Aktuelt / Arkitektur
Flytter badstuene på land
Badstuene er blitt arkitektenes nye lekeplass. Nå ser Transborder og Oslo badstuforening på hvordan badstukulturen kan redde Oslos mindre sjønære nabolag og norsk fliseindustri.
I mulighetsstudien for Adamstua har Transborder tegnet inn garderober, serveringssted og en utendørs kaldtvannskulp.
Illustrasjon: Transborder– Badstuene og badehusene er i ferd med å bli den nye arenaen for innovativ norsk arkitektur, sa arkitekt Øystein Rø, partner i Transborder Studio, nylig til Dagens Næringsliv.
I Oslo har de allerede poppet opp som paddehatter langs fjorden i en årrekke, og også andre steder i Norge ligger det flere og flere badeplattformen med badstuhus og duver i bølgene. Men nå har Transborder Studio fått i oppdrag av Oslo badstuforening å trekke badstubølgen opp på land.
Det nye prosjektet «Nabolagsbadstuene» begynner gradvis å ta form.
– Jeg mener at badstuen er i ferd med å bli det nye turistvegprosjektet, hvor vi får lov å eksperimentere på den lille skalaen. Det interessante med badstuen er at de ofte er urbane situasjoner og kan adressere urbane problemstillinger, sier Øystein Rø, idet vi møter han på kontoret i Oslo sentrum.
Nabolagsbadstuene
Siden starten i 2016 har Oslo badstuforening konsentrert seg mest om flytende badstuer i sentrum av hovedstaden. Nå går de et skritt videre med mulighetsstudien «Nabolagsbadstuer».
Målet er å opprette badstuer i mange boligområder rundt i byen, tett på folks hverdag.
– Vi vil skape flere ultralokale, varme møteplasser i hovedstaden, sier Ragna Marie Fjeld, generalsekretær i Oslo Badstuforening.
Det er Transborder som har fått oppdraget. De har jobbet mye med nabolag og nye urbane møteplasser, blant annet med Leangen i Trondheim, Nansenløkka på Fornebu, Kabelgata på Økern og Landbrukskvartalet.
– Kanskje kan badstuen bli en av disse møteplassene vi i dag mangler? Den gir oss en mulighet til å undersøke hva som skaper tilhørighet og samspill mellom generasjoner og arenaer ulike typer mennesker. Det handler om å bygge et sosialt vev som nabolagene trenger, sier Rø.
Prosjektet på Adamstuen fusjonerte ulike bade- og badstukulturer: Nordisk sauna, japansk onsen, tyrkisk hamam og inspirasjon fra gamle Oslo-bad. Her illustrasjon fra ankomstområdet i den gamle stallbygningen.
Illustrasjon: TransborderSer til Helsinki
I Oslo har de flytende badstuene blitt en stor suksess, men tilgjengelig areal langs kaikanten er mangelvare. I tillegg er det bydeler som ligger lengre inne på land, som også ønsker et lignende tilbud. I arbeidet har de jobbet med saunakulturen i Helsinki som referanseprosjekter.
Også den japanske Onsen-tradisjonen er inspirasjon, og Rø reiser snart til Japan på studietur.
– I Helsinki har de flere badstuer tett integrert i boligområder og villastrøk. Vi ser også potensialet i å bruke badstuer til å fylle lokaler som ellers står tomme. Du finner steder med en flott sameksistens av flere funksjoner – blant annet servering. Her sitter folk og spiller sjakk, leser bok eller drikker øl før og etter sauna – en ekte «Social Club», sier Rø.
Også i Oslo finner man spor man kan bygge videre på. Tidligere var det offentlige bad i bydelene, fordi folk ikke hadde bad hjemme.
– Det representerte et sted hvor folk interagerte og hvor man følte en tilhørighet og et sted folk ble kjent med hverandre. Dette er ett av de møtestedene som har forsvunnet i utviklingen av det moderne Norge.
Badstu i stall på Adamstua
Transborder har gjort et sveip over hele Oslo for aktuelle lokasjoner. Mange prosesser er i gang, men de kan ennå ikke gå ut med alle konkrete planer.
– Det er stor interesse mange steder, og vi vil kunne lansere konkrete prosjekt om ikke lenge, forteller Rø.
I mulighetsstudien ble det blant annet gjennomført et «case studie» på et av de gamle stallbyggene på den Gamle Veterinærhøskolen. Akkurat dette bygget ble ikke aktuelt, men:
– Vi har gjennom studiene bygget opp mye kompetanse på hvordan et slik prosjekt kan se ut fysisk, samt hvordan det kunne driftes økonomisk og fungere i nabolaget sosialt. Det er også andre bygg som skal åpnes for midlertidig bruk, som kanskje egner seg enda mer. Så vi er optimistiske for at badstu, i en eller annen form, blir en del av transformasjonen på Adamstuen.
Flisene i prosjektet ble planlagt med blant annet gjenbrukte fliser fra andre byggeprosjekter. Her dusjscene fra Adamstua-prosjektet.
Illustrasjon: TransborderSnudde på flisene
Mulighetsstudien består av en referansesamling, en lokasjonsstudie og en oversikt over aktuelle materialstrategier. Her dukker også en liten gladhistorie inn i badstufortellingen: I 2023 gikk Norsk Byggkjeramikkforening (NBKF) ut i Arkitektur og etterlyste arkitekter som ønsket å jobbe med innovativ og bærekraftig bruk av fliser.
Transborder satt da midt i mulighetsstudien for badstuanlegg på Veterinærhøgskolen og sporenstreks kontakt med NBKF, som straks ble både økonomisk støttespiller og rådgiver for holdbar og sirkulær materialbruk.
– Nabolagsbadstuene kan bane vei for ny og bærekraftig bruk av flisprodukt og bli et utstillingsvindu for keramikkbransjen. Keramiske fliser spiller en avgjørende rolle i prosjektet, både funksjonelt og estetisk, sier Jorunn Tharaldsen, daglig leder i NBKF, i en pressemelding om prosjektet.
Rø beskriver det som en vinn-vinn-historie og er svært fornøyd med samarbeidet med NBKF.
– Her var jo dere i Arkitektur «matchmaker» og vi leste deres utspill med stor interesse. Hvis man skal bygge innendørs i eksisterende bygg, trengs våtromskompetanse. Som i andre sammenhenger ønsker vi å pushe innovasjon og det er gøy at nabolagsbadstuene kan bli en pilot for nye måter å jobbe med flis og våtrom, avslutter Rø.
