Det nye Tøyenbadet: – Vanvittig mye energi som går med

Tøyenpaletten

Anlegget måtte løses innenfor den samme reguleringen som det gamle badet, men med to og en halv ganger så stort badeprogram, samt en stor flerbrukshall. Arkitektene har måttet jobbe fram en godt knadd plan for å få alt til å henge sammen.

– Byggets hovedform er knukket litt, både av hensyn til reguleringen, men også for å bryte opp den store formen, slik at du opplever bygget litt ulikt fra ulike steder. 

Prinsippet er enkelt: Du har en betongbase, og så tretaket på toppen. 

Der man har tilsatt farger, utover ren betong, tre og stål, har man vært konsekvent og brukt det Waage kaller «Tøyenpaletten»: rødtoner, oransje og terrakotta. Den går igjen på gulvet i flerbrukshallen, skapene og flisene i dusjen. 

– Det er den samme fargepaletten som man kjenner igjen fra Tøyen torg, og taklandskapet på nabobebyggelsen. Det er den stedegne fargepaletten.

Formgivningsglede

På vei opp gjennom betongtrappen påpeker Waage hvordan den i seg selv er et skulpturelt element, som med sin løsrevne ende også er statisk interessant.

– Det er et eksempel på formgivningsglede, hvor vi har fått lov til å utfordre litt.

Stupebassenget er det orienterende elementet. Det er det første man ser når man kommer inn dørene, det første man ser når man kommer opp i bassengetasjen, og det første man kommer til ut av garderobene.

– Det at man har et sånt element man kan orientere seg rundt kan oppleves positivt uten at man egentlig reflekterer over det.

Taket løser alt

Men det er altså taket som spiller hovedrollen. Det er helt unikt, det er ikke blitt gjort noe tilsvarende før, forteller Waage.

All bæring går i én retning, mens den motsatte retningen stiver av og har en oppbygging for akustisk absorbsjon. Bunnen av hovedkonstruksjonen er som kjølen på en båt, en kompakt 70 cm høy limtrebjelke, som bærer vinger i 100 millimeter tykke massivtreplater og over et massivtredekke på 160 millimeter.

– Denne løsningen har gitt oss veldig mange muligheter til å tenke på taket som mer enn bare bæring, det er en komplett løsning, statisk, teknisk og arkitektonisk. Det gir romlighet, og oppleves veldig ulikt om man ser det rett opp eller fra siden, og fra ulike høyder. Det er et helhetskonsept som løser alle fag, sier Waage.

Spennet på 42 meter gjør det 50 meter lange hovedbassenget til et stort og luftig rom. I et så stort rom føles taket som en vev, en flettet kurv, der blikket ledes horisontalt bortover.

– I mindre rom får det en annen funksjon, og blikket blir ledet opp, forteller Waage.

Miljømessig vs. sosial bærekraft

Det har lenge vært veldig vanlig å snakke mye om bærekraft, og de siste årene har særlig også sosial bærekraft blitt et yndet begrep, som i mange situasjoner står i fare for å vannes kraftig ut.

Sånn sett er det veldig befriende når Waage selv påpeker at et badeanlegg, i et energi- og miljømessig bærekraftsperspektiv, slett ikke går i pluss.

– Det er vanvittig mye energi som går med på å varme opp et anlegg som dette. Men til gjengjeld bidrar det vanvittig mye til den sosiale bærekraften.

For en gangs skyld føles det virkelig relevant at en arkitekt snakker om sosial bærekraft – kanskje nettopp fordi det påpekes at denne veier opp for det å bygge et gigantisk anlegg med mye betong.

– Tenk på de kalde skolebadene som mange er vokst opp med. Hvor mange hadde egentlig lyst til å dra dit? Eller alle badelandene fra 1980-tallet, som hadde sklier og moro, men ikke plass til mosjonister eller idrett. Dette er et folkebad, som skal gi et tilbud til alle. Vi har veldig tro på at et sammensatt program, der det skjer møter mellom ulike mennesker, og både uorganisert og organisert idrett, der alle møtes i badebuksa, er veldig bra for samfunnet.

– Som en norsk fjord

I tillegg til stupebasseng og det store konkurransebassenget er det også et eget, skjermet opplæringsbasseng, et lite plaskebasseng for de aller minste, samt et familiebasseng med forbindelse til et helårs utebasseng.

Der bygget gir utsikt mot Tøyenparken og byen i den ene enden, ser man langs langsiden av det store bassenget inn i fjellet på baksiden av bygget. Også dette har fine kvaliteter, påpeker Waage.

– Noen har sagt at det føles litt som en norsk fjord, at man ser rett inn i fjellet fra vannet. Det er et veldig flott motiv, og det speiler seg også fint i vannet. Det er en fin kontrast, den vide utsikten, og det nære landskapet.

– Et industrianlegg

Vi tar en liten titt på det blågrønne taket også. Med stedegne vekster absorberes regnvann, og bygget har systemer for å gjenbruke dette i bassengene. Dette reduserer bruken av vann fra offentlig nett.

– Dette er jo egentlig et industrianlegg, med vanvittig mye infrastruktur. Vi har brukt veldig mye tid på å designe det sånn at ingen ser det, forteller Waage, og leder oss opp i taket. 

Det er ikke bare for syns skyld, det er virkelig et tretak. Her oppe føles det ganske lavteknologisk. Det er også litt av meningen: Det skal være lett å drifte. Når man går i tregridet, føles det litt som å være ombord i en ubåt.

Åpningene er også formet slik som på en båt fordi det er statisk bedre enn firkanter, forklarer Waage.

– Treet fungerer veldig godt i bad, det er stabil luftfuktighet, stabil temperatur.

Trent på svømmehaller

Nede i kjelleren ser vi store filtergalleri som inngår i rense- og prosessanlegget. Her sirkulerer bassengvann kontinuerlig. Tilførsel av «nytt» vann er primært brukt i forbindelse med spyling av filtrene.

– Det er fryktelig mye tekniske løsninger som skal gå opp i et bygg som dette. Hender det at man som arkitekt syns det blir litt hemmende og legger for mye føringer for arkitekturen?

– Det å jobbe med svømmehaller er litt som å jobbe med sykehus, det er veldig spesialisert, men når du først skjønner spillereglene, lærer du deg hvordan du skal operere innenfor dem. Det er fint å ha de rammene, og da skjønner du også når du kan gå utenfor. Det som er spesielt i dette prosjektet er skalaen, og i lys av de proporsjonene vi har her syns jeg vi har fått veldig mye arkitektur. Det at vi har gjort en del bad før gjør nok at vi kan hoppe over en del grubling man ellers må gjennom først.

Tøyenbadet er mer eller mindre ferdig. Kun småplukk gjenstår. Åpningsdatoen er enda ikke satt, men kommunens ambisjon er å åpne anlegget innen året er omme.