Forelsket i Oslo-arkitekturen

Malte krigen i gatene

Zolotarev kommer fra Kharkiv, storbyen som raskt ble rammet av den russiske invasjonen. Med uvurderlig tolkehjelp fra Yuliia Hryshai i Arkitekter uten grenser, forklarer ukraineren hvordan han taklet invasjonen i 2022.

Fronten ligger 15 kilometer unna hjemmet deres. 

– Det var soldater, stridsvogner og gatekamper i nabolaget vårt. Både å forstå og overleve det som skjedde med byen vår er vanskelig, sier han.

Derfor måtte de etter hvert flykte via Lviv, Polen og til Norge hvor datteren og barnebarnet allerede bodde. 

– Det gjør selvsagt veldig vondt i hjertet å forlate en så vakker by som Kharkiv.

– Er kunsten et verktøy for å takle en vanskelig situasjon preget av krig og flukt? 

– Ja, kunsten er en terapi for ham, svarer konen Zolotarova.

– Han malte mens krigen pågikk i gaten. Det sikreste stedet i huset var gangen hvor vindusruter ikke kunne knuses over oss. På tre kvadratmeter i gangen ble derfor de fleste maleriene malt.

– Gangen var det relativt mest sikre stedet under aktiv beskytning. Vi tilbrakte mesteparten av dagen der og sov på vinterjakker, som ble lagt på gulvet, supplerer mannen.

Valgte vekk arkitekturen

Zolotarev er utdannet arkitekt i Kharkiv, ved fakultet for byplanlegging. Konen sluttet for øvrig som arkitekt på grunn av problemer med synet. Etter ti år som arkitekt på 1990-tallet, ønsket han imidlertid å heller vie livet sitt til kunsten. Han har blant annet illustrert flere hundre bøker, magasiner, skolebøker og journaler.

Han har malt bilder av arkitektur over hele Ukraina – også i områdene som nå er okkupert av Russland. 

– Hvorfor byttet du fra arkitektur til kunst? 

– På 1990-tallet var det vanskelig å finne jobber. Mange unge arkitekter opplevde heller ikke å bli respektert for sine ideer i møte med de eldre arkitektene. Jeg valgte kunsten fordi jeg ville skape noe selv. 

– Hva er sammenhengen mellom arkitektur og kunst? 

– Den sammenhengen er absolutt. Arkitektur kan ikke eksistere uten kunst og motsatt – det ser vi tydelige spor av i alle disse gatene. 

Flere Oslo-bilder

Han har allerede rukket å male tjue bilder fra Oslo. Målet er å utvikle kunsten i Norge, dokumentere Oslo og resten av Norge. Deretter gjerne lage utstillinger og invitere flere kunstnere fra hele verden til å gjøre det samme. På asylmottaket på Otta, malte Zolotarev naturen og omgivelsene i Rondane nasjonalpark.

En lokal kafé lagde utstilling av arbeidet, som fremdeles henger. 

– Jeg gleder meg nå til å utforske resten av Oslo, bydel for bydel, og se hva som finnes der og hvordan ulike mennesker skaper ulike nabolag hvor de lever livene sine. Men jeg tar alt steg-for-steg. 

– Hvorfor er du forelsket i Oslo-arkitekturen? 

– Det er imponerende å se hvor mange gamle bygg som blir beholdt og tatt vare på i Oslo. I Ukraina er mange bygninger fra disse epokene ødelagt, der de rives for å bygge nytt. Oslo gir meg en arkitektonisk følelse av historien. 

– Til nå har du mest malt historiske bygg. Vil du male moderne arkitektur også?

– Jeg kommer definitivt til å skildre moderne arkitektur i Oslo i mine malerier, men disse skal være annerledes i stil og teknikk enn de som skildrer den gamle delen av byen. De skal være i olje, men kanskje blir det stilisering eller abstrakt ekspresjonisme.

Tror på freden

– Hva tenker du om situasjonen i Ukraina fremover? 

– Siden jeg er utdannet byplanlegger er jeg spesielt uroet for hva som skjer med Kharkiv. Det er en by som er avhengig av menneskene som en gang bodde der og deres aktiviteter – næringsliv, utdanning og forskning – for å bygge seg selv opp igjen. Selv om byen ikke er så ødelagt fysisk, må menneske tilbake for å få tilbake den byen vi mistet. 

– Vil det bli fred? 

– Ja, selvfølgelig. Politikerne i Russland, Ukraina, Kina, Europa og USA har fått ut av krigen det de ønsket seg. Vi vanlige folk er bare små mennesker som prøver å leve livene våre – men fred kommer.