Filmfestival om modernismen

Modernismen: En annen historie 

Han har derfor valg annerledes. Riktignok er spillefilmen «The Brutalist», av Brady Corbet og den norske manusforfatteren Mona Fastvold, både åpningsfilm (28. februar) og forspillfilm (22. februar), men etter det er det andre typer filmer som dominerer. 

– Hvis det er en arkitekturfilmfestival må målet være å finne et interessant program som arkitekter får noe ut av. Det blir derfor mye mer ren arkitekturfilm i årets program, sier Tunge.

Her finner vi filmer som «Arata Isozaki, Early Works in Japan» (1985), «Architecton» (2024) og «Aalto: Architect of Emotions» (2020). 

– Hva har styrt din utvelgelse? 

– Jeg har lest og hørt at mange av dagens høyhus blir kalt modernistiske, og for meg som kommer utenfra og ikke er inni alle terminologier, blir jeg overrasket. Dagens arkitektur er kanskje kapitalistisk, men den er ikke modernistisk for meg. 

– Hvorfor det? 

– Fordi jeg ser på modernismen som smykker og har en naiv nostalgi knyttet til den retningen. Slik jeg har forstått modernismen handler det om nyskaping, form, plassering på tomter, lysinnslipp, materialvalg og menneskets velvære i byggene. At man bruker denne type terminologi om dagens nye høyhus, hvor veldig mange av disse verdiene ikke finnes, overrasker meg.

Japansk legende, fransk kloster

Derfor ønsket Tunge å finne filmer som snakker om modernismens verdier og ser på hva modernismen var da den kom og hva arkitektene tenkte. 

– Hva vil du da trekke frem fra programmet som svarer på dette? 

– Jeg skulle gjerne hatt med enda flere filmer som svarer på dette, men «Arata Isozaki, Early Works in Japan» er absolutt en slik film. «Architecton» som handler om menneskets forhold til stein og betong er også en kraftfull og stillferdig og vakker film som jeg vil anbefale. 

I tillegg trekker han frem den 2 timer og 42 minutter lange «Die grosse Stille» (2005) hvor vi får oppleve livet innenfor murene til det legendariske klosteret «La Grande Chartreuse» i de franske alpene.

– Den har en helt egen ro over seg og ingen snakker i filmen. Da den tyske regissøren Philip Gröning spurte klosteret om å lage filmen fikk han svar 25 år senere om at «nå kan du komme». 

– Og den langsomheten preger prosjektet?

– Ja, det er absolutt et meditativt og asketisk arbeid. Arkitekturen får mye plass og er en vakker arkitektonisk film, selv om den kanskje ikke kan gå under kategorien modernismen.

Nytt filmprosjekt på nett 

Tunge er kjent for sine mange filmer om norsk arkitektur, deriblant «Mind of Modernism» fra 2021 hvor han dokumenterer norsk modernistisk arkitektur fra 1950- til 1990-tallet. Han har også laget korte minifilmer under overskriften «Buildfilmed» hvor han besøker blant annet Villa Ystgård (Erling Viksjø), Villa Jongskollen (Geir Grung) og Snarøya kirke (Harald Hille/Odd Østbye). Disse ligger gratis tilgjengelig på nett. 

– Etter arbeidet mitt med tre lengre arkitektfilmer, ønsket jeg å tilgjengeliggjøre materialet mitt på en enklere måte. Kanskje er én lang film om mange bygg en litt for intens opplevelse. Idéen er derfor å bryte det litt opp og maksimalisere hvert bygg som en enkelt liten film, med internett som publikum. 

Arkitekturfilm Oslo finner sted på Vega Scene og Cinemateket 27. februar til 2. mars. Et eget barneprogram vises også. For mer informasjon se her.