Aktuelt / Arkitektur
Er det for mange byggeskikkpriser i mindre, norske kommuner?
Filmfestivalen Norwegian Archfest vil ikke bare vise film, men også løfte debatten: Er det for mange byggeskikkpriser i mindre, norske kommuner?
Filmfestivalen Norwegian Archfest vil ikke bare vise film, men også løfte debatten: Er det for mange byggeskikkpriser i mindre, norske kommuner?
Blant filmene som vises under årets Norwegian Archfest er «The Power of Utopia» (2023), som omhandler Le Corbusiers 70 år gamle utopiske byplanprosjekt Chandigarh i India.
Foto: Skjermdump, «The Power of Utopia» (reg. Karin Bucher og Thomas Karrer)Den største norske arkitekturfilmfestivalen er mer enn en arkitekturfilmfestival. Når Norwegian Archfest nå arrangeres for sjette gang, er det med foredrag fra inn- og utland, og et oppspark til debatt: : Har det gått inflasjon i byggeskikkpriser i mindre kommuner?
I Haugesund har de byggeskikkpris som deles ut annethvert år. Det er for vanskelig å finne kandidater hvert år, i en mellomstor by, forteller Kent G. Dagsland Håkull, festivalsjef og plansjef i Haugesund kommune.
– Vi ser at kommuner rundt oss også har byggeskikkpriser, og lurer på, hva er verdien? På den ene siden skal det inspirere og føre til diskusjon om kvalitet. Samtidig er det verdt å spørre seg hvordan dette fungerer i en bransje med få aktører, og hvor det ofte er flere konsulenter enn utbyggere. Vi tenker det er nyttig å reflektere rundt hva det betyr å ha sånne priser på mindre steder.
Tilby rammer for diskusjon
Ønsket om å diskutere byggeskikkpriser handler også om at en by som Haugesund ikke har noe stort arkitektmiljø, forteller Håkull.
– Da blir det fort at man enten uttaler seg veldig tydelig, eller sitter stille og sier ingenting. Vi i kommunen og jeg som plansjef kan bidra til åpnere og tryggere rammer for diskusjon. Dette er noe som har vært diskutert i sosiale medier og ryktene har gått, men man har ikke hatt noe godt sted å diskutere det. Det ønsker vi å tilby.
Chandigarh var Le Corbusiers utopi. Ble det som han hadde tenkt?
Foto: Skjermdump, «The Power of Utopia» (reg. Karin Bucher og Thomas Karrer)Utopi og ping pong
For sjette gang inviterer altså Haugesund kommune og Den norske filmfestivalen i Haugesund til det Håkull vil driste seg til å kalle Norges største arkitekturfilmfestival.
I samarbeid med Holon arkitektur, Volum arkitekter, Arkipelet, Norconsult og Stavanger Arkitektforening, vil det 18.-20. august bli foredrag, fest og ikke minst filmer – om arkitektur, byplanlegging, husokkupasjon, gentrifisering, parker, Le Corbusiers indiske utopier og ping pong.
Blant annet kommer den danske filmskaperen Hans Christian Post og snakker om sin film «Best in the world», som problematiserer Københavns status som en av verdens beste byer, og stiller spørsmålet: For hvem?
Har København blitt en boble som kun er tilgjengelig for de rike, spør regissør Hans Christian Post i filmen «Best in the World» (2022).
Foto: Skjermdump, «Best in the World» (reg. Hans Christian Post)
Den konfronterende dokumentaren ser forbi det fotogene bildet av København som en av de beste byene i verden og undersøker baksiden av transformasjonen den danske hovedstaden har gjennomgått de siste ti årene, heter det i festivalenprogrammet: Fra en tung industriby til et nyliberalt, urbant landskap drevet av lån.
Foto: Skjermdump, «Best in the World» (reg. Hans Christian Post)
Kent G. Dagsland Håkull er plansjef i Haugesund kommune og leder for Norwegian Archfest.
Foto: Haugesund kommune/Norwegian ArchfestNew European Bauhaus
I år kommer det foredragsholdere fra både England, Østerrike, Polen og Danmark, og ikke alt er direkte relatert til filmene som vises. Er arrangementet i ferd med å vokse ut av filmfestivalrammene?
– Nei vi skal holde på rammene, men utvider perspektivet. I år har vi et veldig europeisk fokus, forteller Håkull.
Årets overskrift er «New European Bauhaus – i våre nabolag». Festivalen ønsker å rette søkelyset mot det tverrfaglige EU-initiativet som kobler EUs Green Deal til våre omgivelser og opplevelser i utviklingen av fremtidens byer og steder. Initiativet er for lite kjent i området, mener Håkull.
– Det ligger store verdier i dette konseptet, og midler man kan løse ut om man søker på riktig måte. Vi tror det er veldig nyttig at de som driver med stedsutvikling har et forhold til de programmene og verktøyene som er utviklet i og for Europa.
Foredragsholderne som kommer er gode på dette, avslutter Håkull.
