Høye hus under lupen

Er høyhus fremtiden for Oslos byutvikling? Og er egentlig fortetting alltid bærekraftig? I dag møtte arkitektene Plan- og bygningsetaten for å diskutere ny høyhusstrategi for Oslo kommune.

Visualisering av høyhus tegnet av Snøhetta

Nærmest svevende over byen henger ballkongene på illustrasjonen av planlagte Vertikal Nydalen i Oslo. Snøhetta presenterte arbeidet med planene under frokostmøte om høyhus hos Oslo Arkitektforening tirsdag.

Foto: Snøhetta

Tirsdag morgen var det klart for høyhusdebatt hos Oslo Arkitektforening (OAF). I løpet av året kommer Oslo kommunes nye høyhusstrategi ut til høring. Det åpne møtet hos OAF denne uka ble arrangert i samarbeid med og etter initiativ fra Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo.

Målet var å få faglige innspill fra arkitektstanden for en «nyansert og kritisk samtale om høyhus». Det var en fornøyd Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i PBE, som både innledet og avsluttet møtet, mens hun under selve debatten satt lyttende på første rad.

– Det har vært et veldig fint møte. PBE setter veldig stor pris på at vi kan ha et slikt fora og møte arkitektbransjen på denne måten. Vi tar med oss de innspillene og ideene som har kommet frem og ser hvordan vi kan bruke dette i arbeidet med høyhusstrategien. Mye er der nok allerede, men det kan godt være det er ytterlige ting som kan legges inn, sier Solhaug til Arkitektnytt like etter møtet.

Lærdom fra Berlin og Nydalen

OAFs ønske for møtet var blant annet å stille spørsmålstegn ved om høyhus egentlig er en god løsning for klima og bomiljø.

– Forslag til ny høyhusstrategi lener seg på et politisk ønske om å sikre klimavennlig fortetting av byen. Er det virkelig sånn at det å bygge høyt i knutepunkter faktisk gir en klimagevinst? Og ikke minst: Gir høyhus en attraktiv by å bo og leve i – her i det kalde nord?, spurte OAF-leder Siri Jæger Brudvik retorisk da hun åpnet møtet.

Inviterte arkitekter var blant andre Jonny Klokk, arkitekt og partner i Mad, som presenterte kontorets arbeid med et høyhus i Kreuzberg, Berlin. Tonje Værdal Frydenlund, arkitekt og avdelingsleder i Snøhetta, presenterte prosjektet «Vertikal Nydalen» på Gullhaug torg i Oslo.

I tillegg til Klokk var Franziska Meisel, landskapsarkitekt i SLA, Halvor Weider Ellefsen, arkitekt og førsteamanuensis ved AHO og Synnøve Lyssand Sandberg i Skanska med i en debatt i etterkant av presentasjonene.

Inne i OAF — Det ble debatt og samtale om høyhus i Arkitektenes hus tirsdag morgen. Her f. v. Jonny Klokk, arkitekt og partner i Mad, Synnøve Lyssand Sandberg i Skanska, Franziska Meisel, landskapsarkitekt i SLA, Halvor Weider Ellefsen, arkitekt og førsteamanuensis ved AHO. Ordstyrer Hanna Hanna Dencik Petersson til høyre med ryggen til.
Foto: Oslo Arkitektforening

Ber om forutsigbar prosess

I debatten ble det vektlagt at bransjen trenger rom for både faglighet og forutsigbarhet i dialog med kommunen og PBE.

– Vi må ha en strategi der vi som arkitekter kan få bruke faget vårt til å utvikle gode løsninger, med rom for skjønn i tillegg til konkrete regler. Vi arkitekter jobber også som konsulenter for utbyggere. Vi er nødt til å kunne gi gode råd for prosessen med kommunen, og da er det viktige med forutsigbarhet rundt hva vi kan forvente oss i den andre enden, sa blant annet Klokk fra Mad.

For Sandberg i Skanska var det interessant å se at PBE under møtet forklarte at de nå prøver å være mer konkret hvor det skal legges til rette for høyhus og hvordan man skal få til dette på en stedstilpasset måte. Meisel i SLA var blant annet opptatt av hvordan arbeidet for økt biodiversitet i byene kan sikres i nye høyhusprosjekter.

– Ikke nødvendigvis bærekraftig

Ellefsen fra AHO var mer kritisk og påpekte at det må finnes veldig mange gode grunner for å få lov til på bygge høyt i Oslo. Han mente vi i dag ikke har et lovverk som sikrer kvalitet på områdenivå, og at heller ikke markedet og byggebransjen oppmuntrer til å oppnå denne kvaliteten.

– Skal vi gå i gang med å bygge høyhus, som er ekstra høye, skal man ha veldig gode argumenter. Vi kommer ikke unna krav til solvinkel og vindforhold og skal man bygge voldsomt høyt blir kravene til byggets ytelse helt enorme. Det er mange gode grunner til fortetting, men det er ingen sannhet at fortetting er en bærekraftig måte å bygge på, sa Ellefsen.

Portrett — Hanne Sophie Solhaug, avdelingsdirektør for byutvikling i PBE, var fornøyd med innspillene hun fikk fra arkitektbransjen. Nå forsetter arbeidet med høyhusstrategien i Oslo kommune. Den skal sendes ut på høring i løpet av året.
Foto: Toril Natvig

Mål om å bruke innspill

For Solhaug i PBE var alle innspillene som kom viktige. Hun likte spesielt å få innblikk i den innovasjonen som har foregått både hos Snøhetta og Mad.

– Det er arkitektene som skal jobbe ut høyhusene. Da er det viktig at vi lager et godt verktøy som fungerer både for kommunen og for bransjen. Det vi i dag ser bransjen gjør, både i Nydalen og Berlin, er kjempespennede og jeg vil understreke at vi i PBE ønsker å følge det arbeidet tett.

– Du vektlegger avslutningsvis at du er glad for at det er gemyttlig stemning på møte?

– Ja, det er mye følelser om høyhus og det blir fort en polarisert debatt, men jeg synes arrangementet i dag var uten polarisering – selv om arkitektene var åpen om deres egne meninger. Det gjør det lettere for oss å fange opp gode innspill fra bransjen.

– Hvordan vil inspill du har fått i dag konkret påvirke det videre arbeidet med høyhusstrategien?

– Vi lytter. Det er det jeg kan si i dag. I det ligger det også at vi ønsker å ta inn de innspillene som kommer – i den grad det er mulig.

Hele arrangementet fra Oslo Arkitektforening kan sees her.