Girjegumpi på Nasjonalmuseet

Joar Nango tar med seg en skog inn på Nasjonalmuseet Arkitektur. Håpet er å remikse arkitektoniske komponenter og diskutere dekolonialisering.

Joar Nango tar med seg en skog inn på Nasjonalmuseet Arkitektur. Håpet er å remikse arkitektoniske komponenter og diskutere dekolonialisering.

Foto fra utstillingen.

Utstillingen «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek» åpner i dag på Nasjonalmuseet Arkitektur.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg
>

Utstillingen «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek» av den samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango åpner torsdag på Nasjonalmuseet Arkitektur. Utstillingen er et bibliotek, en installasjon og et overflødighetshorn av kunsthåndverk, gjenbrukte materialer, fotografier, malerier, det aller meste med utgangspunkt i samisk kunst, kultur og arkitektur.

Frossen tømmer

Noen dager før åpningen ankommer vi Sverre Fehn-paviljongen sammen med en trailer full av frossen tømmer. Tømmerstokkene har Nango fått av Bymiljøetaten, og er hugget i Nordmarka. Nå har de ligget i en fryser i fire dager for å ta liv av eventuelle skadedyr og insekter. Nå skal det være trygt å slippe dem inn i den stilrene utstillingspaviljongen, hvor det ellers ser ganske kaotisk ut, tre dager før utstillingen åpner.

– Alt skjer litt improvisert. Tømmeret skal brukes i ulike designelementer. Vi har ikke hatt noen helt klar plan om hvordan ting skal være, men rommet skal være et bibliotek.

>
Portrett av Joar Nango i sitt atelier.

Alt man ser i utstillingen er gjenbruk, understreker Joar Nango. Det er en holdning man trenger mer av i arkitekturen, mener han.

Foto: Mats Gangvik​

Arkitektonisk DJ

I kjernen av utstillingen er Girjegumpi, det omreisende biblioteket med samisk arkitektur, som Nango har stilt ut blant annet under Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall og i National Museum of Canada. «Girjegumpi» er en sammensetning av to nordsamiske ord: Gumpi er en flyttbar hytte på meier, og girji betyr bok. Girjegumpien er plassert midt i rommet, men Nango utnytter resten av plassen til det fulle.

– Vi lager et lite amfi her, forteller Nango mens han leder oss rundt i det ennå rotete rommet. Da han overtok lokalet for to uker siden stod det igjen en del materialer fra den forrige utstillingen, om Erling Viksjø. Mye av dette har Nango nå gjenbrukt.

– Vi har også funnet en del greier nedi kjelleren, og lånt gamle demonterte elementer fra andre utstillinger, blant annet middelalderutstillingen til Sverre Fehn fra Kulturhistorisk museum. Lånt er også tremontre laget av den samiske kunstneren Iver Jåks.

– Det jeg har gjort er å jobbe litt som en DJ, som tar allerede eksisterende uttrykk og designer nye utstillingsmontre. Sverre Fehn møter Iver Jåks møter Lina Bo Bardi. Det blir en remiks av arkitektoniske komponenter, mener Nango, som bedyrer at det ikke er ferdig ennå.

Foto av ett av verkene.

Fra utsiden av museet har Nango og hans nevedyktige hjelpere bygget skjelettet til en gamme.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Dekolonialisering

Tematikken samisk arkitektur er underbelyst i samtidig øyemed, mener Nango.

– Det meste av arbeidet og forskningen på samisk arkitektur er mer folkloristisk, og fokuserer på den gamle byggeskikken. Jeg er interessert i det også, men jeg vil først og fremst løfte tematikken inn i en samtidsdiskusjon, fordi jeg tror det rører ved ganske dagsaktuelle problemstillinger som er viktige i verden i dag.

– Hvilke da, tenker du på?

– Først og fremst dekolonaliseringsdebatter, som skjer på mange nivåer. Det har jo blitt store debatter om rasisme over hele verden de siste årene, med Black Lives Matter som et tydelig uttrykk for. Hvem er det som sitter med makt, hvem definerer hvordan samfunnet ser ut? Det er spørsmål dette prosjektet forholder seg til. Og dette er et fantastisk rom å gjøre det i, sier Nango.

Alt man ser i utstillingen er gjenbruk, understreker Nango. Det er en holdning man trenger mer av i arkitekturen, mener han.

– Det handler om å vite hvor du er, og se hva som finnes rundt deg. Også dette handler om dekolonialisering: Vi er alle kolonialisert, av de vante, store systemene. Jeg prøver ikke å si at vi som er samiske er kolonialisert av dere, men det samiske er likevel et godt sted å starte. Mye av det som bygges av samisk arkitektur, både historisk og nå, har en annen innfallsvinkel til dette med materialbruk og ressursflyt.

Foto av etnografiske motiver.

Etnografiske motiver fra 1700-tallet, sydd av den samiske kunsthåndverkeren Katarina Spik Skum.

Foto: Nasjonalmuseet / Ina Wesenberg

Organiske materialer

Med seg inn i paviljongen har han invitert både andre kunstnere og nevenyttige hjelpere.

Kunstneren Anders Sunna har malt en brennende gamme, i tillegg til taket inne i Girjegumpien (et samisk sixtinsk kapell, kaller Nango det), mens Anders Rimpi har laget en utvendig lydinstallasjon som man kan følge rundt paviljogen, som en slags vandring gjennom et nordlig landskap, ifølge Nango. På utsiden bygges også grunnskjelettet til en tradisjonell nordsamisk gamme. Girjegumpi er et kollektivt prosjekt, understreker Nango.

Prosjektet vokser og endrer seg for hvert sted det havner.

– Hva preger utstillingen når den kommer inn i akkurat dette rommet?

– Det er jo et bygg som er veldig moderne i sin materialitet, det er glass og betong. Det gir en egen atmosfære å komme med alle disse naturlige og organiske materialene og la dem møte dette stilrene og moderne. Det gjør jeg veldig bevisst, jeg vil dra inn alt det levde, menneskelige og naturlige.

Bekymrer Nasjonalmuseet

Nango er heller ikke fremmed for å utfordre den store, tunggrodde institusjonen Nasjonalmuseet.

– Det er tydelig at de strekker seg, og må reforhandle vante metoder. Vi flytter jo en hel skog inn her.

– Har det kommet noen fra Nasjonalmuseet inn her og vært bekymret?

– Ja, hver dag. Men vi snakker godt sammen, så det går fint.

– Du liker å utfordre det vante, men med både festspillutstilling og Nasjonalmuseet kan man vel si at du for alvor er inne i varmen nå. Hvordan syns du det er?

– Jeg er jo veldig glad for å få samarbeide med en så stor institusjon, det gjør jo at jeg når ut til et mye større publikum, og da kan diskusjonen jeg prøver å få i gang, og som er hele motivasjonen, større plass. Men jeg må være ærlig og si at jeg også gleder meg til å komme hjem og få stå og økse for meg selv, uten at noen står og passer på at jeg ikke ødelegger eikeparketten. Men sånn er jo livet, jeg har full respekt for det.

Utstillingen «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek» står fra 15. oktober til 6. februar.

>
>
>