Aktuelt / Arkitektur
Gikk bak fasaden
Fasade sto i sentrum på NALs frokostdebatt torsdag. De er både viktige, vanskelige og morsomme, var konklusjonen.
Fasade sto i sentrum på NALs frokostdebatt torsdag. De er både viktige, vanskelige og morsomme, var konklusjonen.
«La oss snakke om fasader» var temaet for NALs andre frokostdebatt om Arkitekturopprøret. F.v: Kurt Singstad, Cathrine Vigander og debattleder Kai Reaver.
Foto: NAL– Hvis vi fra det offentlige ikke anerkjenner betydningen av hva fasaden skal gjøre for byen vår, så mister vi trøkket som forteller arkitekt og utbygger at fasade betyr noe, sa Maria Molden, byarkitekt i Bergen på torsdagens NAL-arrangerte frokostdebatt.
«La oss snakke om fasader» var temaet for Norske Arkitekters Landsforbunds andre frokostdebatt om Arkitekturopprøret. Fire arkitekter var invitert til å svare på spørsmål som: Hva er egentlig en vakker fasade anno 2021? Hva er årsakene hvis fasader blir nedprioritert? Hva er de kalde fasadene et uttrykk for? Hvilken historie skal vi etterlate oss?
Etterlyser tydelighet
De fire inviterte var Maria Molden, byarkitekt i Bergen; Sixten Rahlff, grunnlegger og kreativ leder av 3RW arkitekter (begge på videolenke fra Bergen); Cathrine Vigander, arkitekt, partner og daglig leder i Element Arkitekter og Kurt Singstad, arkitekt og partner i Mad arkitekter. Debatten ble ledet av Kai Reaver, fagrådgiver i NAL og doktorgrad-stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). På det meste fulgte 560 deltakere med på debatten.
For Molden var altså et av hovedpoengene at det offentlige må stille strengere krav og vise tydligere interesse for fasade. Hun mener debatten hvor både arkitekt, utbygger og det offentlige får skylden for dårlige fasader, bare viser at fasadespørsmål er en litt glemt tematikk.
– Debatten viser at fasade ikke regnes som særlig betydningsfull i samfunnet vårt. For hvor står det i de politiske manifestene at fasade er viktig? Og hvordan viser kommunen tydelighet i hvordan de forventer at fasade skal utformes? Det er utrolig lite konkret i forvaltningen av fasadespørsmål, noe som står i grell kontrast til hva fasadene betyr for vårt samfunn. Det offentlige må bli mye tydeligere, sa Molden.
Debattdeltagerne var med fra både Oslo og Bergen: Fra ø.t.v: Singstad, Vigander, Reaver, Sixten Rahlff og Maria Molden.
Foto: NAL– God og dårlig pizza
Sixten Rahlff supplerer Molden med å påpeke at arkitekturkunnskapene må økes i det offentlige beslutningsapparatet.
– Diskusjonen om å få arkitekter inn i alle kommuner er ekstremt viktig. Ofte sitter vi der, i evalueringer med kommunen for å få oppgaver, også sitter det ikke én arkitekt der. Det finnes god og dårlig pizza, og gode og dårlige arkitekter. Da er kommunene og hvilke krav de sitter spesielt viktige.
Rahlff gikk også inn i helt konkrete problemstillinger knyttet til fasade, hvor han trakk linjene tilbake til den gang materialer var dyre og arbeidskraft billig – det omvendte av i dag.
– Da hadde man en helt annen håndverkstradisjon, hvor man lagde fasader med dybde og ornamentikk. Når det i dag er omvendt, hvor håndverkere på byggeplass er blitt erstattet av noe nærmere montører, er det interessant hvordan man kan lage samme kvalitet med mye billigere materialer. Man sier at «bare man har penger, blir det bra», men man bør lete etter eksempler hvor man har klart å få kvalitet med mye mindre midler.
Vanskelige fasader
For Cathrine Vigander ble det et poeng at uttegningen av fasader er utfordrende. På spørsmål fra Reaver om det finnes god nok kompetanse på fasadeuttegning ved kontorene svarte hun følgende:
– Jeg vil si at det å tegne fine fasader, vakre fasader, er det absolutt vanskeligste. Og det handler om at det som ligger bak fasaden også skal fungere optimalt. Du skal få til funksjonen bak, tilpasse den omgivelsene og få fine proposjoner. Dette er det vi syns er vanskeligst, og som vi bruker lengst tid på, innrømmet Vigander.
Hun tar samtidig selvkritikk på at arkitektene, på genrelt grunnlag, tar for lett på fasadeoppgaven, at det ikke øves nok på det og at det ofte er noe som blir gjort på slutten av oppdraget. Samtidig handler det om at det ikke er så lett å stå imot presset fra utbygger om at det blir mye billigere om eksempelvis alle balkongene går rett opp over hevrandre, eller lignende.
– Vi arkitekter har derfor et voldsomt press på oss til å overbevise utbygger om at fasade er viktig. Det betyr ikke at den skal være dyr, men at det skal være materialer som holder over tid. Samtidig er det viktig å understreke at fasader, i tillegg til å være vanskelig, også er det morsomste. Fordi det er det som gir identitet, slik at de som jobber eller bor der skal være stolte.
Øyner et håp
Kurt Singstad trakk debatten tilbake til Arkitekturopprøret og det han kaller «noe som ligner en folkebevegelse for hvordan hvordan våre bygde omgivelser ser ut».
– Det er sikkert riktig det Molden sier om det offentliges rolle her, men det at dette kommer som et folkekrav vil også endre hvordan våre oppdragsgivere tenker. Jeg sitter mye med skisseprosjekter i tidligfase, og merker allerede at holdningene endrer seg. Med en liten latter så kommer det fra utbygger: «Hvordan tror dere Arkitekturopprøret vil reagere på disse fasadene?».
Bare den kommentaren gjør at Singstad øyner et lite håp om at prioriteringsrekkefølgen endrer seg.
– At fasadene løftes høyere opp på listen og at det settes tydeligere på agendaen i prosjektutviklingsfasen. Fordi budsjettene er der, pengene er der, vi vet at markedsføringsbudsjettet på et prosjekt ofte kan overgå arkitekthonoraret. Det handler bare om at noen må gjøre andre prioriteringer.
