Dynamitt, bulldosere og katalog

– Fritid er luksus

Han viste til samlet kjøpesum på fritidsboliger i 2020 er på rundt én milliard kroner i Øyer kommune alene, og at hytteutbyggingen er nye politiske rom som betyr mye for samfunnene det gjelder, og at hyttefelt betyr mye for samfunnsutviklingen.

Forskeren mente at det er de store fritidsbolig-feltene som vokser ettersom mange kommuner setter stopper for spredt utbygging, og at mindre felt slås sammen til større områder.

– Det er matteuseffekten som gjelder, der de store blir større og de rikere blir rikere. Det er ikke lett å starte et nytt fritidsboligområde i dag, fortalte Arnesen.

Han avlivet også noen myter om norsk hyttekultur, som at den er enestående i internasjonal sammenheng eller hvor mye som faktisk er utbygd areal i Norge (kun 1,7 prosent). Han viste også til fritidsboliger tydelig henger sammen med klasseprofil, der man ser klar sammenheng mellom fritidsboliger og inntekt for husholdningene. Som på 1970-tallet eier rundt 22 prosent av husholdningene en fritidsbolig i Norge. Dog i en noe ulik standard.

– Fritidsbolig er luksus og ikke særlig bærekraftig, men samtidig må det veies opp mot alternativene. Fritid er kanskje ikke særlig bærekraftig uansett, mente Arnesen og la til at fritidsboligutviklingen er problematisk og representerer en utfordring i bærekraftsammenheng.

Urban tenkning

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm sa seg enig i Arnesens bilde, og tok til orde for en urban tenkning rundt fremtidens fritidsboliger.

– Det er en artig debatt fordi den griper så dypt inn i mange dimensjoner av våre liv. Den handler om selvbildet vårt, om hva det er å være norsk, om vårt forhold til naturen og om distriktsutvikling, sa Dokk Holm.

Han mente at det var stor enighet rundt målet om å få flere nordmenn ut i naturen, men at det finnes stor politisk uenighet om strategiene for å få det til.

– Det argumenteres alltid med lokal verdiskapning, men jeg tror man vil se forskjeller mellom ulike kommuner. I for eksempel Ringsaker kommune har de dårlig økonomi og legger ned skoler. Man ser at materialer til hytteutbygging og arbeidskraft importeres fra utlandet. Det er grunneierne som tjener penger, men potensialet i lokal verdiskapning tas ikke ut, hevdet han.

Karakter og identitet

Løsningen er, ifølge Dokk Holm, å styrke fagmiljøene i kommunene med arkitekter, planleggere og andre fagfolk.

– Når arkitektene er fortrengt i planleggingsprosessen tilpasser man tomten til hytta, ikke omvendt. Det er et paradigneskrifte, der mange grunneiere og utbyggere som vil bruke maskinene sine og bygge hytter på betongsåler, sa han og la til at trenden ser ut til å være tettere strukturer og en overgang til leiligheter fremfor enkeltstående hytter.

Da kreves det en kontrollert og tilpasset utvikling med en urban tankegang, mente Dokk Holm. Stikkord: bygge karakter og identitet.

– Røros er det eneste sted der slik utbygging er vellykket, og det er bygget for 300 år siden! Det er en fallitterklæring for sektoren og bevis på manglende kompetanse i kommunene. Skal vi urbanisere fjellet, og det er det riktig og viktig å gjøre, kan vi ikke fri oss de reglene som gjelder ellers. Vi må urbanisere formen, programmere gatenivåene, endre forbruksmønstrene, tenke eie/leie og strategier som ikke bare er tenkt på kommunalt nivå, sa han.

Hvis ikke, advarte Dokk Holm, vil vi om 30-40 år sitte igjen med triste og dyre strukturer vi ikke kan bruke til noe. Derfor er langsiktig tenkning nøkkelen og å bygge lavmælt eiendomsmasse som kan endres over tid. Fremtiden tilhører dem som bygger destinasjon, mente Dokk Holm.

Dialog

Høyre-politiker Hanne Alstrup Velure, leder for Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), pekte på viktigheten av at de ulike interessegruppene var i dialog, med både politikere, administrasjon, utbyggere og hytteeiere på lag.

– Hvordan kan vi dra inn hyttefolket som ressurs i lokalsamfunnene? spurte hun åpent, og fortalte at det blant annet har vært diskutert stemmerett for eiere av fritidsboliger.

Velure tvilte derimot på at utbyggingen var mulig å stoppe.

– Arkitektene må bli mer synlige, og vi må ha retningslinjer om landskapsestetikk rettet mot kommunene, mente Velure og pekte på at vi litt for ofte trakk frem de styggeste eksemplene i debatten om fritidsboliger.

Egen pris?

– Det er mye som tyder på at mange vil tilbake til det enkle, mer landskapstilpasset og miljøbevisst, fortalte hun.

Alle tre debattantene var skjønt enige om at flere arkitekt- og plankonkurranser kan være med å bedre utviklingen, og forslaget fra Tor Arnesen om å opprette en pris som går til de kommunene som får til dette ble møtt med forsiktig bifall.