Det er drager på museet

«Drager og laft» viser fremveksten av en nasjonal arkitektur på 1800-tallet, og er Nasjonalmuseets første store arkitekturutstilling om historisk arkitektur i Norge på mange år. – På tide, sier kurator.

«Noen hus er norskere enn andre», heter det i introduksjonen til utstillingen «Drager og laft». Den viser hvordan bondehus og stavkirker ble brukt til å konstruere ideen om en nasjonal arkitektur.

Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet

Fredag åpner Nasjonalmuseet utstillingen «Drager og laft». Utstillingen består av tegninger, fotografier, modeller og malerier som skal fortelle hvordan 1800-tallets forestillinger om hvilke hus som er norske ble til, og hvordan disse forestillingene endret seg fram til 1920.

Selv om hva som oppfattes som nasjonalt er i stadig endring, er mange av disse forestillingene fortsatt gyldige i dag, heter det i en pressemelding fra museet.

Snakker til «Hånd og maskin»

Vi tok en prat med kurator Bente Solbakken, som har ledet arbeidet med utstillingen. Hun tok doktorgrad på samme tematikk og har en genuin interesse for denne delen av arkitekturhistorien.

– Det er lenge siden vi har hatt en større arkitekturutstilling om historisk arkitektur i Norge. Så dette er på tide, sier Solbakken til Arkitektur.

Nasjonalmuseets mandat er å formidle historien om arkitektur i Norge – både fra samtiden og historien. Parallelt med historiske «Drager og laft» vises også «Hånd og maskin. Arkitektoniske tegninger» med arkitektur fra samtiden.

Solbakken mener disse to utstillingene kommuniserer med hverandre.

– Det er en veldig fin dialog mellom disse to utstillingene. De har veldig ulike temaer, men som likevel utfyller hverandre. Vi håper mange benytter muligheten til å se begge.

– Hvordan vil du si de utfyller hverandre?

– «Drager og laft» handler ikke eksplisitt om tegning på samme måte som «Hånd og maskin». Samtidig er utstillingen som åpner denne uken basert på tegninger, og diskusjoner rundt arkitektonisk tegning som verktøy og verk utspiller seg begge steder, sier Solbakken.

Denne sammenhengen blir derfor også utforsket i et eget felles kveldsarrangement: «Rasjonell og romantisk - tendenser i arkitektonisk tegning» den 14. februar.

Utstillingen «Drager og laft» åpner fredag 2. februar på Nasjonalmuseet i Oslo. Her modell av Heddal stavkirke, som er tilbake i Norge for første gang siden verdensutstillingen i Paris i 1889.
Foto: Børre Høstland/Nasjonalmuseet
Dokumentasjon av tradisjonell arkitektur og byggeskikk var viktig. Her maleri av Adolph Tidemand (1814-1876) fra Gulsvik i Hallingdal.
Illustrasjon: Adolph Tidemand

Arneberg og Poulsson

Utstillingen viser hvordan 1800-tallets søken etter en nasjonal arkitektur fulgte to parallelle spor, forklarer kuratoren.

Det ene var å identifisere gamle norske byggeskikker. Det andre var å utvikle en nasjonal «nutidsstil» eller det vi i dag kaller samtidsarkitektur.

– Samtidig hang disse to sporene sammen. Samtidsarkitekturen refererte hele tiden til det som ble definert som nasjonal tradisjonsarkitektur. Dette var heller ikke særegent norsk. I hele Europa var man opptatt av nasjonale stiler i flertall.

– Hvorfor har dere valgt tittelen «Drager og laft»?

– Den henspiller bare på de to tradisjonene som ble plukket veldig opp av samtidsarkitekturen. Det ene er dragene. Vi kaller det i dag dragestil, men ble den gangen bare kalt «gammel norsk stil». Laft refererer til den litt nyere arkitekturtradisjonen, mest kjent gjennom arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Nasjonalmuseets kurator Bente Aas Solbakken har skrevet doktorgraden «Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisningen av en nasjonal arkitektur». Nå har hun ledet arbeidet med utstillingen «Drager og laft» som åpner fredag 2. februar.

Internasjonal nasjonalisme

«Drager og laft» bygger altså videre på doktorgraden til Solbakken «Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisningen av en nasjonal arkitektur». Hun synes brytningstiden og paradoksene som oppstår i arkitekturen når det nasjonale og internasjonale møtes, er superinteressant å utforske.

– Det er spennende hvordan noe nasjonalt blir konstruert både som ideer og som fysiske bygninger. Det paradoksale er at denne opptattheten av det nasjonale også er så internasjonal. Under verdensutstillingen i Paris i 1867, var det for eksempel et krav fra arrangørene at paviljongene skulle oppført i nasjonal stil. Dette er derfor en fascinerende del av arkitekturhistorien med mange lag, også politiske, avslutter Solbakken.

«Drager og laft» stilles ut i nasjonalmuseets første etasje i perioden 2. februar–21. april 2024.