier han ikke har sett noen eksempler på at man har løst boligbehovet ved at markedet er fritt og man bare regulerer ned på størrelse. 

– Det funker en stund, men til slutt er det veldig få som har råd.

– Forpostfekting

I «Hva koster en god bolig?» viser forfatterne kurver som sammenligner kjøpekraft og lønnsutvikling med boligprisutviklingen. Da så man, på undersøkelsestidspunktet for 3-4 år siden, at selve produksjonsprisen for en bolig i Oslo lå på 40-50 000, mens det å øke størrelsen uten å ha mer kjøkken og bad, koster rundt 20 000.

– Det er ikke det at man ikke har råd til å gi folk mer. Men skal man selge maksimalt, så må hver leilighet være så liten som mulig, fordi du selger ikke areal som kunne vært billigere å bygge.

– Byråden mener arkitektenes opprop er «nostalgisk», og at man lengter tilbake til en tid der 50 kvadratmeter ble sett på som lite. Hva tenker du om det?

– Han mener vel at han har vel så gode kilder når han spør entreprenører og eiendomsutviklere som bygger og selger. En ting er produksjon, en annen sak er den langsiktige bruksverdien. Det burde i hvert fall teoretisk sett være billigere om man går ned noen kvadratmeter. Men det kommer ikke nødvendigvis folk til gode, pengene hentes ut på andre måter.

– Jeg tror dette bare er forpostfektning som ikke har møtt sterk motstand. Han prøver bare å avfeie opprøret med tullball, avslutter Moe.