– Feiler på alle kriterier

Frustrert over dårlig arkitektur

Som privatperson har Stove Lorentzen lenge frustrert seg over det han kaller «den dårlige arkitekturen som bygges i større byer og mindre tettsteder».

– Det er masse eksempler og kritikken over hele Norge er berettiget, sier han. 

– Hva var det som gjorde at du valgte å gå ut mot dette Brugata-bygget i Oslo? 

– Det var så slående hvor dårlig jeg synes det var. Det feiler på alle kriterier, forklarer han. 

– Jeg er ikke for at man skal lage en kopi av det som er der, men vi må ha bygg som er stedstilpasset i volum, farge og materialitet. I tillegg bør vinduer og etasjehøyder henge litt sammen med resten av gateløpet. 

– Men du har jo bygg rett over gaten og ellers i området som skal bli over hundre meter og dominere mye mer i gatebildet. Noen vil kanskje mene at du heller bør kritisere disse? 

– Nei, der er det ok. I Gunerius-kvartalet har du en reell byreparasjon og et kvartal som er mye gammelt og mye nytt. Der ser vi en helhetlig plan som tilpasser seg og balanserer ut to vidt forskjellige tidsepoker. Da står du også litt mer fritt når det gjelder brudd. 

– Naturlig med tegl

Det er altså Alliance arkitekturstudio som opprinnelig har designet og fått rammegodkjent utbyggingen av kvartalet i Brugata. Rammetillatelsen gikk imidlertid ut i februar, og Arkitektene Fosse & Aasen har sendt inn ny søknad med et noe endret prosjekt.

Alliance arkitekturstudio svarer som arkitekt for den opprinnelige rammetillatelsen, og daglig leder, Asger Hedegaard Christensen, er glad for debatten som reises av byråden, men understreker at det er to forskjellige prosjekt. 

– Det er ikke vårt prosjekt som nå er blitt tatt videre og kritiseres av Stove Lorentzen, men vi står inne for det prosjektet vi lagde som ble fint og utviklet i en lang prosess med PBE og Byantikvaren. Man skal ikke underkjenne den prosessen, forklarer Christensen. 

Et krav for bygging på tomten er bevaring av eksisterende brannvegger i rå teglstein mot Prindsens hage. Bruk av tegl i nybyggene er blant annet inspirert av dette, og gir prosjektet en helhet og sammenheng med tomtens historie.

– Når Lorentzen kritiserer fasadebruddet mellom murpuss og tegl i fasaden i Brugata, vil jeg også si det finnes mange gode eksempler på tegl- og murpussbygg som står fint i samme gate. Det gir et fint mangfold og et teglsteinsbygg vil saktens passe fint inn i Brugata også – også fordi den står fint til den eldre muren i bakkant. Det er ingenting sjenerende ved at det ligger et teglsteinshus i Brugata. 

At noen i 2024 ber om fasade i murpuss og ikke tegl, kan også handle om at de ikke er helt oppdatert på dagens byggeteknikk og materialbruk, forklarer Christensen. 

– Det er uvanlig i dag å pusse en vegg som er forblendet med teglstein. Da blir det heller til at man bruker en platekledning, som så pusses. Slike plater kan etter få år vise slitasje og synlige plateskjøter. Å be om pusset tegl er derfor lite hensiktsmessig for å oppnå et muralt uttrykk.

Vil ha dialog, ikke krangle

Utgangspunktet til Alliance var å åpne opp Brugata inn mot Prindsens hage og skape en ny forbindelseslinje i byen. Dette ble stoppet av kommunen, som er eier av Prindsens hage. De hadde også en mye mer åpen første etasje, enn i det nyeste alternativet. Han er derfor delvis enige med Stove Lorentzen i at dagens prosjekt mangler en innbydende første etasje. 

– Vi trakk inngangsporten lenger inn på tomten og hadde et sidevindu på bygningen. Dette skaper en lomme i gaten som er innbydende og som kan brukes til uteservering eller annet byliv og gjøre bygget mer aktivt. 

– Lorentzen kritiserer også at første etasje ikke harmonerer med resten av gaten? 

– Det er riktig at vår første etasje er lavere enn for tilliggende bygg. Høyden er dog større enn etasjene over, og sokkelen blir slik markert som mer offentlig enn boligetasjene.  Det er en gate med flere ulike høyder, noe som er helt vanlig i en mangfoldig by. Skulle man politisk styrt etasjehøyden måtte man regulere det mye strengere enn i dag. Utbyggere ønsker som regel flest mulige etasjer innenfor maks. regulert totalhøyde.

– Hva tenker du om at byråd for byutvikling her går ut og direkte kritiserer et prosjekt som dere har vært med å tegne? 

– Vi liker at byråden og politikere engasjerer seg i hvordan byen bygges. Som arkitekter er vi bare veldig glad for at det er mer oppmerksomhet mot arkitektur og byplanlegging. Dette har vi egentlig skreket etter i mange år. Jeg er mer interessert i dialog med politikerne enn å krangle med dem. 

– Vært «hands off» for lenge

– Hva oppnår du som politiker ved å peke på arkitektur som for deg ikke er god nok, Lorentzen?

– I alle andre fagområder er politikernes oppgave å kritisere det som ikke er bra nok – og prøve å gjøre noe med det. Vi mener ting om helse, politi, forsvar og skole, men av en eller annen grunn har vi ikke ment noe om arkitektur og byutvikling. Vi har vært «hands off» og overlatt det til arkitekter og utbyggere. 

Denne unnvikelsen blir helt feil, mener han. 

– Hvis det er noe vi som politikere bør mene noe om, så er det arkitektur. Byggene skal stå i over hundre år og avgjørelsene som tas om byutvikling i dag vil få konsekvenser i over hundre år og har en enorm påvirkning på byen vår. 

Debatt bak fasaden

Christensen i Alliance har til slutt også et konkret råd til Lorentzen: Han bør lese det nye magasinet Ny boligplan og gjøre noe med boligbyggingen i Oslo. 

– Det er spennende at noen endelig tar tak i hvordan boliger bygges i dette landet. Arkitekter og politikere bør begynne å snakke om hvordan boligutviklingen skjer de neste tiårene. 

Her går Ny boligplan grundig til verks og ber oss se til blant annet Østerrike og Danmark, hvor kommune og stat er mye mer involvert i boligbygging. I Norge er alt overlatt til det private og markedet. 

– Vi diskuterer veldig mye arkitektur som fasade i dette landet, med Arkitekturopprøret som eksempel. Vi snakker veldig lite om kvaliteten bak fasaden. Ser du på nye leilighetsplaner som bygges, så er det ofte helt hoderystende. Jeg og sikkert alle andre arkitekter ønsker oss et arkitekturopprør og politikere som også snakker om bokvaliteten.