Aktuelt / Arkitektur
Ferskt Arkitektur: Landskapsarkitektene går under vann
I årets femte utgave retter vi fokus mot de oversette landskapene under havoverflaten.
I årets femte utgave retter vi fokus mot de oversette landskapene under havoverflaten.
Mjøsparken er et av mange landskapsprosjekter i vannkanten som presenteres i nyeste utgave av Arkitektur.
Foto: Ringsaker Kommune«Landskapsarkitektur, omhandler strategisk planlegging, kreativ utforming og ansvarlig forvaltning av landskapet med mål om å muliggjøre ulike bruks- og utnyttelsesformer.»
Slik står det i Store norske leksikon. Men frem til nå har det vært en slags stilltiende enighet om at dette ansvaret begrenser seg til livet over havoverflaten. I dette landskaps-temanummeret utfordrer vi denne forestillingen.
De fleste er enige om at maritimt liv er like viktig som alle andre økosystemer. Så hvordan skal vi slå hull på ute av syn, ute av sinn-problematikken? Og er det egentlig landskapsarkitektene som skal trekke på seg gummistøvler eller til og med våtdrakter og ta seg vann over hodet?
Eller er dette et felt for biologer og miljøvernere?
Mennesker liker vann
Grønlikaia i Fjordbyen er et prosjekt som ble annonsert med et ambisiøst program for livet i fjorden. Men hva er egentlig status når utbyggingen er i ferd med å konkretiseres? Vi har tatt turen til strandkanten på Oslo øst for å se om gode intensjoner lar seg omsette til konkret handling.
Dessuten har vi funnet et knippe ulike landskapsprosjekter som på ulikt vis har lyktes med å arbeide med nærhet til vannet som en ressurs. Fra Mjøsas bredd ved Brumunddal til Voss på Vestlandet til Langøyene utenfor Oslo ser vi på hvordan landskapsarkitekter arbeider på lag med omgivelsene for å fasilitere for det enkle faktum:
Alle mennesker vil helst være i vannet.
Forsideillustrasjonen i nr 5/24 er tegnet av Sofie Berntsen.
Elin i ensom majestet
I Norge er det ingen landskapsarkitekter som er mer sentrale i bevisstgjøringen av sammenhengen mellom fagfeltet og livet under vann enn Elin Sørensen. I denne utgaven intervjues hun av vår egen Torbjørn Tumyr Nilsen i et forsøk på å forstå både utfordringene og potensialet som ligger i å arbeide som landskapsarkitekt under vann.
Det samme spørsmålet rettes til Marinreperatørene, der Lars Dalen nærmer seg problemstillingen på en annen måte. Dalen er utdannet arkitekt, men omtaler seg nå som eks-arkitekt, der han arbeider med å bedre vilkårene for livet i sjøen nettopp ved å frasi seg sin tidligere yrkestittel.
Vi tar dessuten turen til nord og Universitetet i Tromsø, og presenterer diplomoppgaven til Didrik Hembrey og Julie Hjelt Wold som har tatt for seg øygruppen Vega og sett på hvordan miljøvern og etablering av lokalt havbruk kan fungere på naturens premisser like mye som menneskenes.
Kasserte busskur er en del av landskapet på Grønlikaia i dag. – Man er stolte av å gjøre fjorden tilgjengelig for Oslos befolkning igjen – men det skulle da bare mangle, sier Halvor Ellefsen i en reportasje om utbyggingen på Grønlikaia hvor vi spør: Er det på tide med en markagrense for vannkanten?
Foto: Torgeir Holljen ThonIkke alt er vann!
Selv interiørsakene handler om vann denne gangen, med artikler om noen av de fineste bade-anleggene som er bygget de siste årene.
Men det er ikke bare vann i dette bladet.
Og vi er særlig glade for å presentere nytt fjøs på Storli Søndre. Sammen med et essay om arkitekturens plass i norsk jordbruk svinger vi fra fjorden og opp mot omlandet og retter fokus mot en del av norsk byggebransje som i likhet med det som foregår uti sjøen har fått veldig mye mindre oppmerksomhet enn det fortjener.
Vi kommer definitivt tilbake med mer om det senere!
Men i første omgang er det bare å trekke dykkermasken over ansiktet og stappe tærne i svømmeføttene. For nå går Arkitektur under vann!
Bli abonnent og få Arkitektur i postkassen du også.
