Aktuelt / Arkitektur
– Et byutviklingsprosjekt i miniatyr
Einar Jarmund har tegnet et leilighetsbygg på Frogner som både skal tilpasse seg omgivelsene og skape et nytt byrom.
Einar Jarmund har tegnet et leilighetsbygg på Frogner som både skal tilpasse seg omgivelsene og skape et nytt byrom.
Illustrasjon av nye Balders gate 28, sett fra Tors gate.
Foto: Einar Jarmund & CoBalders gate 28 var en bensinstasjon, som Møller Eiendom kjøpte i 2018 for å bygge leiligheter. Etter et parallelloppdrag fikk Jarmund & co. oppdraget, og tegnet et leilighetsbygg inspirert av sine funksjonalistiske omgivelser. Nå er byggestart rett rundt hjørnet.
– Vårt volum er en ren fortsettelse av nabobygget, med samme høyder og inntrukkede terasser. Derfor fikk vi rammetillatelse uten problemer, sier Einar Jarmund.
Ifølge Oslos kommuneplan fra 2015 så slipper man ny reguleringsplan så lenge man gjør som naboen.
Det Jarmund imidlertid er mest fornøyd med, er å ha overbevist Bymiljøetaten om å endre veiføringen.
– Møtet mellom Balders gate og Løvenskiolds gate er et y-kryss med veldig mye trafikkareal, og er ansett som et trafikkfarlig kryss. Vi framla forslag om å legge om Balders gate og lage en trekantet plass foran bygningen.
Det gikk Bymiljøetaten med på. De hadde dessuten en plan om sykkelvei i Løvenskiolds gate, som gjorde at det passet bra, påpeker Jarmund.
– Det er et slags byutviklingsprosjekt i miniatyr. Det blir et lite leilighetsbygg, men også en ny plassdannelse, hvor det vil være sol hele dagen. Det er med andre ord glimrende solforhold for for eksempel uteservering.
Foran bygningen endres veiføringen, og skaper en plass, derav navnet Balders plass.
Foto: Einar Jarmund & Co
Situasjonsplanen viser hvordan Balders gate endres, for å gi plass til både plass og sykkelvei, og for å gjøre om på det trafikkfarlige veikrysset.
Foto: Einar Jarmund & Co
Den funksjonalistisk inspirerte fasaden på bygget består av en kombinasjon av dyp, rød tegl og flaskegrønne, glasserte terracotta-paneler.
Foto: Einar Jarmund & CoFunksjonalistisk tilpasning
Jarmund har hatt eiendommen på radaren lenge, og drømte i sin tid om å kjøpe tomten av Statoil og lage arkitektkontor der.
Tilpasningen til naboen gjør også at bygget får et funksjonalistisk uttrykk.
– Vi knytter oss til naboen gjennom teglbruken. Dette er også et av stedene i byen med mye innslag av grønn farge, blant annet i pussen på nabobygget. Vi har derfor valgt en kombinasjon av dyp, rød tegl og flaskegrønne, glasserte terracotta-paneler. Det gir karakteren her.
Hadde det ikke vært for plassen foran kunne man argumentert for at bygget kanskje er i overkant symmetrisk, sier Jarmund.
– Vi har diskutert det mye, at symmetrien er ålreit, den holder plassen på plass.
– Er symmetrien kanskje også litt arkitekturopprørvennlig?
– Erling Okkenhaug er i hvert fall veldig begeistret. Samtidig var det noen av dem som prøvde seg, og det har vært innslag hos Arkitekturopprøret om at dette er en forferdelig 30-tallskopi. Arkitekter vil ikke kopiere, likevel kopierer de 30-tallet, er påstanden. Men vi tar det rolig, og tenker dette er en nennsom tilpasning til et nabolag med veldig høy kvalitet.
