– Et u-land for arkitekturdebatt

Ikke spor av arkitektur

Det var Snorre Valen, tidligere Trønderdebatt-redaktør, som tok initiativ til spalten. Kaliski og Marhaug hadde da allerede bedrevet arkitekturformidling i bloggformat.

Duoen har også fagkunnskapen i orden. Kaliski er utdannet journalist med master i Kulturminneforvaltning fra NTNU, mens Marhaug er kunstfotograf med master i billedkunst fra Kunstakademiet i Trondheim.

– Norge er et u-land når det gjelder debatt om arkitektur og estetikk. Når man reiser rundt til småbyer og tettsteder er diskusjonen om disse tingene ikke tilstede overhodet. Man trenger ikke dra lenger enn til Sverige, Danmark og Polen for å finne en helt annen bevissthet rundt arkitektur og estetikk. I Norge har vi lokalsamfunn, ofte med mye penger, hvor man skulle tro at pengene var synlige i arkitekturen, men de eneste spor av penger er Teslaer og store trampoliner. 

– Hvis det er spor av penger i bygningene er det kanskje at byggene er veldig store, ikke at de er spesielt påkostet eller har god arkitektur. Det er gjerne ikke arkitektur i det hele tatt, men bygg en lokal entreprenør har tegnet, bygget med sandwichelementer, sier Kaliski.

Glede og provokasjon

Arkitekturanmelderen mener det ikke finnes noe bedre fylke i Norge og bedrive denne type anmeldervirksomhet. Her har du hele paletten av ulike byer og tettsteder. 

– Du har gjenreisningsbyer som Steinkjer og Namsos; kystsamfunn; jordbruksbygder i innlandet; turiststeder og fjellbyen Røros. I tillegg har du Norges tredje største by, Trondheim, og pressområdene rundt. 

– Hvilke typer debatt har spalten skapt? 

– Det er blitt veldig mye debatt lokalt, noe som var målet. Det er fascinerende at vi ofte får flere lesere enn det bor i kommunen. Det sier noe om at dette treffer. Mange er positive til at noen endelig snakker om arkitektur og byutvikling på stedet sitt, men mange er selvsagt også uenige og blir provosert over at vi kommer utenfra og skriver og triller terning om stedet de kommer fra. 

Slakter rike Frøya

Siste runde av Sentrumskontrollørene er godt i gang. Kaliski vil ikke røpe for mye om stedene som ikke er publisert ennå, men vil gjerne trekke frem noen positive og negative overraskelser fra fylket. 

– Den positive overraskelsen er stasjonsbyen Verdal nord for Levanger. Her finnes mye fin modernistisk arkitektur, dessverre rivningstruet, og mye fin 1920-tallsarkitektur. Der har man vært veldig gode på vedlikehold og opparbeidelsen av fine gategulv. Dette var noe helt annet enn det som er vanlig i resten av Norge. Kyrksæterøra var også en overraskelse, blant annet fordi de der har vært gode på å ta i bruk bygninger som allerede finnes, i stedet for å bygge nytt.

– Hvilke steder får terningkast én? 

– Det er alltid gøy å trekke frem det dårlige. Sistranda, sentrum på Frøya, er et helt tragisk sted. Her holder noen av Norge rikeste mennesker på grunn av fiskeri og oppdrett. Det kommer virkelig til syne i bybildet i det hele tatt. Her har man gått for svære haller i «sandwichelement» i grått. Det er et godt eksempel på hvordan man skal ødelegge et sentrum. Jeg anbefaler at kommunal- og distriktsdepartementet og alle kommuneplanleggere tar en tur dit for å se hvordan man ikke skal gjøre det.