– Iver Jåks hadde snudd seg i grava

Det er vanskelig å skille kunst fra arkitektur i bygget til De Samiske Samlinger i Karasjok fra 1972. Nå skal bygget rives til fordel for et nybygg.

 

Iver Jåks laget betongrelieffet «Gudenes Dans» til det samiske museumsanlegget, og det regnes for å være et av hans hovedverk. Nå skal bygningen som huser verket rives.

Foto: Liv Engholm / RiddoDuottarMuseat
>

Stiftelsen RiddoDuoattarMuseat (RDM) har siden 2007 fungert som en konsolidering av fem samiske kunst-institusjoner, og har hovedsete i Karasjok, i et bygg reist i 1972.

Bygningen med navn Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD) ble i sin tid tegnet av Vidar Corn Jessen og Magdalena Eide Jessen, og var det første samiske museum i Norge. Museet har spilt en sentral politisk rolle både for kulturell bevisstgjøring og som fysisk samlingssted.

Nå har Sametinget besluttet å rive bygget, på tross av Statsbyggs innstilling om å beholde og vedlikeholde bygningen.

Rivningsvedtaket får flere til å steile, blant annet en gruppe samiske kunstnere som kaller rivingen en «samisk kulturhistorisk skandale» i et felles leserinnlegg publisert i avisen Ságat i begynnelsen av mars.

>

Oppvokst rundt betongrelieffet til Jåks 

Kirsten Ravna Østby har tidligere jobbet på Sametinget og er oppvokst i Karasjok. Hun mener bygget er av stor betydning for lokalsamfunnet – men også for den samiske historien generelt.

– Det har brent seg fast i bevisstheten dette kunstverket til Iver Jåks, på veggen ved foajeen. Der hadde man runde bord og arrangementer og basarer. Og at vi var rundt og lekte, forteller hun.

Museumsbygget ble utsmykket av den samiske kunstneren Iver Jåks (1932-2007), med det omfattende betongrelieffet Gudenes dans (1972), som Østby forteller om.

– Alle materialene som er brukt: dørene, veggene, trappa ned, messingen som er brukt er resultat av et samspill mellom arkitektene og Iver Jåks. Ved å rive bygget tar du jo kunsten ut av sin kontekst, hele historien forsvinner, sier Østby.  

Det er kontrastfullt, påpeker Østby, når man snakker om å ta vare på naturen og rive bygninger i samme åndedrag.  

– På den ene sida så kjemper vi mot vindkraftutbygging og vil ta vare på naturen, også sier vi ja til riving for å hente ut nye jomfruelige ressurser? Det går stikk i strid med tankene til generasjonen over oss, mine foreldre. De ville jo aldri revet et bygg som står, de ville tenkt «hva kan vi bruke?» 

– Jeg kan ikke forstå at man vil rive. Ikke i mitt hode er det samisk tenkning, legger hun til. 

Fra åpningen av Joar Nangos utstilling Girjegumpi under arkitekturbiennalen i Venezia 2023. Foto.

Joar Nango stilte ut i den nordiske paviljongen under Veneziabiennalen i 2023. Utstillingen Girjegumpi er resultatet av Nangos mangeårig innsamling av bøker og materialet om samisk arkitektur.

Foto: Federico Sutera

Hadde snudd seg i grava 

Graden av kunst og bygg som flyter inn og over i hverandre i tilfellet RDM-bygget i Karasjok, er også det som får Joar Nango ti å reagere.

Han er arkitekt og kunstner, har vist arbeid på den store tyske utstillingen Documenta 17 og har stilt ut i den nordiske paviljongen i Venezia under forrige arkitekturbiennale.

Nå er Nango en av de tre stemmene som er avsender i det omtalte leserinnlegget i Ságat. 

– Jeg er sjokkert. Det kom så brått på. Det er sånne avgjørelser som media ikke skriver om, sier han. 

– Vi i media er litt sent på ballen, ja? 

– Ja, og hvordan skal man forholde seg til det? 

Som arkitekt har Nango vært særlig interessert i hvordan man bygger for et marginalt og utsatt fellesskap som det samiske, og omtaler RDM-bygget i Karasjok som blant de viktigste kulturhistoriske monumentene de har i Sápmi.

– Dette er det første samiskeide kulturbygget designa med samene som øyemed, forteller han. Initiativet kom nok allerede før krigen, på 1930-tallet. Det var lenge diskusjoner og forsøk på å mobilisere for et samisk kunstmuseum. Det var dette som ble resultatet, fortsetter Nango.  

Denne historien er de fleste klar over, vil han tro, men så er det også andre dimensjoner som gjør bygget spesielt. 

– Det er jo et Gesamtkunstwerk. Måten kunst og arkitektur møter hverandre og går opp i en større enhet er helt unikt. Iver Jåks var involvert i prosessen fra dag én. Det er et forbilledlig eksempel på hvordan samisk arkitektur kan skapes med større nærhet mellom samfunn og design. Dette er kanskje vårt vakreste samiske bygg, mener Nango.

– Så er det også helt klart at bygget trenger en god del vedlikehold for å fortsatt fungere til sin bruk? 

– Det er klart at det er ikke noen svart-hvitt-sak, dette. Det er klart at jeg stiller meg bak en utvidelse og forbedring av utstillingsarealene. Men dersom det har vært uenighet om rive-beslutningen innad på Sametinget, så vet jeg ikke helt hvordan det har kommet til uttrykk eller vært oppe til diskusjon. 

– I samisk tradisjon tar vi vare på ting og reparerer. Det er veldig rart at denne tradisjonen ikke blir en bærebjelke i et prosjekt som dette, fortsetter han og avslutter kontant:  

– Iver Jåks hadde snudd seg i grava.

Toget er gått 

Leder for stiftelsen som eier kunstsamlingen og bygget, Tore-Jan Gjerpe, ble konstituert som leder etter at prosessen var ferdig og kan ikke uttale seg om beslutningen.  

– Diskusjonen om rivning eller ikke, har pågått i mange år. Så besluttet Sametingets plenum at bygget bør rives og i departementet bestillingsbrev til Statsbygg i juni 2023 fremkommer den endelig beslutning om rivning, forteller Gjerpe. 

Han er kritisk til fremstillingen om at vedtaket er fattet bak lukkede dører:

– Jeg mener det er helt feil å hevde at det har vært en lukket prosess. Det har vært en helt åpen prosess, og Statsbygg og mange andre har gjort en veldig grundig jobb, forteller han.  

– Vi anser derfor debatten om rivning eller ikke, som avsluttet og vil ikke gå inn den diskusjonen som folk fremmer nå. Vedtaket er gjort. Vi forholder oss til det, fortsetter Gjerpe. 

– Dere har fått deres egen Y-blokka-diskusjon oppe i nord? 

– Ja, det kan du godt si, men det spiller ingen rolle hva jeg personlig tenker om saken. Nå er avgjørelsen tatt og så må vi gå videre. 

– Er det et gap mellom fine visjoner og hva som er praktisk? 

– Det kan kanskje være det, men mitt primære budskap er at toget er gått. Vi kan ikke se at det lenger finnes noen mulighet til å reversere denne prosessen.

SVD-bygget i Karasjok, ble tegnet av Vidar Corn Jessen og Magdalena Eide Jessen i 1972.

Foto: Statsbygg (faksimile)

Vedtatt av 37 mot 2 

Maja Kristine Jåma er medlem av Sametingsrådet, og representerer partiet Norske Samers Riksforbund (NSR). Det er hun som uttaler seg på vegne av Sametinget i rivesaken. Jåma viser til saksbehandlingen i Sametingets plenum den 15. juni 2022, når vi spør om hvorfor beslutningen falt på å rive fremfor å vedlikeholde og bygge tilbygg? 

– Sametinget går inn for konsept 2 med tilbygg og legger vekt på at RiddoDuottarMuseat i Karasjok skal ha et bygg som gjør dem i stand til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag i fremtida. Bygget må gi gode rammer, utviklingsmuligheter og fleksibilitet i arbeidet fremover, forteller sametingsråden.  

Hun forteller videre at rivningen ble vedtatt av et overveldende flertall, med 37 mot 2 stemmer.  

– Sametinget er innforstått med at dagens museumsbygg har arkitektoniske, kunstneriske og samfunnsmessige verneverdier. Sametinget registrerer på en annen side at bygget har store mangler, et betydelig vedlikeholdsetterslep og et inneklima som det knytter seg stor usikkerhet til med hensyn til muligheten til oppgradering og istandsetting innenfor tekniske og økonomiske rammer, fortsetter hun.  

Statsbygg har vurdert at bygget er egnet for rehabilitering, og at foreslåtte tiltak i nullalternativet i kombinasjon med tilbygg vil gi tilfredsstillende standard og et museumsbygg som er egnet til formålet. Rehabilitering ville innebåret betydelige utskiftinger av tekniske anlegg, bygningsdeler og interiør grunnet dårlig tilstand.

– Å gå imot Statsbygg sin innstilling om å beholde og vedlikeholde er ikke så vanlig. Hva er det Statsbygg ikke forsto i sine utredninger? 

– Statsbygg sin konseptutredning viste at både konseptet 1B fullt tilbygg og 2 nybygg er gode alternativer. Sametinget gjør videre selvstendige vurderinger og har flere hensyn å ivareta. Sametinget har blant annet ansvar for samiske museer og skal sikre god formidling og forvaltning av vår samiske kulturarv og kulturarvgjenstander. Vi er også opptatt av å tilrettelegge for gode arbeidsforhold for museets ansatte, og lytte til museet ønsker og behov, sier Jåma.

Maja Kristine Jama

Maja Kristine Jåma er medlem av Sametingsrådet, og representerer partiet Norske Samers Riksforbund (NSR).

Foto: Árvu/Sametinget

På befaring

Før forslag til innstilling ble landet, gjennomførte både Sametingsrådet og Nærings- og kulturkomiteen egne befaringer. 

– For Sametinget er det også sentralt at museemssidaen må settes istand til å kunne imot 740 gjenstander fra Norsk Folkemuseum som en del av Bååstede-prosjektet, samt forvalte de rundt 1400 kunstverkene som står på lagret i kunstmagasinet nå på en forsvarlig måte. Og kunne ta imot mer i fremtiden, forteller hun.  

– Flere reagerer på at det har tatt så lang tid før prosessen har fått oppmerksomhet. Når de først har blitt klar over situasjonen er beslutningen allerede tatt, og "toget er gått"?

– Jeg kan ikke forklare medias prioriteringer og mediedekning av saken da det har vært åpenhet om vurderingene hele veien.

Jåma forklarer at Sametingsrådet har drevet markedsføring av saken før komite- og plenumsbehandling, hatt det på møteagendaen med regjeringen og løftet behovet for nytt museumsbygg og samisk kunstmuseum i Karasjok i mange relevante sammenhenger. Sakspapirene er tilgjengelige, og behandlingene og debattene er åpne for både fysisk og digital tilstedeværelse.  

– Hvordan stiller Sametinget seg til kritikken om at beslutningen om å rive går på akkord med samiske grunnverdier om å ta vare på ressurser og gjenbruke det man kan, som også er sentrale budskap formidlet i kunstsamlingen? 

– Jeg kan forstå kritikken, sier Jåma og legger til: 

– Men det er ikke tilfredsstillende å vite at våre kulturarvgjenstander brytes ned i bygg som ikke har oppfyller dagens krav. I tradisjonell samisk byggeskikk er gammene bygget med naturlige materialer slik at de etter hvert forsvinner i jorda. Men en slik forvaltning vil ikke gagne målet om å sikre samiske kulturarvgjenstander for fremtiden. Blant annet stiller gievrieh, samiske trommer, store krav til oppbevaring og luftfuktighet. 

– Kulturminneavdelingen på Sametinget har ikke har vært enig underveis i prosessen. Stemmer det? 

– Sametingets kulturminneavdeling har vurdert verdiene i et særlig bygningsvernsperspektiv, og konkluderer i kulturminnefaglig vurdering om museumsbygningen De samiske samlinger at bygningen bør bevares. Denne vurderingen var en del av grunnlaget som er grundig vurdert, gjort tilgjengelig for beslutningstakere og ligger vedlagt saken.

>
>
>