Gardermoen henter hjem fransk skryt

Franske Le Figaro lister Gardermoen lufthavn på andreplass over verdens vakreste flyplasser. – Vi klarte å lage noe vakkert, varig og nyttig, sier stolt og glad flyplassarkitekt Gudmund Stokke.

Gardermoen får skryt i franske Le Figaro. Der vektlegges flyplassens kamelonske lek med lys og havner på andreplass over verdens vakreste lufthavner.

Foto: Nordic Office of Architecture / Ivan Brodey

Den franske avisen Le Figaro har gjort en uoffisiell kåring av verdens vakreste flyplasser. På første plass finner vi Terminal 4 (bygget i 2005) ved den internasjonale Madrid-Barajas-lufthavnen, men allerede på andreplass dukker Gardermoen lufthavn opp med følgende begrunnelse:

«Innrammet av store vinduer fra gulv til tak er Oslo Lufthavn en kameleon som tilpasser seg årstidene, avhengig av lyset og fargene utenfor. Flyplassen er direkte inspirert av lokal arkitektur, og fremheves av gran og stein. Fremfor alt er utformingen tro mot den nordiske tradisjonen for trivsel, ved å tilby en stressfri reise for passasjerene.»

Det var bransjenettstedet Flysmart24 som først meldte saken i Norge.

– En egen varme i bygget

Gardermoen lufthavn sto ferdig i 1998 og et nytt påbygg ble innviet i 2017. Begge prosjektene ble ledet av Narud Stokke Wiig og Nordic Office of Architecture. Det er en glad og stolt arkitekt og medgrunnlegger, Gudmund Stokke, som registrerer den franske avisskryten.

– Jeg er aller mest glad for det Le Figaro formidler i begrunnelsen. At de fremhever at bygget oppleves som «en kameleon» avhengig av lys og årstider, er akkurat noe av det vi prøvde å få til da vi utviklet designet. Målet var at det store rommet skulle skifte i stemning ettersom det var lyst eller mørkt utenfor. Det var denne leken med naturlyset som skulle prege hele bygget, sier Stokke til Arkitektur.

I tillegg liker han at avisjuryen har vektlagt materialiteten i bygget.

– De har fanget opp hvordan tre og stein er brukt bevisst for å skape en egen varme på Gardermoen. Planen vår var nettopp at materialitet, lys og åpenhet skulle være med å stresse ned de reisende idet de ankommer avgangshallen. Det skulle samtidig være lett å orientere seg frem til flyet. Dette er egentlig en flyplass hvor skilting er unødvendig, det er bygget som leder deg på riktig vei.

Bilde av Gudmund Stokke — Gudmund Stokke, arkitekt og medgrunnlegger av Nordic - Office of Architecture, er spesielt fornøyd med begrunnelsen når den franske avisen Le Figaro plasserer Gardermoen lufthavn på andreplass over verdens vakreste flyplasser.
Foto: Knut Ramstad / Nordic Office of Architecture

Gardermoen: Selve lærestykke

Stokke var en av arkitektene og prosjektleder for Gardermoen, som var et samarbeid mellom arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig (i dag både Nordic Office of Architecture og NSW arkitektur), Niels Torp, Skaarud & Jespersen og Hjellnes Cowi.

Stokke har siden ledet flere lignende prosjekter i utlandet. Oppdragsgivere internasjonalt trekker da alltid frem Gardermoen når de forklarer hvorfor de finner Nordic interessant for nye oppdrag.

– Hvorfor tror du Gardermoen har så bra gjennomslag internasjonalt?

– Det handler om at vi klarte å skape en enkelhet i romprogrammet. Vi har laget mange flyplasser etterhvert, men Gardermoen var selve lærestykke for Nordic. Siden den gangen har det vært denne enkle og intuitive romfølelsen vi har vært ute etter i andre prosjekter.

Bilde av Gardermoen lufthavn — Gardermoen lufthavn ble utvidet i 2017. Også her var Nordic arkitekter. Også her var leken med det naturlige lyset viktig.
Foto: Nordic Office of Architecture / Ivan Brodey

Kjempet for å skjule 1990-tallet

Det har gått 25 år siden Gardermoen åpnet og enda lenger siden den ble tegnet. Likevel kan nok mange være enige om at det føles som et relativt nytt bygg. Hvordan fikk arkitektteamet til denne tidløsheten?

– Da må vi tilbake til den enkeltheten. Gjennom hele designprosessen måtte vi holde igjen folk i teamet, gå flere runder og understreke at dette ikke skulle bli et bygg som skulle skrike at det ble tegnet på 1990-tallet eller at det var inspirert av Barcelona 1990. Dette skulle være enkel og tidløs arkitektur.

– Hvordan klarte dere det?

– Vi holdt bevisst igjen på alt av fargebruk, staffasje og fancy detaljering. Det var en enkel materialpalett i tre, betong og stein som gjaldt.

Den vanskelige Terminal B

Vi spør Stokke hva han er minst fornøyd med på Gardermoen og foreslår den midlertidige innenlandsterminalen B, som nå har fått rullefortau og ikke lenger virker å være midlertidig. Stokke kan være enig med at terminal B ikke er optimal.

– Vi tegnet denne terminalen for at den skulle være nettopp midlertidig. Den faller derfor naturligvis ut av konseptet ellers på flyplassen, men den har en funksjonell verdi selv om den arkitektoniske verdien er mer begrenset. Det skal visstnok også finnes en Facebook-gruppe for dem som ikke liker den terminalen, humrer Stokke.

Gardermoen lufthavn avbildet med dronefoto — Gardermoen lufthavn under turkisblå himmel. Flyplassen, som ligger i kommunene Ullensaker og Nannestad, betjener årlig rundt 28 millioner reisende. Den er dermed Nordens nest største. Nå er den også verdens nest vakreste, ifølge en fransk storavis.
Foto: Nordic Office of Architecture / Ivan Brodey

Vakkert, varig og nyttig

Hva så med den tilbakeskuende effekten av at tiden har gått? Hvordan ser Gardermoen ut som et bidrag i norsk arkitekturhistorie? Om ikke Stokke har et uhildet blikk på akkurat det, har han i alle fall gjort seg sine tanker.

– Prosjektet ble omtalt som århundrets byggeprosjekt i forrige århundre. Det var også det første av de skikkelig store byggeprosjektene vi har sett i Norge siden den gang. Det var en milepæl da det bygget og kanskje har vi med Gardermoen satt norsk arkitektur på verdenskartet?

Den er også veldig godt likt av de reisende og det handler om at arkitekturen fungerer, understreker han.

– Vi klarte kanskje å bygge det Vitruvius (romersk forfatter, arkitekt og ingeniør journ. anm.) listet opp som det vakre (venustas), varige (firmitas) og nyttige (utilitas) med arkitekturen. Det er jeg i dag, for å være litt personlig, veldig stolt av.

– I dag går det til tider varme debatter om modernisme vs. tradisjonell arkitektur. Hvor vil du plassere Gardermoen i den dikotomien?

– Med glass, stein og betong er det absolutt en moderne bygning, samtidig var bruken av norsk tre også et forsøk på at man skulle oppleve at det var hyggelig å være der. Og ikke minst: At når du landet med siste fly fra utlandet, skulle du føle at du nå endelig var kommet hjem.