«Girjegumpi» versjon Bodø

Potpurri av et amfi

Dette er tredje utgave av Samisk arkitekturseminar. Det første ble avholdt i 2018 – da «Girjegumpi» ble presentert første gang. Andre utgave var på Nasjonalmuseet, i Sverre Fehn-paviljongen, i 2022. Lørdagens seminar beskriver Nango som både «ambisiøst og vanvittig bra».

Det var åtte forskjellige programposter, med norske og internasjonale gjester.

«Girjegumpi» består både av en bygning som lages av materialer innhentet på stedet, samt et stadig voksende bibliotek med bøker om samisk arkitektur, byggeskikk, historie og kulturkunnskap, samt dagsaktuelle bøker om klima, miljø og bærekraft. 

Selve biblioteket er i Bodø-versjonen plassert innendørs i Nordlandsmuseet. Lokalene i museet  var imidlertid for små til å også å huse selve gumpi-strukturen – en gumpi er en liten hytte montert på meier. Derfor er amfi og jordgammen plassert på utsiden av museet. 

– Som alltid har vi bygget med improviserte materialer og teknikker, avhengig av hva vi finner på plassen. Denne gangen har vi blant annet med oss en gammel sjøsamisk båt, ved navn «biegga», som betyr vind på nordsamisk. Båten bruker vi som tak. I tillegg er det en potpurri av andre konstruksjonsuttrykk, samt paller som har blitt til et slags amfi og samlingssted med bålsted i midten, forklarer Nango. 

Fortrengt samisk kultur

«Girjegumpi» var før Bodø i Venezia under fjorårets biennale. Tidligere har Nango også bygget et søsterprosjekt for National Gallery of Canada. Hele poenget med prosjektet er at det tilpasser seg stedet det kommer til.

I Bodø har det vært viktig å koble seg til den samiske historien i området – da spesifikt den pitesamiske kulturen. 

– Bodø 2024 ønsker å løfte frem den fortrengte samiske historien i byen og området. Her tenker alle på Bodø som et veldig norsk sted, mens historie og arkeologi forteller om en helt annen tilstedeværelse av det samiske her. Det er utrolig nok fortsatt mye negativitet knyttet til at Bodø nå tar tilbake sin egen fortelling som en del av Sápmi, forklarer Nango. 

Pitesamisk byggekunst

Sápmi er delt inn i ni geografiske områder – basert på ulike språkområder. Bodø ligger i den pitesamiske regionen. Denne strekker seg fra kystområdene rundt Bodø og innover mot fjellene, over svenskegrensen og har kjernen i Arjeplogfjellene i Sverige.

– På lørdag begynte vi med en kjempefin historisk gjennomgang av nestorene Svein Erik Elveback og Arnstein Brekke som egentlig har brukt hele livet sitt på byggeskikk i denne regionen. Noe av det fineste med «Girjegumpi» er at vi blir kjent med slike ressurspersoner gjennom forarbeidet til prosjektet. 

– Hva kjennetegner pitesamisk arkitektur? 

– Det finnes en del tydelige pitesamiske trekk i arkitekturen. Mye er likt det nordsamiske, men spesielt to gammetyper stammer fra disse områdene. Det ene kalles «rágŋogoahte» og er en tømmer-goahti som ikke har jord i det hele tatt. Den har en lav laftekasse, med et nevertekket pyramidetak. En helt fantastisk konstruksjon som vi tok med oss hele kuratorstaben til Nasjonalmuseet for å kikke på i Arjeplogfjellene.

En annen unik gammetype, «stállogoahti», er en prehistorisk jordgammetype som man har funnet spor av i de pitesamiske fjellene i området.

– Det er en nedgravd og helt enkel gammetype. I tillegg har landskapet, reindriften og kryssingen av grensen mellom Norge og Sverige vært med å påvirke det bygde landskapet i regionen, forteller Nango.

Kjemper for bevaring

I tillegg til det historiske perspektivet, ble det også presentert en samtidig kartlegging av dagens samiske arkitektur i Nordland med prosjektet «Kárten: Arkitekturvra Sámis» av arkitekt og skribent Astrid Fadnes og Katrine Rugeldal, stipendiat i kunsthistorie ved UiT – Norges arktiske universitet. 

– De var invitert til å kartlegge alt av samiske, samtidige bygninger, kulturhus og institusjoner. Hva brukes den til, hvem har bygget og tegnet dem? Målet er å bygge et arkiv over den fysiske arkitekturen, men også tenkt arkitektur som mer enn bygninger. Denne oversikten har aldri vært laget før på tvers av nasjonalstatene. 

– Du omtaler seminaret på lørdag som «vanvittig bra». Hvorfor var det så bra?

– Vi fikk frem så mange perspektiver og var ikke så tilbakeskuende som vi kanskje har vært tidligere. Også endte vi opp med en veldig dagsaktuell diskusjon om rivingsskandalen hvor Sametinget har besluttet å rive De Samiske Samlinger. Det såkalte SVD-bygget er det første samiske museet som ble bygget og er Sápmis Y-blokka-sak. Det ble nok litt «preaching for the choir»-stemning, men vi fikk samtidig luftet frustrasjon og kanskje utforsket noen nye mulighetsrom for hva vi kan gjøre i kampen for bevaring.