Aktuelt / Arkitektur
Ett skrik i timen
Bli med på innsiden av Munch. Manthey Kula har tegnet de fleste faste samlingene i det nye Munchmuseet, der de vil gi tekniske problemer en opplevelsesmessig dimensjon.
Bli med på innsiden av Munch. Manthey Kula har tegnet de fleste faste samlingene i det nye Munchmuseet, der de vil gi tekniske problemer en opplevelsesmessig dimensjon.
Med «Uendelig» har Manthey Kula skapt en kaleidoskopisk utstilling som gjør at man plutselig kan oppfatte verk ved siden av hverandre som man ikke tidligere har tenkt på i sammenheng.
Foto: MunchmuseetDet nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo stiller ut tre versjoner av Skrik, men som besøkende får man bare se én om gangen. I et eget lite rom i rommet går en tegning, et maleri og et trykk på rundgang, hver time avdekkes en ny versjon, mens det forrige forsvinner bak lukkede dører.
Ideen kom fra arkitektene i Manthey Kula.
– Disse bildene tåler ikke å bli vist fram i lys hele tiden, da ville verkenes levetid blitt mye kortere. Denne måten å vise verkene på forteller både at det finnes mer enn ett Skrik, og at det er verdifulle verk som må spares for ettertiden, sier Manthey Kulas Beate Hølmebakk.
Bevisstgjøring
Det er en respons på et teknisk problem, men som Hølmebakk mener også gir en opplevelsesmessig dimensjon.
– Det er en helt spesiell følelse når døren åpner seg og du får se hva som er innenfor. Det skaper en slags særlig forståelse og aktsomhet.
Noen vil kanskje bli skuffet over hvilken versjon de får se, men ettersom det bytter hver time kan man jo bare komme tilbake, mener Hølmebakk.
– Utstillingsformen bidrar til en bevisstgjøring av verkenes forgjengelighet.
For Beate Hølmebakk har noe av det beste med å få jobbe med museet vært å bli kjent med, og se så mye av kunsten.
Foto: Thomas EkstrømFantastisk kolorist
Mens det nye Munchmuseets fasade og forhold til omgivelsene har blitt møtt med mye kritikk, har selve kjernen i bygget, utstillingene av Munchs kunst, blitt tatt godt imot. Manthey Kula har vært utstillingsarkitekter for fire faste samlingsutstillinger: Uendelig, Monumental, Inntil og Stenersen-samlingen.
De andre arkitektene involvert i utstillinger på Munch er Yoke og Expology (utstillingen Skygger), mens det i de midlertidige utstillingene Alt er liv og Tracey Emin Sjelens ensomhet er henholdsvis MMW arkitekter og Vilhelm Christensen.
Manthey Kula har jobbet med Munch før, og laget flere utstillinger på det gamle museet på Tøyen. For Hølmebakk har noe av det beste med å få jobbe med museet vært å bli kjent med, og se så mye av kunsten.
– Det er flott at det nå kan stilles ut flere av Munchs arbeider. Også skulpturene hans har det vært fint å bli kjent med.
Hver utstilling har sin egen farge, og i den største samlingsutstillingen – Uendelig – er det brukt flere farger.
– Munch var en fantastisk kolorist, og det å skulle fargesette rom for å framheve hans kunst har vært krevende. Vi har gjort ufattelig mange fargetester. Det har vært både utfordrende og morsomt, men tilbakemeldingene har vært positive.
Fra samlingsutstillingen «Inntil», i det nye Munchmuseet, der Manthey Kula har stått for utstillingsarkitekturen.
Foto: MunchmuseetKaleidoskopisk utstilling
Det har vært et ønske om at publikum skal få oppdage sin egen Munch.
– Det har vært viktig at utstillingene ikke skal tolke kunsten for de besøkende, men at kunsten skal være åpen for tolkning. Dette har vi forsøkt å bidra til ved måten utstillingene er organisert på.
– Et stikkord som kom tidlig fra museet var at særlig utstillingen Uendelig kunne være kaleidoskopisk: At man som besøkende kunne oppleve uventede tematiske forbindelser og sammenhenger mellom verk, kunne komme flere ganger og oppdage nye ting.
Verkene vises ikke kronologisk og planløsningen er løst slik at det ikke er noen bestemt romlig sekvens man skal igjennom, det er flere innganger, mange veier og lange siktlinjer gjennom utstillingen. Plutselig kan man oppfatte verk ved siden av hverandre som man ikke tidligere har tenkt på i sammenheng.
– Lite generøs mottakelse
Hølmebakk er glad for at utstillingene er blitt tatt imot bedre enn resten av museet. Hun har imidlertid en kommentar til alle kommentarene.
– Man kan si mye om arkitekturen, men jeg syns museet fungerer veldig godt, og jeg syns det er noe smålig over all kritikken. Det er kommunen som bygger, med fellesskapets penger, man har holdt budsjett og skapt et museum som Norge aldri har sett maken til. Et museum som er ganske radikalt i måten det er bygget opp på.
Man kan være uenig i materialvalg og fasadeuttrykk, men dette er likevel en lite generøs måte å ta imot et bygg vi alle står bak, mener Hølmebakk.
– Vi har også hatt våre betenkeligheter, men vi har gått inn og ut der og sett bygningen gradvis bli fylt av kunst og mennesker, og vi syns Munchmuseet er blitt et fantastisk sted. Det har man også arkitekturen å takke for.
