Hvorfor ikke midlertidig teater på Tullinløkka?

Spørsmålet om ikke det kan bygges et midlertidig bygg for Nationaltheatret er tilbake. Mad tegnet et forslag i 2021. – Problemet er at ingen er ordentlig pådriver for forslaget vårt, sier Kurt Singstad.

Slik så Mad arkitekter i 2021 for seg et midlertidig teaterbygg på Tullinløkka. Bak skimtes toppen av det tomme, fredede Nasjonalgalleriet.

Illustrasjon: Mad arkitekter
>

Det er fullt mulig å bygge en midlertidig scene for Nationaltheatret, skrev Klassekampen onsdag. Med flere internasjonale eksempler fra blant annet London, Genève og Bern, prøver avisen å vise at det ikke er noe problem å skaffe et midlertidig og rimelig bygg som fungerer mens teaterbygget rehabiliteres. 

På ett år bygget Grand Théatre de Genéve i 2015 et midlertidig teater for 140 millioner kroner, som var i bruk i tre år. Den midlertidige scenen var så vellykket at mange i byen faktisk ville beholde den for godt, sier Aviel Cahn, daglig leder ved teateret, til avisen.

>

– Skutt ned fra ulike hold

Kunne noe slikt vært aktuelt for Nationaltheatret? Teaterets ønsker, og Statsbyggs og Rodeos planer, for rehabilitering og nybygg på Tullinløkka er blitt heftig debattert gjennom høsten.

Idéen om å bygge midlertidig er imidlertid ikke ny. I 2021 tegnet Mad arkitekter faktisk et forslag til en midlertidig scene på Tullinløkka. 

– Den idéen ble skutt ned fra litt ulike hold, forteller arkitekt og partner i Mad, Kurt Singstad.

Mad har lenge jobbet med Tullinløkka, og tegnet blant annet Juridisk fakultet som ligger ved plassen.

– Vi tenkte at idéen om et midlertidig teater der hørte hjemme i diskusjonen om hva teateret skal gjøre når de må stenge for å pusse opp.

– På midlertidige bygg er det gjerne fasaden som gjør at de ikke blir noe fine. Med en duk som ble spent opp litt som en teatergardin, tenkte vi det kunne være en fin måte å kommunisere et paviljongbygg som kunne være både vakkert, rimelig og oppfylle kravene man trenger, sier Singstad.

Illustrasjon: Mad arkitekter

Slik kunne den midlertidige scenen vært bygd opp.

Illustrasjon: Mad arkitekter

Det beste det godes verste fiende

Et midlertidig teater trenger ikke være en stygg kasse, men kan være både vakkert og ha miljøambisjoner, mener Singstad.

Mad kontaktet teateret, som allerede hadde gjort seg noen vurderinger om hva som skulle til om de skulle ha en midlertidig løsning, og bidro med tall og diagrammer.

– Men vi så at teateret ikke så seg tjent med dette som et spor de ville fronte. Vi opplevd vel at det beste ble det godes verste fiende. De hadde ambisjoner som gikk i en annen retning, forteller arkitekten.

Rodeos forslag til delvis underjordisk teater på Tullinløkka.

Illustrasjon: Rodeo arkitekter/Statsbygg

Steile fronter

Etter å ha jobbet mye med området mener Singstad det er opplagt at Tullinløkka burde bli en universitetshage, et grønt areal tilgjengelig for omgivelsene rundt. I forslaget Rodeo har tegnet for underjordisk teater er det forsvinnende lite park det er igjen på plassen, påpeker Singstad.

– Problemet er at ingen er ordentlig pådriver for forslaget vårt. Det er en diskusjon med steile fronter og sterke meninger.

Et annet problem synes å være at teateret ikke ser seg tjent med noen midlertidig løsning. En høyst nødvendig rehabilitering av den gamle teaterbygningen vil gjøre at de mister flere biscener – og derfor trenger mer plass permanent.

Derfor foretrekker de den underjordiske Tullinløkka-løsningen, som gir dem begge deler, både et midlertidig hjem, og flere permanente scener.

I torsdagens Klassekampen sier også teatersjef Kristian Seltun at reguleringsrisikoen er så stor at de sannsynligvis ikke ville fått lov til å sette opp et midlertidig teaterbygg på Tullinløkka.

– De har noen langsiktige og veldig åpenbart krevende mål, som mange anser som veldig urealistiske. Det er en vanskelig posisjon de har inntatt der, sier Singstad.

Slik ser Tullinløkka ut i dag, sett fra taket på Kristian Augusts gate 13. Plasseringen Mad foreslår vil først og fremst gå ut over et stort parkeringsareal som ikke burde være der i det hele tatt, mener Singstad.

– Videre ser vi at også i dag er over halvparten av arealet på Tullinløkka asfaltert areal, og dagens parkløsning er bare en grønt-rabatt i all asfalten.

Foto: Kurt Singstad
Portrett av Kurt Singstad, svart hvitt. Foto.

Kurt Singstad er arkitekt og partner i Mad.

Foto: Kjersti Hembre

Teatergardinfasade

Men hvis vi likevel skal underholde tanken om hvordan et midlertid teaterbygg på Tullinløkka kunne blitt – hva er fordelene?

– I Klassekampen-artikkelen kommer det tydelig fram at det er fullt mulig å få til bra ting med beskjedne budsjetter sammenlignet med det man hører slengt hit og dit for Nationaltheatret.

Det er fullt mulig å bygge demonterbart og flyttbart, påpeker Singstad, som også foreslo å bygge med gjenbruksmaterialer. 

– På midlertidige bygg er det gjerne fasaden som gjør at de ikke blir noe fine. Med en duk som ble spent opp litt som en teatergardin, tenkte vi det kunne være en fin måte å kommunisere et paviljongbygg som kunne være både vakkert, rimelig og oppfylle kravene man trenger.

Forslaget var kun en skisse, og man ville selvfølgelig hatt tekniske utfordringer, påpeker Singstad.

– Men vi forholdt oss til data vi fikk fra teateret selv, så helt på ville veier kan vi jo ikke ha vært.

>
>
>