Aktuelt / Arkitektur
Čoarvemátta åpnet i Kautokeino
Lyset og utsikten på vidda, og et samisk kræsjkurs fra Joar Nango, ga Snøhetta og 70°N arkitektur nødvendig inspirasjon for å tegne samisk nasjonalteater og videregående skole på en ås over Kautokeino. Onsdag åpnet Čoarvemátta.
Onsdag ble det nye bygget som huser det samiske nasjonalteateret Beaivváš, samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino offisielt åpnet.
Čoarvemátta blir det kalt av Snøhetta og 70°N arkitektur som har tegnet bygget, i samarbeid med arkitekt og kunstner Joar Nango.
Bygningen har to etasjer og ligger lavt i landskapet, med proporsjoner som er ment å harmonisere med terrenget og høydene i omgivelsene, og unngår vinkler som bryter med landskapets naturlige former.
Taket skråner nedover mot både nord og sør, for å begrense uttrykket byggets høyde gir fra avstand, og skaper samtidig en inngangssituasjon mot adgangen fra sørvest.
Ut mot vidda
Bård Vaag Stangnes i Snøhetta har vært prosjektleder. Vi snakker med ham på telefon fra Oslo, mens han befinner seg i et avde nye klasserommene.
– Bygget ligger på en helt spesiell tomt, på toppen av åsen som ser ut over Kautokeino og fjellene i øst. Beliggenheten har vært førende for det vi har tegnet, og vi har lagt skolen langs åsen for å maksimere utsikten, og samtidig holdt oss lavt og møtt terrenget på hver side, forteller Stangnes.
Allerede i konkurransefasen var arkitektene på tomta og fikk inn lyset, vidda og viktigheten av utsikten.
– Alle klasserommene er ut mot utsikten. Jeg sitter og ser ut på vidda nå, det er helt fantastisk, sier Vaag Stangnes.
Kompakt reinsdyrhorn
Prinsippet for formingen av bygget ellers har handlet om å koble teateret og skolen så tett som mulig. Teateret er lagt midt i skolen, så man har tilgang til teateret fra begge sider. Det har skapt en forgrenet form, som minner litt om grenen i et reinsdyrhorn, forteller Stangnes.
Bygningsformen er inspirert av det innerste leddet på et reinsdyrhorn med fløyer som strekker seg i tre retninger. Vestibylen er bygningens midtpunkt. Takets buede linjer, overlys og synlig bærende limtrestruktur er inspirert av lette konstruksjoner typisk for det reindriftsamiske området.
Det er et kompakt bygg som inneholder mye redskaper og funksjoner, forklarer Stangnes.
– Det er et veldig innholdsrikt bygg.
Målet har vært å holde seg tett på naturen, både i høyde og i materialvalg, som tre og stein.
– Innvendig har vi ønsket å skape et så varmt interiør som mulig, med varme tresorter som furu og en varm fargepallett.
Samisk kræsjkurs med Joar Nango
Konkurranseforslaget ble altså utarbeidet i samarbeid med 70°N arkitektur og Joar Nango.
– Vi jobbet tett sammen i utviklingen av bygget i konkurransefasen. Da var vi her oppe sammen på tomta, og fikk et samisk kræsjkurs med Nango, som tok oss med ut på vidda på snøscooter. Det var veldig bra teambuilding, forteller Stangnes.
I samarbeidet ble det også diskutert konsepter og hvilke symboler man ville ha med inn i bygget.
Ruvende parkering?
– Rikskringkasterens anmelder omtaler Čoarvemátta som et «fantastisk bygg», men mente parkeringsplassen tar mye plass og er et sår i landskapet. Man skulle heller ha bygget en parkeringskjeller, mener hun. Hva tenker du om det?
– Den parkeringsplassen så kanskje veldig stor og tom ut i sommer, men nå når den er full ser man at det absolutt er bruk for den. Å lage en parkeringskjeller her ville blitt helt feil. Parkering på bakken trengs, og det er også krav til dette, men vi har prøvd å holde den så minimal som mulig.
– Et vakkert bygg
Čoarvemátta skal romme noe av det viktigste Sápmi har, nemlig det samiske nasjonalteateret og den samiske ungdommen, sa sametingspresident Silje Karine Muotka under åpningen.
– Det er et vakkert bygg som viser oss viktigheten av å satse for fremtiden og anerkjenne det vi allerede har, men som ikke har hatt de rammene de fortjener. Det er mange som har jobbet for dette i lang tid, og når vi nå har nådd målet vekker det en stolthet i oss alle, sa sametingspresidenten.