– Det hender folk går seg vill og ikke finner veien ut

Å transformere det gamle Deichmanske biblioteket er en slags arkeologisk utforsking av en gammel labyrint, forteller Tomas Rønhovde i Lundhagem arkitekter. Nå skal Oslos gamle hovedbibliotek få fotomuseum, kontorer og restaurant.

Det gamle Deichmanske biblioteket på Hammersborg i Oslo skal forvandles til fotomuseum, kontorer og restauranter. Lundhagem arkitekter er nå i gang med arbeidet, som etter planen skal stå ferdig i 2027.

Foto: Lars Petter Pettersen

– Det er utrolig stas å få lov til å jobbe med et hus som ligger så sentralt i hjertet av byen, og som så mange har et forhold til. Nå er det jo et litt rart kråkeslott som har stått tomt i noen år, forteller Tomas Rønhovde i Lundhagem arkitekter.

Kontoret har nettopp levert et forenklet forprosjekt for Gamle Deichmanske, etter to runder med skisseprosjekter.

Møller Eiendom har samlet Lundhagem, interiørarkitektene Paulsen & Nilsen og GrecoDeco til å stå for transformasjonen innvendig, mens SLA er landskapsarkitekter.

Selskapet, som kjøpte huset av Oslo kommune i 2020, har veldig ambisiøse målsetninger når det kommer til den nye bruken av huset, forteller Rønhovde, og viser til at det tidligere biblioteket etter planen skal inneholde både fotosenter, kontorer og restauranter.

Med et nytt fotomuseum i første plan skal gamle magasiner og arealer som aldri er blitt vist, åpnes opp. Planen er at det forvandlede bygget skal stå klart i 2027.

Fotograf Lars Petter Pettersen har nå tatt bilder av det tomme bygget, og dokumentert rommene slik de ikke har vært siden 1933, før bøkene flyttet inn.

Krevende og komplisert

Det er et krevende og komplisert bygg å transformere. Lundhagem jobber tett med Byantikvaren, som de mener å ha en god dialog med.

– Det er veldig mange bevaringsverdige rom, og deler av bygget man ikke kan gjøre så mye med. Arkitekten, Nils Reiersen, tegnet det ut fra noen amerikanske idéer fra 1920-tallet om hvordan et bibliotek skulle være, der de fleste bøkene skulle være gjemt i magasiner, og bibliotekarene skulle løpe og hente dem.

At biblioteket ble lagt på en høyde, med tilnavnet Akropolis, var også et viktig trekk ved huset, som ble latterliggjort «på grunn av de mange trappene man måtte manøvrere for å komme inn i bygget» da det stod ferdig i 1933.

Labyrintisk

Byggets plassering oppe på høyden gjør at møtet mellom de storslått og luftige rommene på toppen og de mange magasinene under gir en stor mengde halvetasjer, reposer og ganger, forklarer Rønhovde.

– Det er et utrolig komplisert og labyrintisk bygg.

Over halvparten av bygget har ikke vært tilgjengelig for publikum. Det hender folk går seg vill og ikke finner veien ut. Veldig mye av volumet ligger under bakken, fylt av magasiner og tekniske rom.

– Vi ønsker å åpne dette for et nytt publikum, med nye bruksområder, men samtidig ivareta noen av de gamle kvalitetene som gjør bygget unikt.

Det meste av det tekniske må oppgraderes, og målet er å gjenbruke en del av de gamle, integrerte føringsveiene.

– Det er mye arkeologi i et sånt prosjekt; finne gamle tegninger og spor, skjønne hvor føringer har gått, og forstå den opprinnelige infrastrukturen, sier Rønhovde.

Bedre enn som bibliotek?

Man kan nesten, som journalisten, ta seg i å lure på om dette er et bygg som egentlig lar seg transformere til det som er planen?

Programforslaget som nå foreligger, har Rønhovde stor tro på. Han tror blandingen av serveringstilbud, og fotosenter virkelig kan bringe nytt liv til bygget og Hammersborg-området.

– Servering i den gamle lesesalen tror jeg kan bli en vanvittig flott opplevelse. På mange måter tror jeg bygget er mer egnet til det det er tenkt som nå, enn det var som bibliotek. Det fungerte jo lenge, men man ville aldri bygget et bibliotek på den måten i dag.

Gjenbrukte møbler

I tillegg til selve huset, tegnet Reiersen også interiør, møbler og lamper, og store deler av dette er dokumentert og bevart, og er i likhet med selve huset på Byantikvarens bevaringsliste.

Bokhyller, kartoteksmøbler, lamper, bord og benker vil få et nytt liv når bygget gjøres om til nytt bruk, og interiørdesignerne i GrecoDeco skal bruke originaltegninger i arbeidet med nytt interiør, forteller Siri Løining i Møller Eiendom.

– Perfekt plassert

Bibliotekshagen og utearealene har lenge vært en bortgjemt transportetappe mellom øst og vest i byen, påpeker Løining. I 2027 vil de gjenoppstå som en grønn forlengelse av den store parken som anlegges i forbindelse med det nye regjeringskvartalet.

– Det bygges og skapes så mye nytt og spennende i hele Hammersborg-området. Bydelen er perfekt plassert, der øst møter vest, politikk møter kultur og makta møter folket. Midt oppi dette vil det gamle biblioteksbygget være et nav for nye møter og inntrykk. Vi gleder oss masse til å fortelle mer om hva bygget skal hete og hva vi skal fylle det med, inkludert en liten overraskelse på loftet, avslutter Løining.