Fanget på lerretet

Er film den beste måten å oppleve bygninger vi ikke kan besøke? Denne høsten er arkitekturfilmfestivalene tilbake.

Geir Grungs Røldal kraftverk (1966) er et av byggene som som er dokumentert i Paul Tunges nye film «Mind of Modernism».

Foto: Paul Tunge / Egil Håskjold Larsen

Hvordan kan vi oppleve bygninger vi ikke selv kan se eller være inne i? For arkitekter er det gjerne gjennom tegninger og modeller, og etter ferdigstillelse kan fotografier fange bygget i flyktige øyeblikk.

Men opplevelsen det er å faktisk være i bygget, med alle dets lukter, lyder, skyggespill, teksturer og stemninger, den er vanskeligere å formidle. Med mindre man har et filmkamera. Kan det være at det er arkitekturfilmen som egentlig er den ideelle formen for å dokumentere våre bygde omgivelser?

Romvesen

En hund står og bjeffer på kirketrappa. Uhyggelig musikk tiltar i styrke. Kamerablikket glir over røff betong, før det plutselig tar en vending, løfter blikket og viser oss hovedpersonen: et brutalistisk kirkebygg, plassert midt mellom trær, hester og trauste saltak, som et romvesen.

– Jeg ville lage en slags alternativ arkivering eller dokumentasjon av disse bygningene. Mange av dem er ikke så lett tilgjengelige for offentligheten, sier Paul Tunge, som sammen med Egil Håskjold Larsen har laget filmen «Mind of Modernism», en dokumentarfilm om norsk modernistisk arkitektur fra 1960-tallet og framover. I ukevis har de to reist landet rundt og filmet både kjente og glemte arkitektoniske mesterverk.

Kjernen i byggene

Tunge selv kaller det en eksperimentell kunstnerisk dokumentarfilm om arkitektur. Poenget er først og fremst å løfte fram byggene.

– Det som slo meg da jeg reiste rundt på små steder i Norge, var hvor utrolig fascinerende det er at man har fått satt opp disse byggene på så små og gjerne veldig religiøse steder, forteller Tunge.

– Hvordan har du inntrykk av at de som lever i og med bygningene i det daglige, oppfatter dem?

– I eneboligene var det jo mange som selv var byggherrer, og som var veldig stolte av husene de bor i. Men i kirkene møter man mange folk som ikke har noe særlig forhold til arkitekturen. Det er et arbeidssted man ikke reflekterer så mye rundt.

Så er det heller ikke menneskene som er i fokus i filmen til Tunge. I løpet av en time og ti minutter er det ingen menneskestemmer, kun noen spredte hundebjeff.

– Ofte er dokumentarfilmer knyttet til noe teoretisk og analytisk, og det hadde jeg lyst til å utfordre. Jeg prøver å tolke byggene, med en kameraføring som finner de beste elementene i bygget, og dermed kommer til kjernen. Jeg ville at filmen skal gjøre at man virkelig opplever byggene, sier han.

Portrett av Paul Tunge foran et opakt vindu, dust grønt. — Gjennom flere år har Paul Tunge kjørt rundt i Norge og filmet modernistisk arkitektur. I «Mind of Modernism» prøver han å finne kjernen i byggene.
Foto: Christian Tunge

– Ikke alle bygg lar seg filme

Filmen består av tre deler, hvorav to tidligere er vist som selvstendige kortfilmer: «Ad Astra», som viser fram moderne kirkebygg, «Bauta» med offentlige bygninger og «Plattform», hvor vi blir med på innsiden av en rekke ikoniske eneboliger. Hver del beveger seg kronologisk fra 1960- til 90-tallet, fra Erling Viksjø og Magnus Poulsson til Carl-Viggo Hølmebakk og Magne Magler Wiggen.

På lave budsjetter har han reist rundt i landet for å filme og dokumentere. Han skulle gjerne ha vært mer i Nord-Norge, forteller han.

– Vi var blant annet i Steinkjer og så på en kirke tegnet av Magnus Poulsson. Men ikke alle bygg er like lette å filme, sier Tunge.

Ideen har vært å fange essensen av byggets kvaliteter i en avansert kamerakoreografi. Tunge prøver å lage en form for dramaturgi, sånn at det ikke bare er vakre bilder av arkitektur, men at de viser fram materialitet, lysforhold og byggenes forhold til omgivelsene. Kim Hiorthøy, som har laget musikken, var opptatt av at den ikke skulle bli for vakkert.

– Det er en krevende film, som bare er stappfull av arkitektur i en time og ti minutter.

Byarkitektens utvalgte

Filmen hadde premiere på Den norske filmfestivalen i Haugesund i august, og skal nå vises på en rekke filmfestivaler i inn- og utland, blant annet Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), hvor den er én av fem filmer som er kuratert av Byarkitekten. Festivalen arrangeres fra 20. til 28. oktober.

Tord Øyen hos Byarkitekten forteller at de har ønsket å trekke fram filmer som formidler noe om byutvikling og den inkluderende byen.

– Flere av filmene vi har valgt ut, handler om hvordan byen brukes. Et eksempel er «Together We Cycle», som handler om det folkelige engasjementet som gjorde Nederland til verdens beste sykkelland, hvor alt fra anarkister til politikere kom sammen og gjorde byene bedre for alle.

«Mind of Modernism» er interessant også utover å vise fram vakker arkitektur, mener Øyen.

– Vi syns det er spennende å kaste den inn i programmet i kjølvannet av debatten rundt Arkitekturopprøret. Den viser tydelig fram hvor bærekraftig det kan være å bygge med gode og holdbare materialer. Mange av byggene i filmen er jo fra 60- og 70-tallet, og det er fascinerende å se hvordan de brukes i dag, og hvor godt de holder seg.

Foto av Bakkehaugen kirke, et trekantet betongbygg, hund i forgrunnen. — En hund holder vakt utenfor Ove Bangs og Erling Viksjøs Bakkehaugen kirke (1959). I filmen «Mind of Modernism» har Paul Tunge filmet blant annet en lang rekke modernistiske kirker fra rundt omkring i Norge.
Foto: Paul Tunge / Egil Håskjold Larsen

Arkitektur og identitet

Samtidig som Byarkitekten i Bergen får sette sitt preg på BIFF, arrangeres også Arkitekturfilm Oslo, for sjette gang, mellom 21. og 24. oktober, av Rom for kunst og arkitektur.

– Siden vi begynte å arrangere Arkitekturfilm Oslo i 2016 har det vært en økt interesse for koblingen mellom film og arkitektur, sier festivalsjef og leder for ROM, Gjertrud Steinsvåg. Hun påpeker at filmfestivalene i Haugesund, Grimstad, Bergen og Trondheim alle har valgt ut filmer med forbindelse til arkitektur.

Steinsvåg er opptatt av at festivalen skal legge til rette for arkitekturformidling.

– Arkitekturformidling handler jo ikke bare om å peke på eller beskrive et prosjekt, men evne å stille spørsmål ved og legge til rette for kritisk refleksjon rundt det som arkitekturen er og representerer, sier hun.

Årets tema under Arkitekturfilm Oslo er identitet, og hvordan denne framgår i det vi bygger. «Menneskene og systemer for organisering av menneskene forandrer seg raskere enn de fysiske omgivelsene. Hva skjer når rom og sted ikke henger med i tiden?» heter det i festivalens programerklæring.

En av filmene som vises under festivalen, er femte del av Joar Nangos «Post-Capitalist Architecture TV», som en del av Nangos nye soloutstilling ved Nasjonalmuseet. Den samiske arkitekten og kunstneren setter spørsmålstegn ved hva samisk arkitektur er, og hvorvidt arkitektur kan være en undertrykkende maktutøvelse.

Serien er et samarbeid mellom Nango og filmskaperen Ken Are Bongo, og det er denne type møter mellom ulike innfallsvinkler som utvider vår forståelse av hva arkitektur handler om, mener Steinsvåg.

– For ROM, som er en eksperimenterende plattform for ulike fagdisipliner, så er denne filmen et eksempel på samskaping som vi mener tilfører ny kunnskap til arkitekturdiskusjonen.

Bergen internasjonale filmfestival arrangeres 20.–28. oktober.
Arkitekturfilm Oslo arrangeres arrangeres 21.–24. oktober.