Den skeive byen stilles ut

Byen har ikke lenger noen skeive møteplasser i det offentlige rom. Med en utstilling om gamle pissoarer ønsker Speed arkitekter å gi idéen nytt liv.

«Skeive strukturer» i bakgården hos Rom for kunst og arkitektur består av en slags 1:1 skissemodell, inspirert av en type offentlige toaletter som tidligere har utbredt både i Oslo og mange andre byer, og som ble brukt som møteplasser for skeive.

Foto: Rom for kunst og arkitektur

– Det er litt ironisk at det før avkriminaliseringen av homofili i 1972 fantes mange åpenlyse skeive steder i det offentlige rom, og at det på et vis er mindre synlighet i dag enn det var i 1915, sier Eirik Stokke fra Speed arkitekter.

I utstillingen Skeive strukturer har Speed tatt utgangspunkt i en type offentlige toaletter som fantes over hele byen i 1915, grønne støpejernsurinaler som ble appropriert til møtesteder for homofile. Toalettene ble masseprodusert i Glasgow i Victoria-tiden, og sendt rundt om i verden, men ble blant annet i Oslo og Bergen gjort om til et sted for seksuelle møter, men også til viktige inngangsporter til et sosial miljø.

– Vi syns det er verdt å stoppe opp og reflektere over hva det er som har gått tapt i fremskrittets navn, sier Stokke.

Den underkommuniserte historien om urinalene oppdaget Speed gjennom Skeivt arkiv. Med utstillingen ønsker de også å stille spørsmål om det igjen kan være potensial for fysiske, offentlige skeive rom.

Innendørsdelen av utstillingen består av Maamito studios «Mapping the Queer City».

Vil bygge fullskala prototyp

Installasjonen i bakgården på Rom for kunst og arkitektur tar utgangspunkt i de grønne husene, med høyder og dimensjoner fra de opprinnelige produksjonstegningene. I installasjonen kan man føle på romligheten fra de gamle urinalene, og lese om historien, se på kart og tegninger og fotografier. Størst plass tar en slags nytolkning av den orientalistiske ornamentikken fra de opprinnelige urinalene, inspirert at Alhambra, og nytolket av kunstneren Herman Breda Enkerud.

– Vi ser på dette som en slags 1:1 skissemodell med ulike fragmenter av historien. Ambisjonen vår er å få dette realisert i en fullskala prototyp, som kan være en nytolkning av hva et skeivt offentlig rom kan være, sier Stokke.

– Skeive vil gjerne stikke seg litt unna og gjemme seg bort i offentlige rom. På en vandring med NLA traff vi en som hadde kommet til Norge som flyktning, og som fortalte om hvordan det var å komme som skeiv til Oslo og føle seg utrygg i det offentlige rom, ofrdi alt var så åpent og strigla. Regnbueplassen ble i hans øyne et skrekkeksempel på et skeivt rom, forteller Heggertveit.

Et problem er at mange offentlige rom i dag er veldig gjennomprogrammert, påpeker Stokke.

– Man trenger også rom for de uforutsette situasjonene. Da disse toalette ble satt opp var de jo absolutt ikke designet for å være møtesteder for homofile, tvert imot, det var uønsket aktivitet. Likevel var det noe med disse rommene som la til rette for det.

Installasjonen er dominert av en slags nytolkning av den orientalistiske ornamentikken fra de opprinnelige urinalene, inspirert at Alhambra, og nytolket av kunstneren Herman Breda Enkerud.
Foto: Rom for kunst og arkitektur

Ett eksemplar bevart

Ingen av de 80 grønne husene i Oslo er bevart, men i Bergen er det ett, svært nedslitt, igjen, i Nygårdsparken.

– Jeg tror det står igjen først og fremst fordi det er montert fast i et gjerde, så det er en integrert del av infrastrukturen, forteller Heggertveit. Arkitektene er nå engasjert i å få det gamle urinalet bevart.

– En interessant del av konteksten her er også at Oslo har veldig få offentlige toaletter. Det er veldig vanskelig å få gått på do i Oslo uten å kjøpe noe, sier Stokke.

– Dette er jo veldig spennende for oss arkitekter å forsøke å gjøre noe med, sier Heggertveit.

– Man kan ikke fjerne skogkanten

Den andre, innendørs delen av utstillingen Queer City er utformet av Maamito studio, og kalt «Mapping the Queer City». Gjennom mapping av historiske skeive steder og hashtager i sosiale medier har de skapt en visuell fremstilling av måten skeive har brukt byen, både historiske og i samtiden: Parkområder, queer-vennlige barer og restauranter, badesteder, forsamlingslokaler for politisk virksomhet. Mange av stedene finnes ikke lenger.

– Bak Monolitten hadde man en skog som ble brukt som en møtested for homofile. Den kvittet man seg enkelt med ved å hugge ned alle trærne. Det samme gjorde kommunen ved Sognsvann, der buskas og små trær ved parkeringsplassen ble fjernet for å kvitte seg med cruising-miljøet. Men man kan ikke fjerne skogkanten, sier Torfinn Truchs Erga fra Maamito.

Gjennom mapping av historiske skeive steder i sosiale medier har Maamito studio skapt en visuell fremstilling av måten skeive har brukt byen, både historiske og i samtiden.
Foto: Rom for kunst og arkitektur

Hinsides skeivt kulturår

I forbindelse med utstillingen har det også vært arrangert foredrag med Kleanthis Kyriakou, samt en workshop i regi av Maamito. Før utstillingen tas ned kommer også den franske kurator-duoen Charles Teyssou og Pierre-Alexandre Mateos, og skal holde foredrag med den iøynefallende tittelen «Alice in Wonderland, Falling Down the Glory Hole».

– Denne utstillingen var egentlig tenkt som en del av Skeivt kulturår 2022. At Rom ikke ville begrense det til bare Skeivt kulturår syns vi er veldig fint. Å ha en skeiv utstilling året etter føles bra, avslutter Stokke.

Utstillingen Queer City står på Rom for kunst og arkitektur fram til 2. april.