Aktuelt / Arkitektur
Hilser arkitekturopprøret velkommen
Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Aspelin Ramm, ønsker å bli utfordret av arkitektstanden. Nå stiller han til arkitekturdebatt.
Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Aspelin Ramm, ønsker å bli utfordret av arkitektstanden. Nå stiller han til arkitekturdebatt.
Førstkommende torsdag (29. april, kl. 9.00) er det duket for digital debatt i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). På tapetet står den pågående arkitekturdebatten, som kommer i lys av Arkitekturopprøret Norges formidable gjennomslag i sosiale medier og dagspresse. «Hvem har egentlig ansvaret når et nytt byggeprosjekt karakteriseres som stygt og menneskefiendtlig?» heter det i invitasjonen til Frokostdebatten.
Snakk om kvalitet
Blant debattantene er Gunnar Bøyum, administrerende direktør i Aspelin Ramm, som i dag blant annet står bak utbyggingsprosjektene Via i Vika og Landbrukskvartalet på Grønland i Oslo. Direktøren hilser arkitekturopprøret velkommen, men tar også noen forbehold:
– Vi synes jo det er kjempefint at arkitektur engasjerer. Det er bare å se til hvordan miljøkampen ble til, med sine nøkkelpersoner og deres engasjement. Vi må alle ha en ambisjon om å skape bedre byer, sier Bøyum til Arkitektnytt.
Han fortsetter:
– Samtidig snakkes det mye om det estetiske og om boliger. Det bygges veldig mye annet, spesielt av offentlige bygg, som ikke kommer like godt frem i debatten. Kvalitetsbegrepet er noe vi bør snakke mer om, for spør du boligkjøpere om hvor fornøyde de er med et nytt boligkjøp, nevner de veldig lite om fasaden, men veldig mye om planløsninger og innvendige funksjoner.
For harde mot fortiden
Bøyum mener arkitekturopprøret er «steinharde» i sin kritikk av den nære fortiden, og at landet vi lever i er bygget ut ifra andre økonomiske rammevilkår enn dem vi har i dag.
– Det er enkelt å si at mye av det som ble bygget etter krigen ikke er bra, men vi må også tørre å se det i en tidskontekst. Om hvilke betingelser og funksjoner som ligger bak arkitekturen, sier han.
– Kanskje er de klassiske byggene elsket fordi de ble bygget i god kvalitet, av velstående utbyggere? De gamle arbeiderboligene er jo i stor grad blitt borte, så det viser at man får betalt for god arkitektur, sier han.
Hvem sitt ansvar?
– Hvor stor del av skylden for den åpenbare misnøyen bør legges på utbyggernes skuldre?
– Til syvende og sist er det vi som bygger, både privat og offentlig, som har et stort ansvar for omgivelsene våre. Vi bestiller, vi velger arkitekt og vi skal ta vår del av ansvaret. I Norge er det heldigvis slik at det gjennom en byggetillatelse er mye opp til arkitekter og byggherrer å i stor grad bestemme det endelige utseende på bygninger, men det betyr også at vi må ta ansvaret for det vi bygger, hvordan det fremstår i omgivelsene og påvirker folks trivsel. Vi kan ikke stikke fra det.
Han fortsetter:
– For utbyggere handler det om penger og verdiskaping, såpass må man tørre å si, så får vi tro og håpe at det å bygge med god arkitektur kan gi en bedre økonomi for samfunnet generelt. At trekantforholdet mellom utbygger, arkitekt og det offentlige kan skape en god dynamikk. Jeg ville ikke løpt etter en løsning der Plan- og bygningsetaten skal bestemme alt, slik det er i enkelte andre land.
– Hva synes dere om at politikere som Raymond Johansen går ut i media og ønsker seg mer klassisk arkitektur?
– Det går i bunn og grunn ut på det estetiske, på en subjektiv smak, så liker du smaken til en politiker, får du kanskje stemme på vedkommende? Noen liker blå genser, andre liker rød genser.
Som utbygger mener Bøyum at å involvere flere i medvirkningen er «ubetinget positivt», og viser til gode resultater med en folkejury i utbyggingen av Tjuvholmen i hovedstaden. Han mener dog det er en viss risiko involvert i folkeavstemninger rundt nye bygg, slik det er forsøkt i Gøteborg.
Storforbruk
Aspelin Ramm omtaler han som en «storforbruker» av arkitekter, men vedgår også at arkitektenes rolle ikke alltid er enkel:
– Jeg tror arkitekter skal være kresne i valg av kunder, å få frem den kunden som er villig til å gå den ekstra mila, men det er selvsagt lett å si. Mange har ikke råd til å velge, og spesielt unge arkitekter lever nok under et visst press. Det er jo gjerne slik at det man har gjort selger best, ikke det man har på blokka fremfor seg. Samtidig er det byggherren som tar den økonomiske risikoen, sier han.
Han håper at arkitekturdebatten nå kan trigge arkitektstanden til å stille større krav til utbyggerne og det offentlige, spesielt med tanke på bærekraft, bruk av nye materialer og kvalitet over tid.
– Vi må tørre å bli utfordret og tørre å bli målt, avslutter Gunnar Bøyum, administrerende direktør i AspelinRamm.