Aktuelt / Arkitektur
Grønne bad i Oslo og Ålesund
På Økern i Oslo åpner byens første midlertidige badeanlegg, kommunens pilotprosjekt på sirkulært bygg. I Ålesund er det nye Bybadet blitt et signalbygg.
På Økern i Oslo åpner byens første midlertidige badeanlegg, kommunens pilotprosjekt på sirkulært bygg. I Ålesund er det nye Bybadet blitt et signalbygg.
Limtre har sin styrke i buer, og har gitt en særpreget form til det store, åpne hallrommet. Det er over ti meter høyt under taket.
Foto: Tove Lauluten/Kultur- og idrettsbygg Oslo KF.Mange har i løpet av det siste året savnet svømmehallen som aktivitet, og med rivningen av Tøyenbadet i Oslo så det mørkt ut for de svømmeglade. Nå åpner imidlertid Oslo kommune opp Økern bad som et alternativ mens kommunen bygger det nye Tøyenbadet. Straks pandemitiltakene tillater det, skal dørene åpnes på det resirkulerbare badet, tegnet av Nuno arkitektur.
Ombrukskonsept
«Økern bad har et unikt miljø- og ombrukskonsept, og er det eneste spesialbygget i landet hvor det er satt krav til, og planlagt for demontering og ombruk senere på en annen tomt», heter det i en pressemelding. Merete Hoff, avdelingsdirektør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, mener badet er et sjeldent eksempel på midlertidighet kombinert med god design.
– Limtre har sin styrke i buer, og har gitt en særpreget form til det store, åpne hallrommet. Den blågrønne duken som er montert over hallrommet gir assosiasjoner til svømmebasseng. Sammen med de store vindusflatene og det sydvendte amfiet, gir dette merverdi til bygget som fremstår med sterk identitet, sier hun.
Garderober: Servicebygget er et containerbygg i to etasjer, hvor man blant annet finner garderober og dusjer.
Foto: Kultur- og idrettsbygg Oslo KF,Boltet sammen
Et hovedmål under planleggingen av badet har vært at det skal kunne flyttes og brukes om igjen flere ganger i inntil 15 år. Limtrebuer som er boltet sammen i mønet erstatter stål i hovedkonstruksjonen i hallrommet, og det er stilt krav om svært begrenset bruk av korrigerende materialer som fugemasse og byggskum. Stålbassenget kan kappes opp, og sveises sammen på nytt. Fundamentene til bassenget er prefabrikkerte, og ikke festet til grunnen. Garderober og tekniske rom er bygd opp av containere, som er boltet sammen på byggeplass.
– Økern bad leveres med en detaljert plan for demontering og flytting. Vi kan plukke ned anlegget, legge delene på lastebiler som frakter det til ny tomt, og montere det opp igjen der det er behov, sier Victoria Marie Evensen (AP), byråd for næring og eierskap i hovedstaden.
Tydelige krav
Ifølge pressemeldingen er det også stilt krav om at ingen av byggematerialene skal inneholde miljøgifter, alle midlertidige betongkonstruksjoner er utført i lavkarbonklasse A, og det er kun brukt 100 prosent gjenvunnet armeringsstål. I tillegg har byggeplassen til Økern bad vært fossilfri og all transport av masser er gjennomført utslippsfritt.
– Nå vil vi sette tydelige krav om demontering og gjenbruk på alle våre fremtidige midlertidige bygg, slik at miljøbelastningen blir minst mulig, sier byråd Victoria Marie Evensen.
Økern bad skal først og fremst være et alternativ for skoler og idrettsforeninger som mistet tilbudet sitt på Tøyen, men byråden mener at det også skal være en attraksjon, og gi et løft til et Økern-område under full utvikling.
Bybadet i Ålesund håper å bidra til et urbant Ålesund samt trekke enda flere turister til jugendbyen.
Foto: Kristoffer AntonsenSignalbygg
Også i Ålesund går de badeglade en lys vår i møte. Bybadet, tegnet av Invit Arkitekter og Kosberg Arkitektkontor, står klar når tiltakene tillater det. «Bybadet i Ålesund er ikke et vanlig bade- og svømmeanlegg, det er et strategisk signalbygg som bidrar til utviklingen av sentrum både for lokalbefolkningen og for besøkende», heter det i en pressemelding.
Bygningen er koblet til sentrum via rørgater og henter overskuddsvarme fra trafostasjonen og gir kjøling tilbake, og byggingen av badet, som blant annet inneholder et 50 meters basseng, et stupetårn, to vannsklier, terapibasseng, bølgebasseng og saunaer, har ifølge prosjektleder Hans-Petter Brandal vært utfordrende:
– Det har vært teknisk krevende av flere grunner, som byggets geometri i forhold til bruk av skrå flater, tak og vegger. For eksempel er det en støpt vegg som heller 40 grader innover ved inngangspartiet. Den østre veggen krager innover samtidig som den er parallell med gaten utenfor. Å støpe vegger som skråner i to forskjellige retninger er teknisk utfordrende, både materielt og utførelsesmessig, sier Hans-Petter Brandal i Veidekke Entreprenør.
