Aktuelt / Arkitektur
Freder Oslo Handelsgymnasium
Ærverdige Oslo Handelsgymnasium fra 1940, tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, fredes nå av Riksantikvaren.
Arkitektene tegnet alt i bygningen, fra fasader og vinduer, til dørhåndtak, hyller og møbler.
Foto: Trond Isaksen/Riksantikvaren– Oslo Handelsgym er ett av Norges viktigste kulturminner for skolehistorie, arkitektur og krigshistorie. Jeg er glad for at skolen nå fredes, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland i en pressemelding fra Riksantikvaren.
Skolen stod ferdig i 1940, tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas, et svært viktig tospann i norsk arkitekturhistorie. Duoen hadde tidligere tegnet Odd Fellowbygningen og Klingenberg kino.
Oslo handelsgymnasium ble et komplekst skoleprosjekt, helt i tråd med datidens arkitekturstrømninger.
– Gleder et arkitekthjerte
Under krigen ble skolen rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og brukt som kommandosentral.
– Det er flott å se at det ble investert i varige materialer og tidstypiske detaljer av høy kvalitet. Det gleder et arkitekthjerte, og også mange andre. Elevene på Oslo handelsgym går på en skole som virkelig har nasjonal verdi, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Tyskerne bygget også en bunker under skolegården, som i dag huser et museum.
– Oslo Handelsgymnasium forteller historien om utdanning, arkitektur og okkupasjonstid under ett og samme tak. Her sitter historien i veggene, både på godt og på vondt. Men også disse mørke delene av historien er verdt å ta vare på, som en påminnelse om vonde år i Norge, sier Geiran.
«Forslaget henter sin styrke i den konsekvens hvormed eksteriørene over alt slutter sig tett op til planene», het det i juryens begrunnelse fra arkitektkonkurransen.
Foto: Trond Isaksen/RiksantikvarenTegnet alt
I fredningsdokumentene opplyses det om at Blakstad og Munthe-Kaas vant både 1. og 2. premie i arkitektkonkurransen. Om 1. premieforslaget skrev juryen blant annet:
«Forslaget henter sin styrke i den konsekvens hvormed eksteriørene over alt slutter sig tett op til planene».
Arkitektene tegnet alt i bygningen, fra fasader og vinduer, til dørhåndtak, hyller og møbler. Blakstad og Munthe-Kaas hadde gledet seg til å jobbe med detaljene, men det ble ikke noe av.
Etter krigen var det materialmangel og økonomien var også dårlig. Mange steder måtte detaljer sløyfes og dyre materialer utgå. Ikke alle møblene ble produsert, men tegningsmaterialet viser arkitektenes planer.
Portabel tavler, postkasse, telefoner og dørhåndtak. Alt ble tegnet. Det vites ikke om alt dette ble realisert. Skuffefronten viser at ingen detaljer var for små for arkitektene, de ville ha kontroll på det hele.
