Gir offentlig anskaffelsesprosess arkitekten for trange rammer?

En estetisk katastrofe

Voldsløkka skole var ett av de første byggene som ble omtalt på Arkitekturopprørets Instagram-profil. Den gang var byggeprosjektet bare i sin spede begynnelse. Nå som skolen er åpnet har leder for arkitekturopprøret, Saher Sourouri, igjen omtalt bygget. 

I helgen la han ut et bilde som sammenligner byggets fasade med militæruniformen til Wagner-gruppens tidligere leder Yevgeny Prigozhin. I innlegget spurte han om det nå er slik at arkitekturen skal speile nyhetsbildet. 

Til Arkitektur omtaler Sourouri Voldsløkka skole som en varslet estetisk katastrofe. 

– Da vi først skrev om Voldsløkka skole var det fordi folk ba oss om det. Folk som bodde i nærområdet og andre. De varslet katastrofen, men ingenting skjedde, og nå står det estetisk katastrofale bygget der. 

– Er det virkelig så ille? 

– Ja, kan det bli mer ille, spør Sourouri og legger til at det later til å være umulig for arkitekter, kommunen og utbyggere å bygge noe som helst som folk liker. 

Hvorfor blir byggene som de blir?

Sourouri får i noen grad støtte fra president i Arkitektforbundet, Adnan Harambasic. Han sier til Arkitektur at han som president i NAL er opptatt av å stille spørsmål ved prosessene som leder fram til bygg som Voldsløkka skole.

– Som president i Norske arkitekters landsforbund er det ikke min oppgave å kommentere enkeltmedlemmers arbeid. Når en sak får så mye oppmerksomhet som Voldsløkka skole har fått, synes jeg det er viktig å si noe om forutsetningene for arkitekters arbeid og hva som gjør at bygg blir som de blir.

Harambasic setter spørsmålstegn ved om den offentlige anskaffelsesprosessen muligens har gjort arkitekters rammer for trange og om naboene har blitt inkludert i diskusjonen på riktig tidspunkt.

– Artikkelen til Rolness i Aftenposten angrep arkitekter, men han har et utdatert syn på hva det faktisk er vi kan bestemme i en slik prosess. Det betyr ikke at vi arkitekter kan frasi oss ansvaret for resultatet, men det kan være mange grunner til at resultatet blir som det blir, sier han og legger til:

– Alt dette må vi snakke om, både for vårt eget yrkes del og for å sørge for at bygg hvor fellesskapets ressurser brukes, blir et positivt bidrag til et nabolag

Vil ikke snakke estetikk

Sourouri fra Arkitekturopprøret medgir at den nye skolen kanskje er bedre enn bygget som sto der før, men i så fall kun i kraft av at dette bygget ikke er falleferdig.

Spesielt bemerkelsesverdig mener Sourouri at det er det er en offfentlig byggherre som har hatt ansvar for prosjektet:

– Man skulle jo tro at en offentlig utbygger som direkte forvalter skattebetalernes penger skulle vært litt mer interessert i hvilke bygg folk trives med. Bygg som dette viser at det ikke nytter å bare skylde på private utbyggere, for offentlige tar kontrollen så blir det ikke noe bedre.

Ingen fraskrivelse

Arkitektur har vært i kontakt med Spinn arkitekter og Kontur arkitekter som har tegnet Voldsløkka skole. De ønsket ikke på dette tidspunktet å uttale seg om saken, men svarte tirsdag kveld på Rolness' kritikk gjennom et debattinnlegg i Aftenposten. 

Der innvender de at god arkitektur handler om mer enn et byggs utseende og peker ut dagens SoMe-tider som syndebukk for at dagens arkitekturdebatten er redusert til påstander om at bygg er «stygge» eller «pene». 

De forsvarer seg òg med at byggets plassering, størrelse, volum og brorparten av fasadematerialene allerede var bestemt da arkitektene begynte på sin jobb.

Allikevel vil de ikke fraskrive seg noe ansvar for designvalgene som er tatt.

– Det er kanskje en trøst for Rolness at Voldsløkka skole har mange flotte kulturfasiliteter han kan besøke, slik at han slipper å se på det? konkluderer partnerne James Dodson i Spinn og Erik Brett Jacobsen i Kontur.