Aktuelt / Arkitektur
Freder likevel ikke Selmer-hus
Riksantikvaren vil ikke frede Wenche og Jens Selmers hjem på Gråkammen likevel. Huset skal i stedet inngå i en bevaringsregulering utarbeidet av Byantikvaren. – Vil kunne ødelegge mye av huset, sier Selmers datter.
Riksantikvaren vil likevel ikke frede Selmer-hjemmet, fordi huset nå skal vernes av Byantikvaren. Byantikvaren er imidlertid for fredning.
Foto: InvisoRiksantikvaren har ombestemt seg: De vil likevel ikke frede Wenche og Jens Selmers hjem i Trosterudstien i Oslo. Kort tid etter at det ble kjent at huset skulle selges i mai i fjor startet Riksantikvaren opp arbeidet med å frede huset, som stod ferdig i 1963, vant Sundts premie samme år, og har vært publisert utallige ganger.
Nå avsluttes imidlertid fredningssaken med umiddelbar virkning, skriver Riksantikvaren i et brev til husets eiere, datert 22. mars.
– Riksantikvaren har brukt mye tid på fredningsvedtaket for Trosterudstien 1. Nå dropper dere dette i møte med verneforslaget til hele området fra Byantikvaren i Oslo. Hva har skjedd?
– Vi gikk i fjor sommer, på oppfordring fra Byantikvaren, i gang med fredningsvedtak for Wenche Selmers hus. Dette fordi eiendommen ble lagt ut for salg og Byantikvaren var bekymret for at viktige kulturminneverdier ville gå tapt. Vi tok deretter kontakt med eier og varslet oppstart av fredningssak. Så har vi gjennom fredningssaken, hvor vi nå var på oppløpet, med ferdig høring og politisk behandling, fått vite at Byantikvaren samtidig har inne forslag om en større reguleringsplan for område. At vi fikk vite dette så seint i prosessen kan ikke sees på som noe annet enn uheldig, sier riksantikvar Hanna Geiran til Arkitektur.
Forvirrende for eier
– Hva har det å si for deres vedtak?
– Vi velger da å avslutte vår forretningsprosess. Byantikvarens reguleringsplan vil ha strengere vernebestemmelser for eksteriøret enn det vi la opp til. Dersom vi hadde opprettholdt vår prosess ville det blitt en uklar situasjon for eier, som da måtte forholde seg til to ulike vernebestemmelser og lovverk.
– Men vil ikke interiøret, som jo er sentralt i Wenche Selmers hus, nå få et dårligere vern?
– Jo, det er helt riktig at interiøret ikke blir ivaretatt i denne reguleringsplanen. Med vernebestemmelsene i forslaget til reguleringsplan må for eksempel energieffektiviseringstiltak skje fra innsiden av huset. Det vil påvirket interiøret i stor grad.
– Hvis nye eiere av en eller annen grunn vil male huset hvitt innvendig, så kan de gjøre det. Da vil jo mye av huset være ødelagt, og det er veldig synd, sier Elisabeth Selmer, datter av Jens og Wenche Selmer. Her er hun i huset hvor hun selv vokste opp, fotografert i forbindelse med at huset ble lagt ut for salg våren 2022.
Foto: Torgeir Holljen ThonMener nye eiere vil kunne ødelegge
Blant dem som undres over denne prosessen er Elisabeth Selmer, datter av Jens og Wenche Selmer.
– Hvorfor kan ikke Riksantikvaren og Byantikvaren bli enig seg i mellom? Kunne ikke Riksantikvaren fredet huset, og så kunne Byantikvaren trukket huset fra sin plan, så hadde man oppnådd det alle egentlig ønsker, spør Selmer.
Hun har samarbeidet tett med Riksantikvaren under fredningsprosessen, og bidratt med grunnlagsmaterial, fotodokumentasjon, svart på telefoner og vært med på befaringer.
– Jeg skjønner ikke hvorfor Byantikvaren stopper fredningen, når det er tidligere byantikvar Janne Wilberg som selv har bedt om den? Det er veldig rart at ikke Byantikvaren ser at fredningsforslaget er et mye bedre vern av huset, sier Selmer.
Riksantikvaren gikk inn for å frede huset utvendig og innvendig, men likevel gi mulighet for å bygge et anneks på den nordvestre delen av tomten, samt etterisolere huset, og gi nye eiere noen muligheter til å oppgradere bad og kjøkken. Byantikvaren legger derimot ingen bestemmelser for huset innvendig, men setter foten ned for både tilbygg og etterisolering.
– Hvis nye eiere da av en eller annen grunn vil male huset hvitt innvendig, så kan de gjøre det. Da vil jo mye av huset være ødelagt, og det er veldig synd, sier Selmer.
– Dersom vi hadde opprettholdt vår prosess ville det blitt en uklar situasjon for eier, som da måtte forholde seg til to ulike vernebestemmelser og lovverk, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Foto: Anne Valeur– Uheldig for alle parter
Riksantikvaren Geiran beskriver prosessen hittil som svært god. Sammen med eier har de jobbet ut et fredningsforslag som tar vare på bygningens arkitektoniske kulturminner, samtidig som den sikrer moderne bruk anno 2023.
– Hvorfor er det et problem at et hus både er fredet i seg selv, og inngår i et større bevaringsområde?
– Som sagt vil en fredning som kommer i tillegg til et vern etter reguleringsplan forholde seg til ulike deler av plan- og bygningsloven. Vi er opptatt av en eiervennlig tilnærming til kulturminnevernet. De er vår viktigste ressurs. Da er en slik kombinasjon for uklar til at vi vil anbefale den.
– Dere ble altså i fjor oppfordret til å innlede verneprosess for eiendommen av Byantikvaren i Oslo. Denne har foregått i samarbeid med eier og med velsignelse fra alle som er opptatt av husets skjebne. Nå stopper dere denne fordi den samme Byantikvaren jobber med en egen verneplan for nabolaget. Dette ser forvirrende ut fra utsiden. Hvordan ser det ut fra deres side?
– Jeg kan ikke si annet enn at dette er uheldig for alle parter. Vi skulle gjerne fått informasjon om denne verneplanen på et tidligere tidspunkt. Vi ble oppfordret til å starte fredningssak, og ikke informert om forslag til reguleringsbestemmelser før fredningssaken skulle sendes til politisk behandling.
– Har huset til Wenche Selmer et bedre eller dårligere vern etter denne siste utviklingen?
– Det er et interessant spørsmål. Eksteriøret, inkludert hagen, vil ha et strengere vern, mens interiøret vil være fritatt for vern.
«Riksantikvaren hadde satt pris på om vi hadde blitt gjort kjent med Byantikvarens arbeid med denne reguleringsplanen og konkret hvilke bestemmelser som er foreslått forslaget til reguleringsplan», heter det i brevet sendt til husets eiere.
Trosterudstien 1 ble presentert i Byggekunst nr. 5 1965.
Byantikvaren: – Ingen motsetning
Byantikvarens planforslag går ut på å omregulere et området ved Ris/Vettakollen, med hensynssone for bevaring av kulturmiljøet. Hensikten har vært å bevare et verdifullt og bredt utvalg av godt bevarte boliger med tilhørende hager, oppført fra omkring 1920 til 1970, heter det i forslaget.
Dette medfører at husene ikke tillates revet og at bygningenes fasader og hovedkonstruksjon i det alt vesentlige skal bevares slik det er, skriver nylig tiltrådt byantikvar Ellen Hole i en e-post til Arkitektur.
– Det omfatter ikke noe interiørvern, og det åpnes i planen for noe endring av senere tilbygg så lenge det er tilpasset hus og miljø. Nyere garasjer og uthus tillates erstattet. Hagene skal for øvrig bevares med sin hovedkarakter, siden hus og hage utgjør en helhet formet til hverandre. Dette medfører at det ikke åpnes for fortetting på disse eiendommene, fortsetter Hole.
Byantikvar Ellen Hole ønsker fredning av Trosterudstien 1 velkommen.
Foto: Kenneth PedersenByantikvaren ikke mot fredning
– Er områdevernet tilstrekkelig for å bevare dette huset? Kan ikke et hus både være fredet, og samtidig inngå i et større vernet område?
– Det er ingen motsetning mellom å ha både en fredning og en bevaringsregulering for samme eiendom, men de bør være koordinert slik at den ene ikke skaper forventninger om noe den andre ikke åpner for. Det gjelder begge veier. Til spørsmålet om tilstrekkelig vern har bevaringsreguleringen ikke noe interiørvern, mens fredningsforslaget også har bevaring av de fleste interiørene. Siden denne villaen er et helhetlig arkitekturverk med viktige, opprinnelige interiører, var det Byantikvaren som tok initiativ til en fredning som kunne sikre også disse.
– Tidligere byantikvar Janne Wilberg har selv uttalt at hun tok kontakt med Riksantikvaren våren 2022 for å få på plass fredning av Trosterudstien 1. Samtidig er dette planforslaget noe Byantikvaren har jobbet med i flere år. Fremstår det ikke da forvirrende at Byantikvaren nå går mot Riksantikvarens fredning?
– Byantikvaren går ikke mot fredning av denne eiendommen, men anser at fredningsforslaget som ble sendt til politisk behandling trenger videre bearbeiding og koordinering med kommunens planarbeid.
– Eierne av Trosterudstien 1 og arvinger etter Wenche og Jens Selmer mener forslaget til Byantikvaren vil gi et mye svakere vern av huset, blant annet fordi interiøret ikke vernes, og at vernet heller ikke vil la huset kunne tilpasses nye boligsituasjoner, f.eks. ved etterisolering eller tilbygg. Begge disse aspektene var tatt hensyn til i Riksantikvarens gjennomarbeidede fredningsvedtak. Hva er grunnen til at man nå går bort fra dette?
– Hvis huset kun reguleres til bevaring etter plan- og bygningsloven er det riktig at det gir et svakere vern. Som nevnt har vi derfor ivret for en fredning av eiendommen, skriver Hole.
Planforslaget fra Byantikvaren er nå sendt til Rådhuset for politisk behandling.
