Hedrer glemt hverdagsarkitektur

Variasjon og begrensing 

Nygård har tidligere stilt ut verket i Galleri Dropsfabrikken i hjembyen Trondheim. Til Arkitektur forklarer han hvorfor han ønsker å vise frem disse ferdighusene vi alle enten har besøkt eller vokst opp i.

Han er selv født i 1979 og husker Block Watne-katalogene med ferdighus som kom årlig.

– Det er noe med disse Block Watne-husene som handler om at de er veldig like, men også har veldig mye variasjon innenfor en svært begrenset ramme. Dette var den hverdagsarkitekturen vi alle vokste opp med, sier Nygård.

Speiler sin tid

Han mener disse husene kan sies å representere noe av det siste spor av den norske gjenreisningspolitikken etter andre verdenskrig – hvor det at alle skulle eie sin egen bolig var satt i system. 

– Vi hadde ferdighus allerede på 1800-tallet, med blant annet sveitservillaene til Christian Thams, men med Block Watne-husene og Husbankens regelverk hadde du en arkitektur som ble bestemt ideologisk i størrelse, materialitet og luksus. 

Han kommer selv fra Sørlandet hvor faren bygget Block Watne-hus til familien. Jo mer han dykket ned i tematikken, jo mer glad ble han i husene. 

– Det er interessant å se hvordan begrensningene i Husbankens lånebetingelser skapte en helt unik arkitektur. De var der av en grunn, folk sleit med høy rente og samfunnet var ikke så velstående som i dag. I så måte speiler disse husene sin tid.

Kjeller full av stein

Begrensningene for husbankhus gikk altså på areal, material- og energibruk. 

– Alle som bygde under husbanken måtte forholde seg til dette måteholdet. Det kunne ikke være for flott. Dette hang igjen til godt ut på 1990-tallet. Jeg husker at min fetter bygget full etasjehøyde i kjelleren, men måtte fylle igjen deler av den med stein for å få det godkjent. 

– Juryen til Norske Grafikeres Fond sier verket er «betimelig kritikk av, men også en refleksjon over vår boligpolitiske historie»?

– Det er selvsagt vanskelig å ikke lese det inn i en slik sammenheng. Jeg er nok mer kunstner enn aktivist, men setter pris på at juryen kommenterer verket på den måten. 

Bak åpne gardiner

Nygård beskriver arkitekturen som en hybrid av ulike uttrykk. 

– Du finner spor av av arkitekt Ove Bang (1895-1942) og hans Villa Steen fra 1937, norske stabbur og svalganger til Le Corbusiers garasje. I en epoke ble pipen dratt helt ut av bygningskroppen, inspirert av amerikanske forstadshus. 

At Block Watne-husene er norsk funksjonalisme, er en glemt del av norsk arkitekturhistorie, mener Nygård. 

– Disse husene har egentlig aldri fått noen anerkjennelse, i alle fall ikke som norsk funksjonalisme. Det finnes ett Block Watne-hus på Maihaugen, men bortsett fra det er disse husene en lite fortalt del av norsk arkitekturhistorie, sier Nygård. 

– Du velger å trykke husene dine på gardin. Hvorfor? 

– Det har med Sørlandet å gjøre. Man skulle ikke trekke dem for, men gardiner skulle man alltid ha. Da var alt fullkomment. Det var nærmest som om huset ikke var ferdig før man fikk opp gardinene, ler Nygård. 

Høstutstillingen ved Kunstnernes hus i Oslo er åpen frem til 13. oktober.